Mammutjakt

Russiske forskere har funnet restene av en mammut med ryggvirvelen gjennomboret av et spydliknende redskap. Dette er det første beviset på at våre forfedre jaktet på mammuter.

Publisert

Mammuten med den ødelagte ryggvirvelen er funnet godt bevart i Lugovske i Vest-Sibir, et sted som ligger mellom elvene Ob og Irtysh.

Dette stedet har vist seg å være en gullgruve for russiske arkeologer. Ikke bare har de funnet 27 mammuter, de har også gravd ut rester av 13 pattedyr; hare, fjellrev, ulv, brunbjørn, huleløve, elg, bison og moskus, for å nevne noen av artene.

Spyd drepte mammut

Forskerne har lenge lurt på om det virkelig var tilfellet at våre forfedre for 14 000 år siden jaktet på de enorme mammutene.

Restene av mammuten fra Lugovske bekrefter dette. Ryggvirvelen er gjennomboret av et spyd. Skadene på virvelen er så store at kraften bak kastet av spydet ikke bare er mannekraft.

Trolig har en av våre forfedre brukt en form for spydkastende dings, som har vært plassert fem meter fra mammuten. Hunnen, som forskerne tror mammuten er, har sittet fast i leira da hun ble truffet.

I følge forskerne var hunnmammuten veldig liten til mammut å være. “Bare” 2,20 høy, med en matchvekt på 2,7 til 3,2 tonn. Visstnok er denne beskjedne mammutstørrelsen noe som var typisk for arten av denne generasjonen i Sibir.

Spydet som sendte nådestøtet i den forsvarsløse og strandede mammuten, var veldig forseggjort av tynne plater av grønn kvartsitt puttet inn i et kjegleformet fundament.

Spennende område

Lugovske har vært kjent av russiske forskere siden 1960-tallet. Totalt har utgravninger avdekket fire og et halvt tusen beinrester av mammuter og andre pattedyr her.

I tillegg har forskerne funnet rester etter en bosetning av mennesker på stedet, hvorav 300 var steinredskaper våre forfedre laget.

Antageligvis kom gresseterne til dette stedet for å spise leire rik på mineraler, og dette igjen tiltrakk seg rovdyr og mennesker, for det hendte titt og ofte at dyrene satt fast i leira på stedet.

Området er heller ikke ufarlig å jobbe i nå; leiren på stedet som har hjulpet til med å bevare beinrestene i tipp topp stand, er samtidig bare tilgjengelig to måneder i året for arkeologisk arbeid. Leiren på stedet er fremdeles ustabil nok til å kunne svelge en arkeolog eller to.

Resten av året er stedet oversvømmet.