Blyhagl blir fortsatt forbudt på våtmark og skytebaner, men er nå igjen tillatt på jakt andre steder etter totalforbud siden 2005. (Illustrasjonsfoto: Mattis Sandblad/VG)
Blyhagl blir fortsatt forbudt på våtmark og skytebaner, men er nå igjen tillatt på jakt andre steder etter totalforbud siden 2005. (Illustrasjonsfoto: Mattis Sandblad/VG)

Fortsatt strid om blykuler

Er det skadelig å spise vilt skutt med blykuler? Vi forsøker å finne svaret, men navigerer i et landskap med skyts fra motsatte meningshold.

Publisert

Striden rundt blykuler blusset opp igjen i høst. En kronikk mot blyhagl i Hamar Arbeiderblad den 21. september ble møtt med heftig motskyts i samme avis fire dager seinere.

Politikeren Gunnar Gundersen fyrte av så det sang i spaltene mot de fem forfatterne av kronikken, forskere fra Norsk institutt for naturforskning og Høgskolen i Hedmark.

«Personlig mener jeg forskerne her opptrer som fanatikere på svakt grunnlag uten evne til å se sin egen faglige begrensning», skriver han blant annet.

Hvem har rett? Hvor farlig er det å spise kjøtt som er skutt med bly? Og hvorfor i det hele tatt bruke bly i kulene?

Forbud på våtmark og skytebane

Vi begynner med begynnelsen. Eller – i alle fall den siste av mange begynnelser. Bly og andre tungmetaller skal ikke forurense naturen, bestemte Stortinget i et prinsippvedtak i 1997.

I 1991 ble blyhagl forbudt i våtmarksområder. Ender, gjess og andre vadefugler fikk i seg blyhagl på avveie. De ble blyforgiftet.

I 2002 ble forbudet utvidet til skytebaner. Fire av fem haglskudd avfyres på en skytebane, ifølge Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF). Alle disse skuddene havner da ganske samlet ved skytebanen og kunne gitt mye lokal forurensning.

Totalforbud mot blyhagl

I 2005 ble så forbudet mot blyhagl totalt i Norge – både for produksjon, import og salg.

Her kommer første oppklaring: Forbudet gjaldt altså bare hagl. For oss som aldri har vært på jakt – hagl er en skur av små kuler som slår inn i viltet. Det brukes mest mot ryper, harer og annet småvilt.

Bruk av bly i større kuler – i rifler – har vært tillatt hele tida. Elgen har fått sin dose i alle disse årene, med andre ord.

Lovlig med bly i riflekuler

Begrunnelsen fra NJFF har vært at det er vanskeligere å lage god ammunisjon for rifler uten bly. Bly fra riflekuler er dessuten lettere å fjerne fra kjøttet enn bly fra hagl.

For vilt felt med hagle vil det være omtrent umulig å fjerne blyinfisert kjøtt, sier de norske forskerne bak kronikken i Hamar Arbeiderblad. Hva så med rifleskudd?

Skjær vekk synlig skadet kjøtt rundt stedet der skuddet har gått inn og så ti centimeter til, og du er kvitt det meste, sier en rapport fra svenske Livsmedelsverket.

Små fragmenter fra riflekuler av bly kan likevel trenge videre ut i kjøttet, kontrer forskerne fra kronikken, støttet av en rapport fra Vitenskapskomitéen for mattrygghet.

Jegerne vil ha bly

Så – våren 2014 – skjedde noe. Tre stortingsrepresentanter fra Arbeiderpartiet stilte forslag om at blyhagl skulle tillates igjen, bortsett fra i våtmarksområder og skytebaner.

Blyammunisjon har nemlig sine fordeler, mente blant annet NJFF høsten 2014, og mener det fortsatt.

Blyammunisjon er billigere. Det er også et mykt og tungt metall. Tyngden gir det større treghet. Det har mer energi, og dreper sikrere. Det blir færre skadeskudd. Blyammunisjon er dyrevelferd, mener jegerne.

Bly er et tungt og mykt grunnstoff som blir giftigere i surt miljø, for eksempel i magesekken. Ett enkelt blyhagl kan drepe noen arter hvis de plukker det opp og spiser det. I blindtarmen til et menneske kan ett haglkorn gi ni ganger mer bly i blodet enn grenseverdien for skader på hjernen og nervesystemet. (Foto: Lamiot, Wikimedia Commons)
Bly er et tungt og mykt grunnstoff som blir giftigere i surt miljø, for eksempel i magesekken. Ett enkelt blyhagl kan drepe noen arter hvis de plukker det opp og spiser det. I blindtarmen til et menneske kan ett haglkorn gi ni ganger mer bly i blodet enn grenseverdien for skader på hjernen og nervesystemet. (Foto: Lamiot, Wikimedia Commons)

For og imot stål

På den andre siden – NJFF har selv lagt fram en rapport i 2006 basert på skyteprøver. Den viser at stålhagl og andre giftfrie hagltyper gir like stor drepeevne som blyhagl, bare jegerne tilpasser seg dette haglet og bruker riktig haglstørrelse.

Denne vurderingen forsterkes av en amerikansk studie fra 2015. Stålhagl virket like bra som blyhagl i jakt på duer, ifølge dobbelblindede forsøk.

NJFF har også andre argumenter mot stålhagl og andre harde erstatninger for bly. Det er hardere, og kan sprette tilbake, for eksempel fra steiner og skade skytteren.

Bly i naturen

Er det nå så farlig med noen få blyhagl spredd ut over store områder i fri norsk natur? Jegerne vandrer jo viden omkring på jakt, i motsetning til når de er på skytebaner.

Problemet er at hagl er små. De har ganske stor overflate. Denne overflaten reagerer med vann og luft. Blyet korroderer og løser seg opp. Over år kan dette forurense bakken.

I gjennomsnitt er likevel denne spredningen så liten at blyinnholdet i bakken vil minke totalt sett og holde seg under lovlige grenseverdier, ifølge en svensk offentlig rapport. Lokalt sett kan likevel jakten være så intens at det kan bli opphopninger, sier rapporten.

Bly i rovdyr

Blyet kan også hope seg opp i næringspyramiden. Ett hagl plukket opp fra bakken kan være dødelig for noen arter, ifølge en rapport fra Miljødirektoratet. Den ble laget da blysaken ble tatt opp igjen i 2014, før behandlingen i Stortinget.

Slike hagl på avveie og skadeskutte dyr blir igjen spist av rovdyr og åtseldyr. Rundt hver sjuende rype og hver femte hare i enkelte områder har hagl i kroppen, sier rapporten.

Nesten all rovfugl har bly i leveren. Mellom tre og fire prosent av fuglene har bly i så store mengder at de var blyforgiftet, ifølge en undersøkelse gjort av Veterinærinstituttet.

Blyhagl i blindtarmen

Likevel – mennesker spiser ikke rovdyr og åtseldyr. Vi er oss selv nærmest. Det som først og fremst betyr noe for oss, er blyet i viltet som blir felt og spist av mennesker.

Problemet er at de fleste undersøkelser handler om storvilt skutt med blyholdige riflekuler, ikke om blyhagl. Men noen opplysninger finnes.

Selv ett blyhagl som legger seg i blindtarmen på et menneske kan gi ni ganger mer bly i blodet enn grenseverdien for skader på hjernen og nervesystemet, ifølge forskergruppen bak kronikken i Hamar Arbeiderblad.

Bly i kjøttet selv om blyhagl fjernes

En britisk studie fra 2010 analyserte dessuten kjøtt fra viltfugl, kjøpt i butikker eller rett fra jakt. De fjernet synlige hagl og deler av hagl før kjøttet ble undersøkt.

Likevel inneholdt mesteparten av kjøttet over EUs minsteverdier for bly. Noe kjøtt inneholdt hundre ganger minsteverdien, sier studien, som ble offentliggjort i det åpne tidsskriftet PLoS One.

Forklaringen er at haglet splintres opp i ørsmå fragmenter som ikke kan fjernes, ifølge forskerne bak kronikken.

Funn av blyhagl i magen på svaner var en av årsakene til at blyhagl ble forbudt på våtmark allerede i 1991. Her er blyhagl røntgenfotografert i kråsen til en svane i Frankrike. (Foto: Lamiot, Wikimedia Commons, Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Unported licence)
Funn av blyhagl i magen på svaner var en av årsakene til at blyhagl ble forbudt på våtmark allerede i 1991. Her er blyhagl røntgenfotografert i kråsen til en svane i Frankrike. (Foto: Lamiot, Wikimedia Commons, Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Unported licence)

Syre i mat og mage løser blyet

En spansk studie viser dessuten at når kjøttet kokes i eddik, slik skikken er i sydligere land, løses mer av blyet opp. Andre sure stoffer kan også frigjøre bly, for eksempel vin eller for den saks skyld kroppens egen magesyre.

Dette siste er et viktig poeng. Rent bly alene sprer seg ikke så lett i kroppen, hevder nemlig blytilhengerne.

Selv om kjøttet inneholder mye bly, er det ingen selvfølge at det blir tatt opp i kroppen. Skjer det?

Ja, ifølge en rapport fra Vitenskapskomitéen for mattrygghet. Jo mindre fragmenter, desto større overflate, og jo lettere absorberes blyet, godt hjulpet av magesyren.

Barn tar dessuten opp blyet lettere enn voksne, ifølge rapporten. Barn er også mest utsatt for skader, særlig på hjerne og nervesystemet.

Selv om syre løser opp blyet, vil syren og blyet også lage en kjemisk forbindelse som innkapsler blyet. Dette kan hindre opptak i kroppen.

Når tarmbevegelsene gir omrøring, kan likevel denne bevegelsen skrape av innkapslingen, og opptaket fortsetter, ifølge en rapport fra Livsmedelsverket, det svenske mattilsynet.

Bly i blodet

Vitenskapskomitéen for mattrygghet har likevel forbigått hele dette usikkerhetsmomentet. De har direkte sett på selve konsentrasjonen i blodet til folk som spiser viltkjøtt skutt med blyammunisjon.

Fire norske undersøkelser peker i litt forskjellige retninger, ifølge deres rapport.

Den nyeste undersøkelsen fra 2012 viste at de som spiste viltkjøtt en gang i måneden eller oftere, gjennomsnittlig hadde rundt en tredjedel mer bly i blodet enn de som spiste sjeldnere.

Bly i kjøttdeig

Økningen så ut til å samsvare spesielt med hvor mye kjøttdeig av vilt de spiste. En annen undersøkelse viser også at elgkjøtt som selges i butikker, har 56 ganger høyere innhold av bly enn EUs anbefalinger for kjøttvarer. Igjen gjelder dette kjøtt skutt med blyholdige riflekuler.

Det var likevel store individuelle forskjeller på bly i blodet. En eldre studie viste dessuten at bly i blodet bare var høyere hos mennene i undersøkelsen.

Delvis sprikende resultater

Kan det tenkes at blyet ikke først og fremst kommer fra maten, men fra annen omgang med bly?

En svensk studie av jegere – mest menn – viste faktisk at det var en klarere sammenheng mellom blyinnhold i blodet og hvor mange skudd jegerne hadde avfyrt, enn med hvor mye viltkjøtt de hadde spist.

Likevel – bly fra ammunisjon i viltkjøtt, og spesielt i viltkjøttdeig, bidrar merkbart til økt blyinnhold i blodet hos dem som spiser slikt kjøtt ofte, sier Vitenskapskomitéen for mattrygghet i sin rapport. De bygger på undersøkelser av jegere som spiste kjøtt av hjort og elg.

Også disse undersøkelsene viste at jegere som ladet patronene sine med blyammunisjon selv, hadde mer bly i blodet enn de som ikke gjorde det.

Ingen nedre grense for skade

Så hva skal vi tro? Uansett – bly er giftig. Bly hoper seg opp i kroppen. Det finnes ingen nedre grense for når bly gjør skade, ifølge Verdens helseorganisasjon WHO.

Derfor – hvis det er en risiko for helseskader med blyammunisjon, hvorfor ikke like godt fjerne bly fra ammunisjonen en gang for alle?

Miljødirektoratet anbefaler at blyhaglforbudet i produktforskriftens § 2-2 opprettholdes slik det lyder i dag. En lemping av regelverket vil medføre økt fare for skade på helse og miljø, konkluderer rapporten fra 3. juni 2014.

Langsiktige virkninger

Det foreligger i dag ingen undersøkelser som gir grunnlag for å anta at personer er påført helseskader som følge av å spise viltkjøtt skutt med blyhagl, skriver NJFF i sitt argumentasjonsgrunnlag for gjeninnføring av blyhagl til jakt.

Dette er helt feil. Bly forårsaker en rekke helseproblemer, men de fleste er vanskelige å påvise på individnivå, ifølge blymotstanderne.

I sum vil likevel svakt redusert intelligens, noe forhøyet blodtrykk og andre helseeffekter kunne gi samfunnsvirkninger. De kan bare dokumenteres med langtidsstudier og store befolkningsundersøkelser, understreker de.

Og der står saken, mens norske jegere igjen kan bruke bly i rypejakta.

Kilder, lenker og referanser:

Jon Martin Arnemo, professor ved Høgskolen i Hedmark og Vidar Nilsen, jaktkonsulent i Norges Jeger- og Fiskerforbund, har bidratt med verdifulle innspill.

Oddgeir Andersen: Smaker bly godt? Kronikk i Hamar Arbeiderblad, 21. september 2015.

NINA-forskere som overdommere, innlegg i Hamar Arbeiderblad av Gunnar A. Gundersen, stortingsrepresentant (H), 25. september 2015.

Høye verdier av bly funnet i kvernet kjøtt av elg, artikkel på nettsidene til Mattilsynet, 16.9.2015.

Norges Jeger- og Fiskerforbunds Testjegerprosjekt – en vurdering av drepeevne for ulike hagltyper, Høgskolen i Hedmark, oppdragsrapport nr. 1, 2006.

Argumentasjonsgrunnlag for gjeninnføring av blyhagl til jakt, Norges jeger- og fiskerforbund, november 2010.

Ny vurdering av forbudet mot bruk av blyhagl, rapport fra Miljødirektoratet 3. Juni 2014.

Konsekvenser av förbud mot bly i ammunition – ett regeringsuppdrag rapporterat av Naturvårdsverket och Kemikalieinspektionen, Rapport 5627, november 2006.

Forekomst av bly hos norske rovfugler, artikkel på nettsidene til Veterinærinstituttet, 23.6.2015.

Deborah Pain m.fl.: Potential Hazard to Human Health from Exposure to Fragments of Lead Bullets and Shot in the Tissues of Game Animals, PLoS One, 26. april 2010, DOI: 10.1371/journal.pone.0010315.

R. Mateo m.fl.: Transfer of lead from shot pellets to game meat during cooking, Science of The Total Environment, vol. 372, Issues 2-3, januar 2007, pp 480-485, doi:10.1016/j.scitotenv.2006.10.022, sammendrag.

Risk assessment of lead exposure from cervid meat in Norwegian consumers and in hunting dogs, Vitenskapskomitéen for mattrygghet, 18. juni 2013.

Salamon Sand og Per Ola Darnerud.: Bly i viltkött - Del 3 – riskvärdering, rapport fra Livsmedelsverket, rapport 18, 2014.

Brian L. Pierce m.fl.: A Comparison of Lead and Steel Shot Loads for Harvesting Mourning Doves, Wildlife Society Bulletin, 39(1):103-115; DOI: 10.1002/wsb.504.