Fuglene i kulturlandskapet i England har blitt færre de siste tiårene, blant annet som følge av intensivt jordbruk. Men bøndene kan hjelpe dem tilbake. (Foto: Darren Staples/Reuters/NTB scanpix)
Fuglene i kulturlandskapet i England har blitt færre de siste tiårene, blant annet som følge av intensivt jordbruk. Men bøndene kan hjelpe dem tilbake. (Foto: Darren Staples/Reuters/NTB scanpix)

Bønder kan redde fugler

Når de legger til rette for reir og mat, kan det bli flere fugler.

Published

Om bøndene planter blomster på åkrene, kan det bidra til å redde fuglene, mener engelske forskere.

Forklaringen er at planter med fristende frø og blomster som insekter trives med, gir mat til fuglene.

Dessuten må de unngå å klippe ned vegetasjon rundt jordene når fuglene hekker.

Slike triks betaler myndighetene i Storbritannia bønder for å bruke. Og de virker, viser en ny studie av 68 gårder og de ville fuglene som bor i nærheten. De får i hvert fall noen typer fugler til å trives.

Enkelte steder har antallet fugler økt med mer enn 100 prosent.

Færre fugler

Forskning.no skrev nylig om hvordan mange fugler forsvinner fra våtområder, også i Europa.

I Storbritannia har dessuten fuglene som oppholder seg i jordbrukslandskapet blitt færre de siste årene. Det er hele 50 prosent færre av dem nå enn på 1970-tallet. Selve jordbruket er en av synderne.

Men bønder kan hjelpe fuglene med å overleve, tyder fugletellingene fra 2008–2014 på. I samme periode sank antallet fugler med nesten tre prosent.

På gårdene som var med i ordningen, gikk det bedre.

Gårdene begynte med tiltakene i 2006 og 2007, og noen år seinere hadde det gitt resultater.

– Når bønder blir støttet slik at de kan velge plante- og dyrevennlige tilnærminger, vil fuglelivet raskt komme tilbake, sier forsker Will Peach til den britiske avisa The Guardian.

Flere bønder må bidra

Gårdene som er med i ordningen, setter av i snitt sju prosent av jordbruksområdene sine til miljøvennlige tiltak. Men tiltakene hjelper langt fra alle fugler.

12 av 17 arter fikk flere medlemmer i minst en av de tre regionene som forskerne har studert, men for en del var bedringen bare midlertidig.

Mens gråspurver og skogduer ble flere, var det ingen endring blant turtelduer og gulerler, som ligner litt på linerler.

Kanskje delvis fordi dette er fugler som migrerer. Det var langt færre fugler som pendlet mellom Afrika og Europa i 2000 enn i 1970.

Ordningen som en del gårder er med på i dag, forhindrer ikke at fuglene blir færre i jordbrukslandskapet i Storbritannia. Forskerne har regnet på hvor mye som skal til for å stanse nedgangen.

De anslår at inntil en tredjedel av fuglene må inkluderes i ordningen for å stogge nedgangen, avhengig av region. I dag er det langt fra nok gårder med til å klare det.

Dessuten er dagens miljøvennlige ordning ikke alltid rettet spesifikt mot å bevare fugler. Det må den være dersom fuglene skal dra nytte av den.

Men noen deler av naturen kan bøndene ikke styre. Dårlig vær, som en kald vår og en våt sommer, kan også ødelegge for fuglene. Forskerne foreslår likevel at ordningen kan bli bedre forberedt på ekstremvær.

Referanse:

L. K. Walker mfl: Effects of higher-tier agri-environment scheme on the abundance of priority farmland birds. Animal Conservation, 3. januar 2018. DOI: 10.1111/acv.12386.