Sylte, gløgg og pepperkaker er en selvsagt del av norsk julemat. Men mange av ingrediensene har røtter fra fjerne strøk.

Hvordan ble disse fremmede smakene en del av den norske juletradisjonen?

− Jeg tror det henger sammen med at det kan være litt eksotisk, litt uvant. Det man ikke hadde til daglig brukte man til å markere en høytid, sier Herleik Baklid til forskning.no. Han har forsket på norske høytidstradisjoner ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Dadler og fiken

Og jula er den aller mest tradisjonsrike høytiden vi har i Norge, ifølge forskeren.

Flere frukter fra fjerne strøk er også en selvfølgelig del av norske julemattradisjoner. Bare tenk på dadler, fiken, appelsiner og klementiner.

Allikevel tok det nok flere hundre år fra disse krydderne og fruktene kom nordover til de havnet på tallerkenen til nordmenn flest.

Det kommer vi tilbake til.

Vikinger tok med krydder hjem

Men først må vi tilbake i tid. For når dukket egentlig disse ingrediensene opp i Norge?

Vikingene hadde med krydder hjem fra tokt. Det viser skriftlige kilder, forteller Charlotte Sletten Bjorå til forskning.no. Hun forsker på hvordan planter er i slekt med hverandre ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Men hun har ikke funnet ut hvilke krydder det er snakk om.

Korstog ga krydderboom

Det var uansett først under korstogene i middelalderen at krydder fra Østen virkelig slo an i Europa.

Silkeveien fra Asia hadde allerede gitt folk i Midtøsten tilgang på Østens krydder i mange hundre år. Så da kristne, vesteuropeiske riddere invaderte muslimske riker i Midtøsten, tok de også med seg krydder hjem.

De nye smakene ble populære og fant også veien nordover.

Dronningen etterlot seg nellikspiker

For nellik, kanel og ingefær og pepper dukker opp i skriftlige fortellinger fra 1300-tallet, ifølge Bjorå.

Biskopen i Bergen skriver om ingefær i et brev til en biskop på Island. Han råder kollegaen til å bruke krydderet til å lindre forkjølelsen sin.

Mens nellik opptrer i en fortelling om dronning Blanca av Sverige og Norge. Hun etterlot nesten en kilo nellikspiker da hun døde 1363. Dette var en dyrebar arv.

− De brukte nok nellik mer til ritualer og religiøse seremonier og ikke i mat, sier hun Bjorå.

Spor av fiken i magen til middelalderkvinne

Samtidig brukte nordmenn kanel i maten. Det finnes nemlig flere oppskrifter fra denne tiden med dette krydderet, som opprinnelig stammer fra Sri Lanka.

Noen spiste også fiken allerede i middelalderen. Det avslørte mageinnholdet til en ung kvinne som ble gravlagt i Oslo på denne tiden.

Les mer om denne utgravingen på Kulturminnebloggen: Det smaker middelalder av julematen.

Hermet etter svensk gløggtradisjon

Men når ble disse eksklusive varene en del av den norske juletradisjonen?

Det skjedde trolig ikke før mot slutten av 1800-tallet, ifølge Herleik Baklid ved Universitetet i Sørøst-Norge.

På Prestegården i Hobøl, i indre Østfold, ble det servert fiken i jula rundt 1870. Ifølge de skriftlige kildene hadde de også fått tak i krydder, uten at det står spesifisert hvilke det er snakk om.

Svenskene begynte å drikke gløgg til jul rundt slutten av 1800-tallet. Nordmenn fulgte trolig hakk i hæl.

Småkaker var heller ikke vanlig å lage i jula før nå.

Det kan du lese mer om i denne saken: Hvor mye har den norske julen forandret seg på 200 år?

Noen kan ha begynt tidligere

Velstående folk kan likevel ha brukt flere av disse krydderne og fruktene i julematen tidligere. Rett og slett fordi det var eksklusive varer folk gjerne sparte til store anledninger. Det tror Charlotte Sletten Bjorå ved Naturhistorisk museum.

Samtidig gir hun Baklid rett i at juletradisjonene våre er relativt nye.

− Det har jo noe med velstand å gjøre. Vi var en gjeng fattige bønder, som ikke hadde tilgang på kanel og dadler, sier Bjorå.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no