Snøball eller slushball? En ny studie tyder på det fantes områder uten is lenger nord enn antatt for mellom 654 til 635 millioner år siden.
(Illustrasjon: Huyue Song)
Jorda var kanskje ikke helt nediset under den siste snøball-perioden
Funn av alger som levde av fotosyntese tyder på at det var områder med åpent vann under en av klodens verste istider.
Den forrige istiden var mild sammenlignet med ekstreme perioder i jordas urtid.
Det er funnet spor etter eldgamle isbreer rundt om i verden som tyder på at jorda var nærmest heldekket av is, to eller flere ganger.
Den siste snøballjord-perioden var for rundt 654 til 635 millioner år siden og kalles Marinoan. Jorda skal altså ha vært nedfrosset i hele 15 millioner år.
Da skal isen ha strukket seg fra pol til pol.
Samtidig vet vi at livet klarte seg. Etter is-perioden utviklet livet seg på nye måter. Sopp begynte å leve på land raskt etterpå, ifølge en studie fra 2021. I havet begynte det å utvikle seg mer komplekse livsformer.
Det har vært diskutert om jorda virkelig var en snøball, eller om den var en «slushball», hvor det var områder med åpent vann eller slush-is langs midten av jorda.
Alger som trengte sollys
En ny studie gir et bidrag til diskusjonen.
Forskere i Kina, Storbritannia og USA har studert et lag med mørk leirskifer fra det som kalles Nantuo-formasjonen i Hubei-provinsen i Kina. Bergarten skal være fra den siste snøballjord-perioden.
Her er det funnet fossiler av det som ser ut til å være flercellede alger som levde på sjøbunnen av fotosyntese. Altså må de ha hatt tilgang på sollys og åpent vann.
I den nye studien har forskerne også studert geokjemien i bergarten. De mener dette tyder på at det var åpent vann også lenger vekk fra ekvator, 30 til 40 grader nord. Da i alle fall mot slutten av snøballjord-perioden.
Åpent vann
Kjemien i det fossilrike laget viste at det var dårlig med oksygen dypt i vannet.
Men nitrogenforbindelser tyder på at det var oksygen i overflatevannet og at vannet dermed hadde kontakt med atmosfæren og ikke var dekket av tykk is. Det skriver Science i en nyhetssak om studien.
Sedimentene ble avsatt 30 til 40 grader nord, hvor det egentlig skulle vært heldekkende is, ifølge tidligere hypoteser.
Slike områder med åpent vann kan ha fungert som et tilfluktssted for encellede og flercellede organismer under den harde istiden.
Et tilfluktssted
– Vi presenterer en ny snøballjord-modell hvor det eksisterte åpent vann i havet både på lave og midlere breddegrader, sier Huyue Song ved China University of Geosciences i en pressemelding.
Song mener det er sannsynlig at det var flere intervaller med smelting og tilfrysing på de 15 millioner årene. Dette kan ha bidratt til at livet klarte seg.
Områder med åpent vann kan ha vært mer utbredt enn eksperter har trodd tidligere, mener han.
Ikke enighet enda
Resultatene passer med beviser fra andre studier som tyder på at det var mildere forhold på lignende breddegrader under denne istiden, sier Carol Dehler til Science.
Hun er geolog ved Utah State University og var ikke med på studien.
Men ikke alle er overbevist.
Paul Hoffman, som er en av pionerene bak snøballjord-hypotesen, synes det er vanskelig å svelge at det skal ha vært åpent vann til og med utenfor tropene.
Han sier at alger like gjerne kan ha overlevd i grunne dammer oppå isbreer, mens de som levde i havet, ble utryddet.
I studien skriver forskerne selv at det er lite sannsynlig at slike dammer kan ha gitt nok tilgang på organisk materiale.
Data fra andre steder kan kanskje i fremtiden gi et tydeligere bilde av hva som egentlig skjedde under den antatte snøballjord-perioden.
Referanse:
Huyue Song, m. fl.: «Mid-latitudinal habitable environment for marine eukaryotes during the waning stage of the Marinoan snowball glaciation», Nature Communications, 4. april 2023.
