Klyngetunet på gården Opedal i Ullensvang var et av de største i hele landet før oppsplittinga etter jordskiftereformen. Bildet viser tunet før utskifting.

Jordreform endret landskapet

På 1800-tallet forsvant teigblanding og fellestun til fordel for enkeltgårder og effektivisering.

6.4 2015 05:00

«I Hardanger som paa Vestlandet i det hele var det almindelig Skik og Brug at Jorden enten laa i Sameie eller i Teigblanding», skrev Olaf Olafsen, prest og bygdebokforfatter i Ullensvang, i 1907. Rundt århundreskiftet var denne driftsformen på vei ut av norsk gårdsdrift. En 40 år gammel jordskiftereform hadde revolusjonert jordbruket og skapt et nytt kulturlandskap.

Ikke lønnsomt lenger

Omveltningene etter jordskiftereformen i 1859 er temaet for doktorgraden til Mads Langnes ved Universitetet i Bergen.

– Innmarksutskiftingene var med på å skape det kulturlandskapet og de bygdemiljøene vi kjenner fra 1900-talet og fram til i dag. Både den materielle og mentale effekten på det norske bondesamfunnet kan vanskelig bli overvurdert, slår han fast i avhandlingen sin.

Jordskifteloven var bare en av mange sosiale, økonomiske og kulturelle endringer som preget jordbrukssamfunnet på 1800-tallet. Omlegging fra selvberging til produksjon for salg, jordbruksteknologi og urbanisering var pådrivere for mer rasjonell og effektiv gårdsdrift. I denne utviklingen var ikke tradisjonell teigblanding og sameie av jord lenger lønnsomt.

Gårder samlet i fellestun

Århundrer av arveskifter og medgifte hadde delt opp jordeiendommene i et lappeteppe av jordflekker som tilhørte ulike bønder. Forskjellige gårder var ofte samlet rundt fellestun – i noen tilfeller store nok til å danne små «landsbyer», som for eksempel det bevarte Agatunet i Ullensvang.

– Før en innmarksutskifting kunne for eksempel en vestlandsbonde bo i et tettbygd klyngetun sammen med flere naboer, ha innmarka på gårdsbruket sitt oppdelt og spredd i flere titalls små og store teiger, og i mangt og mye være underlagt normer og sosiale bånd både i tunfellesskapet og i gårdsdriften, skriver Langnes.

Enkeltgårder med privat familiesfære

Alt dette endret seg etter den nye jordskifteloven. Teigblanding ble oppløst på de fleste gårdene. Jorda ble samlet i mer effektive enheter under enkeltgårder, der bonden sto fritt til å velge driftsformen han fant mest rasjonell. Det ga ringvirkninger både sosialt og landskapsmessig.

– I stedet for spredte åkerteiger og engteiger vokste det fram et langt mer ensartet kulturlandskap med større sammenhengende områder som var oppdyrket, ryddet for stein og gjerne innhegnet, forklarer Langnes.

– De sosiale relasjonene endret seg, siden de nye enkelttunene ble en mer lukket og privat familiesfære enn det gamle «landsbyfellesskapet».

Mindre endringer i Nord-Gudbrandsdal

Men endringene var ikke like store over hele landet.

Blant de tre områdene Langnes har undersøkt – Hardanger, Romsdal og Nord-Gudbrandsdal – var teigblanding og fellestun mye mer utbredt i vest, mens jordbruket i Nord-Gudbrandsdal alt hadde gått over til mer individuell gårdsdrift. Her ble «kultursjokket» mye mindre etter jordskiftereformen.

Senere reform enn i andre land

Norge kom relativt sent på banen med jordskiftereform. England, Danmark, Sverige og Preussen hadde alt begynt dette arbeidet på 1700-tallet, med varierende grad av statlig styring. Den norske jordskifteloven og omstruktureringen av jordbruket ble spesielt preget av reformene i Danmark og Sverige.

Men jordskiftelover i andre land var oftest del av en større prosess som inkluderte andre jordbruksreformer.

– De utenlandske utskiftingsreformene kan sies å være tuftet på andre mål enn bare en økonomisk nyttemaksimering for bøndene, da også sosiale reformer var viktige faktorer både i debatten rundt reformene og i selve utføringen i flere av landene, påpeker Mads Langnes.

Her til lands førte den særegne eiendomsstrukturen til at man kunne løse utskiftingene som en selvstendig prosess – og førte til enda større fokus på avskaffelsen av teigblanding og innføring av effektiv enkeltgårdsdrift.

Referanse:

Mads Langnes: Utskiftingsrett og gardsskipnad: Innmarksutskiftingar, tun og teigblanding i tre ulike landslutar. Doktoravhandling, Universitetet i Bergen.

 

 

 

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse