– Kritisk vinkling på makt og samfunn er selve kjernen i det journalistiske oppdraget. Så på dette området kan vi si at det står skralt til i lokale og regionale medier, sier forsker. (Illustrasjonsfoto: Viktoria Novokhatska/ Shutterstock / NTB scanpix)
Lokale medier er lite kritiske og skriver mest om sport
Lokale og regionale medier i Norge skriver mest om sport og minst om innvandring, miljø og klima. Halvparten av sakene har bare én kilde.
Hver femte artikkel i lokale og regionale medier handler om sport. På andreplass ligger politikk, som er tema for 12 prosent av artiklene. Innvandring tar jumboplassen med bare 0,5 prosent.
Det viser en ny undersøkelse om lokal journalistikk som er utført av førsteamanuensis Birgit Røe Mathisen og kolleger på journalistutdanninga ved Nord universitet. Studien er støttet av stiftelsen Fritt Ord.
Forskerne har tatt for seg 6574 saker publisert i regionale og lokale medier i Norge i en konstruert uke i 2017. Det vil si at forskerne satte sammen en uke av alle ukedager fra mandag til lørdag, spredt utover året. Sakene er hentet fra både nett, papir, radio og TV.
Førsteamanuensis Birgit Røe Mathisen har undersøkt innholdet i lokale og regionale medier i Norge. (Foto: Svein-Arnt Erisksen)
Lite kritikk av makten
Mens lokalfotballen får fyldig dekning, er kritisk journalistikk i stor grad mangelvare.
– Kritisk vinkling på makt og samfunn er selve kjernen i det journalistiske oppdraget. Så på dette området kan vi si at det står skralt til i lokale og regionale medier, sier Mathisen.
Hun mener likevel at lokalmediene spiller en viktig rolle i samfunnet:
– Selvsagt er kritisk journalistikk en viktig del av medienes demokratiske oppgave. Samtidig handler lokaljournalistikkens samfunnsrolle om mer enn kritisk journalistikk. Nøytral informasjon om saker som skal opp til politisk behandling, har også demokratisk verdi.
Mathisen fremhever også lokalmedienes betydning som minnebank og kollektiv hukommelse for et lokalsamfunn.
– Det handler om å skape tilhørighet, fellesskap og identitet, noe som har betydning i et demokratisk perspektiv. Vi engasjerer oss lettere og deltar mer når vi føler oss som en del av samfunnet, enn når tilhørigheten er svak, sier hun.
Lokalmediene er nokså ensporete når de velger hvem de skal intervjue. Hver femte kilde er leder i privat eller offentlig sektor, 18 prosent er sportsutøvere eller trenere – og 68 prosent er menn.
Hvem er det så som ikke blir intervjuet i lokalmediene?
Unge og eldre slipper i liten grad til. 90 prosent av de som intervjues, er mellom 20 og 70 år. Det er også få kilder som ikke er etnisk norske. Tillitsvalgte i fagforeninger er sjelden vare, og representanter for tros- og livssynssamfunn kommer knapt til orde i det hele tatt.
I halvparten av sakene forskerne analyserte, brukes bare én kilde. Men det er forskjeller mellom mediene.
NRKs distriktskontorer brukte bare én kilde i 37 prosent av sakene. Lokalaviser som bare kommer ut én eller noen få dager i uken, hadde bare én kilde i 53 prosent av oppslagene sine.
– Vi fant interessante forskjeller mellom de ulike medietypene. De største redaksjonene har mest kritisk journalistikk og flest saker med flere kilder. Samtidig har de minste avisene og NRK størst bredde i kildeutvalget, sier Mathisen.
Annonse
– Det er også de minste avisene og NRK som bruker mest plass på politiske saker. Det at vi har en variert mediestruktur i Norge – en flora av ulike typer medier med ulikt innhold, ulik stil og ulike prioriteringer – gir oss et mangfold vi ikke ville fått uten, sier hun.
Referanse:
Mathisen, B.R. m.fl: Blindsoner og mangfold – det lokale medielandskapet i Norge. (2018)
