De tilsynelatende uendelige mengdene med tekstmeldinger som sendes til sms-baserte tv-programmer handler ikke overraskende mye om folks hverdagsliv, og deres meninger.

- Folk sender meldinger om veldig mye forskjellig, og temaene varierer fra program til program. Du finner nesten alt. En del meldinger handler om konkrete saker, og meninger folk har. Så finner du en del ytringer fra privatsfæren, av typen “glad i deg”, etterfulgt av navnet med en hilsen, sier medieforsker Espen Ytreberg ved Universitetet i Oslo.

Hvordan går det?

En andel av meldingene er også det man trygt kan kalle innholdsløs småprat, men ifølge Ytreberg kan også denne formen for ytringer ha en funksjon i sms-tv-settingen.

- En stor gruppe meldinger er det vi kaller sosiale, av typen “hei, hvordan går det med alle der ute?” Vi kaller dette kommunikasjon som samvær. Selve formen er poenget. Mye av kommunikasjonen går med til at man viser at man vil kommunisere og skape et fellesskap, forklarer Ytreberg.

Følelsesutbrudd

- Blir ikke dette en veldig overflatisk måte å snakke med andre på?

- Mye av det som skrives vil mange kalle overflatisk, men slette ikke alt havner i den kategorien. Sterke meningsytringer og følelsesutbrudd forekommer, sier Ytreberg.

- Og i et program som mess TV hender det at man diskuterer tradisjonelle politiske emner, kvinnefrigjøring for eksempel. Ellers kan det dreie seg om hverdagslivet til den enkelte, eller man setter i gang leker og tull og tøys, fortsetter medieforskeren.

Sosiale nettverk

Som en følge av enkelte programmer opprettes uformelle sosiale nettverk, der mange av de samme sms-bidragsyterne ser sendingene gang på gang og utvikler en slags form for fellesskap gjennom mediet.

- Mange vil ha zappet innom et sms-basert konsept og synes det er litt rart. Andre sender bare en melding eller to en sjelden gang, mens andre igjen blir faste brukere, sier Ytreberg.

- Det utvikler seg sosiale miljøer og grupper miljøer i og rundt medietilbudene, slik som blant bloggerne på nettet og på chatte-kanaler. Det er en del felles trekk med slike miljøer og sms-tv-deltakerne. Men vi har så langt ikke sett noen tegn til utstrakt kontakt og møter ansikt til ansikt mellom de som bruker sms-tv jevnlig, slik tilfellet kan være med nettet, sier Ytreberg.

Tv-selskapenes inntekter

- Det kan noen ganger virke som om programlederne prøver å skape ekstra fart i sms-praten, og dermed også tv-selskapenes inntekter?

- De økonomiske motivene er grunnleggende for sms-baserte programmer. I en forstand er alle forsøk på å “trigge” meldinger preget av dette, men det trenger ikke per definisjon å være et problem at folk oppildnes til å sende meldinger, sier Ytreberg.

- Det er bare å trekke en parallell til kommersiell tv. Der er det jo slik at man skal få folk til å sitte og se programmer for at de skal få med seg reklamen som gir kanalen inntekter. Det er ikke noe særegent for for sms-tv at økonomiske motiver ligger i bunn, sier medieforsker Espen Ytreberg.