– Falske nyheter er ikke noe nytt. Det har eksistert i tusenvis av år, sier Petter Bae Brandzæg, professor ved Institutt for medier og kommunikasjon på UiO.

Det var først da Donald Trump entret den politiske scenen i USA i 2016 at vi fikk begrepet falske nyheter slik vi kjenner det i dag.

– En falsk nyhet som spres i USA, kan være i Norge noen sekunder etterpå. Alt går utrolig raskt i dag, og med den hastigheten er det vanskelig for både journalister og deg og meg å kvalitetssikre innholdet, sier Brandtzæg.

Sammen med Ståle Grut, journalist i NRK Beta, gjestet han nylig Universitetsplassen LIVE om falske nyheter.

Deler innhold ukritisk

Falske nyheter kan være artikler fra useriøse nettsteder, kommentarer på Facebook eller tvitringer fra falske kontoer. Problemet oppstår når innholdet ukritisk deles videre. Det kan være vanskelig å avsløre avsenderen. Målet er å skape kaos.

– Ofte kan motivasjonen være økonomisk vinning. Man driver trafikk med falske nyheter og får annonseinntekter. Når det spres på Facebook, gjerne i grupper som er såkalte ekkokamre, er det ofte politisk vinning bak, for eksempel å diskreditere grupper i samfunnet, som innvandrere, sier Brandtzæg.

Ståle Grut har fulgt feltet over lang tid og ser et klart behov for mer digital kildekritikk.

– Hvis noe fanger interessen din på nettet, burde du granske det kritisk, sier han.

Plattformene tar ikke ansvar

De fleste møter på falske nyheter i sosiale medier, som Facebook, Twitter eller Whatsapp. Sensasjonelt innhold som ikke har rot i virkeligheten, er spesielt godt egnet til å spre seg her, forteller Grut.

– Plattformene har fått kritikk, fordi de er designet sånn at det mest outrerte innholdet er det som går best, sier han.

Facebook, den største mediekanalen i dag, har i utgangspunktet ingen redaktør. Når de får kritikk for innholdet som deles, unnskylder de seg med at de bare er en plattform.

Twitter har derimot gjort endringer den siste tiden, ved blant annet å merke tvitringer fra Donald Trump som oppfordrer til vold.

– Man kan spekulere i hvorfor Facebook ikke gjør det samme. Men det man så med Twitter var at aksjekursen gikk ned etter de merket Trumps tweets, sier Brandtzæg, som tror det er vanskelig å «ta» gigantene.

Vil aldri bli kvitt fake news

Medieforskeren tror Norge er mindre utsatt for påvirkning, blant annet fordi vi har høy grad av pressefrihet, tillit til de etablerte mediene og høy utdanning. Men vi er ikke unntatt.

– I Norge er vi veldig aktive på sosiale medier, så vi blir mye eksponert for falske nyheter. Men vi er et lite og gjennomsiktig land, så mye blir raskt avslørt. Problemet er at vi blir lurt på mer og mer sofistikerte måter. Det er lett å manipulere innhold. Så er du på farten, og leser på liten skjerm på vei inn på bussen, er det fort å la seg lure, sier han.

Selv om falske nyheter vanskelig kan nedkjempes, er det verdt å bruke tid på å dobbeltsjekke informasjonen man får servert, mener Ståle Grut.

– Journalister finner mange gode historier på nett og gjør historier på det, men det er på tide å se internett som et minefelt hvor hvert feilsteg kan få store konsekvenser. Man er nødt til å bruke litt mer tid enn sosiale medier har lagt opp til at man skal gjøre og sjekke hvem som står bak det man leser, sier han.

Hør hele samtalen mellom Petter Brandtzæg, Ståle Grut og programleder Hedda Ovidia Stølen i episoden Fake news: Løgn og bedrag i sosiale medier.

Du kan også se video av sendingen:

Om Universitetsplassen LIVE

Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her møtes både unge og erfarne forskere for å snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Vi trenger alternativer til antibiotika. Nå har forskerne kanskje en kandidat

• 

  Annette (26) visste ikke at hun hadde ADHD: – Jeg ble ofte oppfattet som en sjefete sladrehank

• 

  Slik kan den omstridte skjermen bidra til praktisk læring i skolen

• 

  Ny metode testa på mus: Nytt håp for immun­terapi mot prostatakreft

• 

  Morkaken er ditt aller viktigste organ

• 

  Forskere ville lære studentene om klima og politikk. Da fant de opp et nytt spill

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.