For hver nordmann er det nesten to mål med jordbruksareal, ifølge Store norske leksikon.

Det er også kjent at rundt 30 prosent av verdens klimagassutslipp kommer fra matproduksjon.

Forskere flest er enige om at matjorda har stort potensial for karbonlagring.

Ifølge en rapport fra European Academies Science Advisory Council (EASAC) er jord som er drevet med lite pløying og sprøyting bedre karbonlager enn jorda som er drevet konvensjonelt.

• Les også: Hva er egentlig jord?

Eneste løsningen på sikt?

I rapporten legger forskerne vekt på at dagens metoder med pløying og sprøytemidler utarmer jorda. Altså tap av planteliv, dyreliv og næringsstoffer.

Det å drive uten sprøytemidler og å unngå pløying kalles regenerativt landbruk. Du kan lese mer om hva det er i en forskning.no-artikkel fra 2020.

I den nye rapporten går EASAC langt i å mene at det ikke finnes noe alternativ til regenerativ drift. Det handler om å bevare artsmangfoldet, øke matproduksjonen og å stanse oppvarming av kloden.

• Les også: Økt karbonlagring i jord kan bidra til å løse klima- og naturkrise

Mer organisk materiale i jorda

I Norge har blant annet bøndene Synnøve og Øyvind Håberg i Heddal, Telemark lagt om til regenerativ drift. Deres utfordringer kan du lese om i artikkelen fra 2020.

– Det virker som de fleste tror at regenerativt landbruk bare kan drives i liten skala, og at endringer i dagens industrielle landbruk vil gjøre det umulig å brødfø en voksende befolkning. Men det er helt motsatt, sier professor Thomas Elquist fra Stockholm Resilience Centre. Han er en av forskerne bak rapporten.

Også en rapport gjort av norske NIBIO i 2019 trekker frem tidligere forskning som har vist potensialet for økt karbonbinding ved regenerativt jordbruk.

Det handler om økning av organisk materiale i jorda. I artikkelen i 2020 forklarte vi at jorda blir rikere på humus ved regenerativt landbruk. Det er en bestanddel i jord som består av nedbrutte planterester. I det organiske materialet lagres karbon. Jo mer organisk materiale det er i jorda, jo mer karbon.

Hvor stort er potensialet?

Det er etter hvert enighet om at det ligger et potensial for karbonlagring i regenerativt landbruk. Det store spørsmålet er hvor mye det er snakk om.

I NIBIOs rapport blir regenerativt landbruk i seg selv ansett for å ha middels stort potensial for karbonlagring.

Såkalte dekkvekster er i rapporten ansett som ett av de mest effektive tiltakene. Kort fortalt er det grønne planter som dekker jorda hele året og tar opp næring.

Dekkvekster er også en del av pakken som EASAC foreslår. For å konkludere med at regenerativt landbruk har stor effekt, har de altså sett på flere tiltak samlet.

• Les også: Får vi mer næringsrik mat om bonden ikke pløyer jorda?

Åpner for litt sprøyting og pløying når det trengs

Bruk av biokull som skal hjelpe jorda med å holde på fuktighet, øke temperaturen og tilføre næringsstoffer blir også ansett for å ha stort potensial i den norske rapporten.

Forskerne bak denne rapporten har operert med en litt løsere definisjon av regenerativt landbruk.

De utelukker ikke at det kan brukes sprøytemidler, kunstgjødsel eller at jorda kan vendes. De legger imidlertid vekt på at det i fremtiden bør brukes i et begrenset omfang når det er behov.

Forsker Thomas Cottis ved Høyskolen i Innlandet var med på å utarbeide NIBIO-rapporten i 2019. Han sa til forskning.no i 2020 at regenerativt landbruk har sine fordeler og han berømte bøndene som prøver det ut.

Han understreket imidlertid at det er en lang vei å gå og at mer forskning må til før det kan praktiseres i stor skala i Norge.

Referanser:

Rapport fra European Academies Science Advisory Council. (2022). Regenerative agriculture in Europe: A critical analysis of contributions to European Union Farm to Fork and Biodiversity Strategies. (Sammendrag).

Rasse, Daniel., Økland, Inghild Halvorsen., Bárcena, Teresa G., Riley, Hugh., Martinsen, Vegard., Sturite, Ievina., Joner, Erik., O'Toole, Adam., Øpstad, Samson., Cottis, Thomas., Budai, Alice Erzebet. (2019). Muligheter og utfordringer for økt karbonbinding i jordbruksjord. Rapport fra NIBIO.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også:

Synnøve og Øyvind driver gården sin regenerativt - men hva betyr det?