Du ser det i aktualitetsprogrammer som Tabloid på TV 2, seerne inviteres til å sende inn sin mening om et tema per sms.

Og i de gjennomførte sms-baserte programkonseptene som mess TV på TVNORGE, går en strøm av meldinger i en kolonne som opptar langt større plass av skjermen. Meldingene driver selve programmet.

Så blir spørsmålet: Representerer fenomenet en videreutvikling og en styrke for debatter, eller er de små tekstmeldingene bare forstyrrende, ordforsøpling i det offentlige rom, der tv-selskapene tjener gode penger på brukerne?

Lavere terskel

- Våre undersøkelser viser at sms-tv potensielt kan ha en reell betydning som debattarena i det offentlige rom. Terskelen er mye lavere for å delta via sms enn i en andre debattformer. Det er dessuten en enkel og praktisk kommunikasjonsform for de som deltar, sier medieforsker Espen Ytreberg ved Universitetet i Oslo til forskning.no.

Ytreberg leder et stort prosjekt som forsker på mange områder som har å gjøre med publikums deltakelse og teknologien i medier.

I et av prosjektene, som utføres ved Institutt for medier og kommunikasjon, studerer Ytreberg og andre forskere fenomenet sms-tv.

Bruke eget språk

- Undersøkelser har vist at de tradisjonelle formatene for politisk debatt oppleves som veldig fjernt for svært mange seere. Jeg tror det har å gjøre med måten man snakker og oppfører seg på i slike sammenhenger. Via sms kan folk bruke sitt eget språk, og selv om meldingene blir korte, så kan de være sterke, klare og konkrete når de kommer på skjermen, sier Ytreberg.

Både intervjuer med brukerne av sms-tv, programprodusenter, samt analyser av de sms-baserte programmene, blir benyttet slik at forskerne skal få økt forståelse og kunnskap rundt fenomenet.

Hvem får slippe til?

- Potensialet for sms-tv som debattforum ligger der allerede, men det blir et spørsmål om hvem og hvor mange som slipper til, hvordan dette kan løses best mulig og hvordan retningslinjene skal være.

- Moderatoren, personen som siler meldingene, sitter i en maktposisjon, en nøkkelrolle, sier Ytreberg.

- Kriteriene for hva som skal siles er foreløpig lite formaliserte, de er temmelig uformelle. Det blir dermed et viktig spørsmål hvordan denne rollen forvaltes. Det skal vi se nærmere på, sier Ytreberg.

Siden tv-selskapene satser på sms, trenger man ikke være spesielt markedsøkonomisk rettet for å skjønne at denne typen programkonsepter gir betydelige inntekter rett i kassa.

Penger i kassa

- Grunnen til at tv-kanalene satser så stort på sms, og ikke på e-post og utbygging av nye webløsninger i kommunikasjonen med seerne, ligger åpenbart at det er vanskeligere å tjene penger her. Sms er mye enklere, sier Ytreberg.

- Det hersker ingen tvil om at sms-tv er blitt en viktig inntektskilde, som medieindustrien vil basere seg på som ett av flere økonomisk fundament, forsetter medieforskeren.

Etisk forsvarlig?

- Er det etisk forsvarlig at selskapene tar seg godt betalt for at folk skal ytre seg på denne måten?

- Det er ganske opplagt at etisk problematikk kommer inn i bildet når det gjelder storbrukerne, og at de kan blakke seg på sms-tv. Særlig i forhold til programmer som vil bidra til en offentlig debatt blir terskelen for å være med viktig, sier Ytreberg.

- Da har penger betydning, og skal man være et offentlig forum, må man bestrebe seg på å ikke stenge folk ute eller blakke dem med høye kostnader, fortsetter medieforskeren.

- Dette er et dilemma for kringkasterne. På den ene siden tjener de penger, på den andre siden får de negative reaksjoner, og det etiske aspektet ved at de frister enkelte til å blakke seg helt. Jeg tror kringkasterne ser problemet selv, men det vil ikke nødvendigvis føre til lavere priser for å sende meldinger, sier Ytreberg.

Avkrefter sms-myte

Når folks rolle utvikles fra å være et passivt tv-publikum, til å bli aktive deltakere, oppstår en interaktivitet som ifølge Ytreberg vil vedvare.

- Vi har funnet at sms-tv representerer et viktig skifte innen den tradisjonelle medieindustri, og at det er snakk om en varig endring i forhold til interaktivitet. Det er et mindretall av befolkningen som deltar, men det er et betydelig mindretall.

For Ytreberg, og resten av forskerteamet som undersøker sms-tv, kan avkrefte myten om at bare liten gjeng isolerte, nerdete stakkarer blakker seg med en million sms på denne typen tv-konsepter.

- Gruppen av de som sender inn meldinger og deltar er mye bredere sammensatt enn som så. Man tror det bare er fjortiser, men det er det ikke. Vi ser en overvekt av yngre. Bruken av sms følger samme mønster som mobilbruk, med de unge som de mest intensive. Men sms sprer seg også oppover i aldersgruppene, sier Ytreberg.

Danseband-jukeboks

Et nærmere blikk på sms-tv viser at fenomenet i stor grad appellerer til ungdom. Men det finnes også en annen kategori, som i stor grad retter seg mot et bredt voksent publikum.

Aktualitets- og debattprogrammene med gjester i studio og debatter er en gruppe. En annen som Ytreberg finner svært interessant er de helt sms-baserte musikkprogrammene.

- Danseband-jukeboksen til NRK er blant de mest sette, og her sitter ikke fjortisene og sender inn meldinger. Det er snakk om voksne folk som kommuniserer med hverandre, sender hilsener og kjærlighetserklæringer, sier Ytreberg.