Selvfølgelig vet vi jo alle hva jord er.

Mange av oss stiftet faktisk bekjentskap med den før vi kunne snakke.

Altså: Jord er den der mørke, møkkete massen du finner i åkrer, under skogen, under plenen og i blomsterkassen. Den som danner grunnlaget for alt som vokser.

Men hva består egentlig denne jorda av? Hva er det som gjør jord til jord?

Se, det er ikke like enkelt å svare på. Alle er ikke engang enige om hva som kan kalles jord.

Naturlig jord

– Det avhenger av hvem du spør, sier Erik Joner, seniorforsker ved Nibio. Han forsker nettopp på jord.

– Du kan godt kalle en sekk med torv fra plantesenteret for jord. Men andre mener at dette ikke har noe med jord å gjøre i det hele tatt.

Men hagesenter-jorda får vi komme tilbake til.

For å gjøre saken enkel, kan vi begynne med noe alle kan enes om:

Naturlig jord. Altså den jorda du finner i bakken i naturlige skoger og enger.

Hva er den lagd av? Og hvor kommer den fra?

Jord er mest stein

Igjen avhenger det av hvor du er. Men det meste av jorda i Norge er faktisk lagd av stein, avslører Joner.

Eller, rettere sagt, den er lagd av løsmasser.

Løsmasser er en fellesbetegnelse på sand, grus og leire – større og mindre biter av grunnfjellet som is og vann har brutt løs. Opp igjennom tidene har elver og breer feid bitene med seg og samlet dem i tykke lag på sletter og i dalbunner.

Grunnen oppe ved Gardermoen er for eksempel hauger av sand som lå på bunnen av en bresjø fra istida, forteller Joner.

Og i bakkene langs Oslofjorden ligger lag av leire. Den stammer fra elveslam som la seg på sjøbunnen, den gangen havnivået stod 200 meter høyere enn i dag.

Lengre oppe i dalene og på Jæren består bakken ofte av morener – ansamlinger av stein, sand og leire som istidsbreene la fra seg.

Men sand og leire er vel ikke jord?

Forvitret og forvandlet

– Nei, før de påvirkes av vær og vind, er de ikke jord. Men etter noen tusen år forvitrer de slik at de endrer karakter, sier Joner.

Sakte, men sikkert blir løsmassene i overflata til noe annet. År med frysing og tining, vind og vann, sol og tørke, bryter steinkornene i stykker.

Rester av planter og andre levende skapninger legger seg på overflata.

– De brytes ned, og i den prosessen dannes det syrer som forvitrer mineralene så de endres og påvirkes av luft. Jernet i steinen ruster og blir rødt.

Over tid vil disse prosessene forvandle løsmassene til det vi kjenner som jord. Men prosessene tar veldig lang tid. Og det betyr igjen at jorda er gammel.

10 000 år, og ennå ung

Det har tatt over 10 000 år å lage jorda som i dag finnes i Norge, forteller Joner. Prosessene startet da istida sluttet.

Likevel er den norske jorda ung.

– I landene i Sør-Europa, som ikke var dekt av is, er jorda mye eldre.

Det kan du faktisk se. Vår jord er ganske grå, mens den typiske Middelhavs-jorda er rød. Her har nesten alt jernet rukket å ruste.

– Det har mye å si for næringstilgjengelighet, forteller Joner.

Næringsstoffet fosfor blir for eksempel sterkt bundet i jord med mye rustet jern. Det betyr at plantene har vanskelig for å få tak i det. Skal man få noe til å gro godt i middelhavsjorda, må man gjødsle mer enn i norsk jord.

På den annen side er det norske jordsmonnet tynnere. De jordsmonndannende prosessene har rett og slett ikke hatt tid til å bygge opp i like tykke jordlag som lengre sør.

Meitemark og bønder

Mye av den norske jorda, er altså stein, med en liten del organisk materiale fra døde planter. De fleste steder er den lagdelt. I barskogene finner du typisk et tynt lag av råtnende planterester øverst, men bare noen centimeter under overflata begynner sjikt av sand og mineraler.

I løvskogene er det annerledes. Her inneholder mineraljorda mer organisk materiale og lagene er mer blandet i hverandre. Det er fordi det lever meitemark der.

– Marken trekker med seg gamle blader ned i jorda. Den skiter og blander organisk materiale med mineraler lengre nede, sier Joner.

Et annet sted der lagene er blandet, er så klart landbruksjord. Her har mennesker ofte pløyd i flere hundre år, slik at dødt plantemateriale og mineraler er mikset.

Men denne jorda inneholder fortsatt mest forvitret stein. Bare rundt 5 prosent stammer fra organisk materiale.

Det betyr at bondens jord skiller seg vesentlig fra jorda i kasser og pallekarmer hos hobbybonden.

For hvor mye stein er det i sekkene vi kjøper på hagesenteret?

Nesten rein torv på hagesenteret

Nesten ingenting, ifølge ingredienslista bak på en sekk med vanlig plantejord til hagen: Denne jorda inneholder hele 90 prosent torv.

Torv er rett og slett gammel torvmose fra myrer.

I myra råtner nesten ingenting. Når mosen dør, blir den bare liggende, mens nye lag av mose vokser på toppen. De gamle lagene blir presset sammen til torv. Det kan ligge metervis med torv under gamle myrer.

Og disse lagene blir altså brutt opp i store mengder, blant annet for bruk som plantejord. Praksisen er svært omdiskutert fordi torvbruken har en negativ effekt på miljøet. Men det har vært vanskelig å finne gode erstatninger.

Torva er nemlig billig og lett å håndtere. Den er porøs og luftig, samtidig som den holder godt på vann. Det liker planterøttene.

Men samtidig er torva næringsfattig. Den inneholder ingen av stoffene plantene trenger for å vokse. Derfor tilsetter hagesenteret noen prosent gjødsel, som kugjødselkompost eller hønsegjødsel. Pluss litt kalk, for å gjøre torva mindre sur.

Torvjorda blir brukt opp

Jord og jord kan altså være svært forskjellige ting. Både mineraljorda og torvjorda må gjødsles der det skal dyrkes planter. Men i motsetning til mineraljorda i åkeren, blir torvjorda i blomsterkassen faktisk brukt opp, forteller Joner.

– En kollega av meg har en potteplante som har stått i over ti år. Nå ser du hele rotsystemet, men ikke et gram med jord! Alt er brutt ned og blitt borte.

Dette betyr at hobbygartnere ikke bare må gjødsle, men også fylle på med mer jord i kasser og potter etter hvert.

Dermed bærer det altså fort bort til hagesenteret etter flere sekker med torv. Men tro for all del ikke at gammel jord fra potter og verandakasser er ubrukelig og må byttes helt ut.

Ryddehysteri

– Man må bare tilsette mer næring, for eksempel kompost, husdyrgjødsel eller mineralgjødsel, sier Joner.

Og du må slett ikke fjerne kvist og gress og gamle røtter.

– Det er et slags ryddehysteri – vi tror at jorda må være svart og homogen. Det er en villfarelse.

Riv heller opp røttene og bland den gamle jorda med kompost, råder Joner.

Røtter og annet plantemateriale inneholder mange næringsstoffer. Når de brytes ned blir stoffene tilgjengelig for nye planter trenger, forklarer forskeren.

Og med det er vi inne på den siste viktige ingrediensen i jord:

Mikroorganismer.

Millioner av hjelpere

– Ei teskje jord inneholder hundre millioner bakterier, fordelt på 10 000 arter, sier Joner.

De fleste av dem lever av å bryte ned rester fra planter og dyr, for eksempel de gamle røttene i verandakassen. Eller næringsstoffer i husdyrkomposten du nettopp tilsatte.

Det er faktisk disse bakteriene som sørger for at næringsstoffene i det organiske materialet blir tilgjengelig i en form som plantene kan ta opp.

Mange bakterier lever også av næring som lekker ut av plantenes røtter. De hjelper til gjengjeld planten med å skaffe stoffer den trenger fra jorda.

Disse bakteriene vil også etablere seg i verandakassen, helt av seg selv, og hjelper deg med å holde uteplassen frodig og fin.

Men kassen inneholder ikke nødvendigvis alle organismene en plante vil samarbeide med i naturen.

Sopp-venner

Nesten alle busker, trær og andre flerårige planter i naturen allierer seg med spesielle typer sopp, forteller Joner.

Sopptråder vokser i et nettverk ut fra røttene på planten. De blir på en måte røttenes røtter, som strekker seg ut på leting etter næringsstoffer som planten trenger.

I naturen vil riktig sopp etter hvert finne fram til plantene. Men det er nok ikke sikkert de kommer helt til verandakassen.

– Disse soppene kommer ikke med jordsekken fra hagesenteret. Og de har store sporer som ikke transporteres i lufta, forteller Joner.

Skal busker og flerårige planter på balkongen få sopp-partnere, må du altså hente dem selv.

Sur sopp fra skogen

– Det fine er at sånne sopper finnes overalt. Du kan bare ta med en håndfull jord fra en hage, og ha i balkongkassen.

Eller hent en neve jord fra blåbærskogen til hageblåbærene eller rododendronen i pallekarmen. Disse lyngplantene vokser ofte naturlig i områder som er svært ulik hagene våre. Det er ikke sikkert soppene de vil samarbeide med finnes i en vanlig hage.

På den annen side er det ikke sikkert disse soppene vil trives i hagejorda, selv om du henter dem, advarer Joner.

Den naturlige jorda i blåbærskogen er nemlig sur, mens vanlig hagesenter-jord er kalket til nesten pH-nøytral. Igjen: Jord og jord er ikke alltid det samme.

Og dermed lander vi vel omtrent der vi startet: Om du spør hva jord er, varierer nok svarene etter hvem du spør og hvor du er.

Så kanskje er den første definisjonen fra barndommen like grei? Altså:

Jord er den der mørke, grisete massen som finnes i åkrer, under skogen, under plenen og i blomsterkassen. Den som alt vokser i.

Les også

Emil Korsmo gikk til kamp mot ugresset. Men plansjene han laget av de brysomme plantene ble vakre og populære