- Når de profesjonelle eierne overtar avisene, skjer det en forandring av redaktørrollen, sier førsteamanuensis Johann Roppen.

- Ikke bare forsvinner lokaltilknytningen, men på grunn av redaktørens nye administrative oppgaver blir det mindre tid til journalistikken.

Eierkonsentrasjon

Roppens doktoravhandling handler om eierkonsentrasjon i dagens medie-Norge.

Han viser til at eiernes rolle forandrer seg når de profesjonelle eierne overtar bedriftene fra lokale interesser.

- Eiernes rolle blir viktigere siden det er de som tilsetter, avsetter og følger opp redaktørene, forteller Johann Roppen.

- I tillegg til det journalistiske må redaktørene også ta på seg det administrative arbeidet. Flere arbeidsoppgaver gir redaktøren mindre tid til å konsentrere seg om det journalistiske, sier han.

Økonomi prioriteres

- Forskjellen mellom de gamle og nye eierne ligger i hvorfor de eier avisene. De gamle eierne var opptatt av avisenes politiske rolle. De nye eierne er bare opptatt av avisenes økonomi.

- Det er jo bra at de nye eierne ikke eier aviser for å oppnå politisk makt, men samtidig har redaktørene ikke lenger eiere som er engasjert i avisenes politiske eller journalistiske rolle, sier han.

Lokalkunnskaper mindre viktig

Mange av de Orkla-eide avisene har i en årrekke hatt lokale eiere og redaktører.

- Jeg ser en utvikling i avisene hvor lokalkunnskaper blant redaktører blir mindre viktig. Orkla har en tendens til å rekruttere internt i konsernet, og da forsvinner ofte den lokale tilknytningen, sier Roppen, og forteller om et eksempel med en redaktør som har arbeidet i fem ulike Orkla-eideeide mediebedrifter.

- Og mange redaktører har vært i to eller tre Orkla-aviser på forskjellige steder, sier han.

Orkla vokser

I 1983 gikk Orkla inn i mediemarkedet, og i 1985 kjøpte de sin første avis. Orkla har vokst til å bli et av Norges største mediekonsern gjennom oppkjøp av borgerlige lokalaviser.

Johann Roppen begynte å arbeide med avhandlingen i 1995, mens intervjuene med Orklas redaktører ble gjort i 1998.

Det var to hovedgrunner til at han valgte å skrive om mediekonsentrasjon og Orkla. Den ene er fordi han anser mediekonsentrasjon som den viktigste prosessen i media i dag. Den andre grunnen er fordi dette er et emne det er skrevet veldig lite om.

- En personlig grunn var at jeg anså eierkonsentrasjon som en prosess som ikke ville stoppe opp og bli uaktuell i løpet av kort tid, men være aktuell i hele stipendiatperioden, forteller han.

Eierkonsentrasjonen øker

Siden slutten av 1980-tallet har norsk avisbransje og store deler av mediemarkedet ellers vært dominert av de tre store mediekonsernene Schibsted, Orkla og A-pressen.

I 1999 kom loven mot eierkonsentrasjon. Denne loven er en skjønnslov med overordnede formål som mediemangfold og reelle ytringsmuligheter. Ifølge loven skal alle oppkjøp og sammenslåinger i media vurderes ut fra de overordnede formålene.

Det er opp til Eierskapstilsynet å vurdere hver sak. Formålet med loven er å hindre uønsket eierkonsentrasjon.

- Om det virker, er en annen sak, sier Johann Roppen.

Snor seg rundt reguleringene

- Vi har sett internasjonalt at mediebedriftene klarer å sno seg rundt reguleringene likevel. Den eneste måten vi har for å stoppe eierkonsentrasjon er ved bruk av lovverk.

- Eierkonsentrasjonens betydning er viktigst når det gjelder redaktørenes forhold til eierne og omvendt. Det store spørsmålet er om det blir en endring i dette forholdet når avisen blir kjøpt opp.

- Avisredaktørene har ei nøkkelrolle i denne utviklinga ved at de står som garantister for redaksjonell frihet og selvstendighet, men er samtidig en del av konsernets lederkorps.

Mindre ressurser til kvalitetsjournalistikk

Roppen tror at framtiden for redaktørene og journalistene i de Orkla-eide avisene vil være vedvarende effektivisering og produksjonspress.

- Konsekvensene blir dessverre at det vil være mindre ressurser til kvalitetsjournalistikk. I framtiden vil det oppstå mediemonopol i stadig flere markeder, og det er vanskelig å se noen naturlig slutt på denne utviklingen, avslutter Johann Roppen.

Johann Roppen kom med doktoravhandlingen “Orklas lange revolusjon” i 2003, etter å ha vært stipendiat ved Høgskulen i Volda. Han var ansatt som rådgiver i Eierskapstilsynet da det ble etablert, og er i dag forskningsleder for Møreforsking i Volda.