Det var 3.437 israelske militær- og arrestoperasjoner på Vestbredden i 2022, ifølge tall fra FN-organisasjonen OCHA.

Israelske soldater gikk inn i flyktningleirene på Vestbredden totalt 10.000 ganger i løpet av 2022, ifølge en intern rapport til Utenriksdepartementet. Dette var ikke nødvendigvis store militære operasjoner, ofte var det små hendelser som gjorde at hæren gikk inn. De sprayet tåregass, arresterte folk og drepte barn, forteller Midtøsten-forsker Kjersti G. Berg ved NLA Høgskolen. Hun har skrevet rapporten etter et intervju med en FN-offiser.

Dette skaper grobunn for militante grupper i leirene, ifølge Berg.

– Veldig mange barn og voksne som blir fengslet av Israel, bor i flyktningleirene. Og mange av dem som blir drept, blir drept i flyktningleirene – eller i nærheten av dem, sier hun.

 – Den palestinske motstandskampen er et direkte og konkret resultat av den brutale og langvarige israelske okkupasjonspolitikken. Det som har større betydning enn religion, er hvor palestinerne bor.

Det vil si, om de bor i en flyktningleir eller ikke.

 – Det er også i flyktningleirene at militante grupper ofte oppstår, sier forskeren.

Israelere arresterer barn

I fjor telte FN hvor mange ganger den israelske hæren gikk inn i flyktningleirene på Vestbredden.

Det viste seg å være mer enn 25 ganger om dagen i løpet av ett år.

– Det kan være små hendelser som gjør at hæren går inn i leirene. De kan for eksempel gå inn med tåregass på en skole som en reaksjon på at barn har kastet stein mot et vakttårn, sier Berg.

Det kan også være aksjoner der den israelske hæren hevder å «ta ut» militante palestinere i leiren.

– Den israelske hæren går svært brutalt fram, og det rammer ofte sivile. Hæren går også inn med bulldosere og ødelegger hus, veier og bygninger, både som individuell eller kollektiv avstraffelse, sier Berg.

Religion virker samlende

Hun viser til at religion blir brukt i motstandskampen og er del av nasjonalisme. Det å være muslim virker altså samlende for palestinerne. 

– Det er også viktig å forstå at den voldelige motstandskampen som vokser fram blant palestinerne, vokser raskere i leirene enn andre steder. Og at dette ikke er tilfeldig, sier Berg.

– Folk som bor i leirene, er sårbare. Flyktningers identitet er dypt preget av traumet av å bli fordrevet i 1948. I etterkant har de opplevd nye tap og undertrykkelse under okkupasjonspolitikken. Unge folk vokser opp uten en horisont av positiv endring, sier Berg.

Finnes andre typer motstand

Helena Lindholm er professor i freds- og utviklingsforskning ved Göteborg universitet.

Hun understreker overfor forskning.no at det finnes mange typer motstand mot den israelske okkupasjonen blant palestinere og at motstanden har endret seg over tid.

– Det meste av motstanden som finnes, er faktisk mer hverdagslig og ikke-voldelig, skriver hun i en epost til forskning.no. 

Dette gjelder både flyktninger og ikke-flyktninger. Lindholm er enig med Berg om at den voldelige motstanden ikke har noe med religion eller religiøsitet å gjøre, men med undertrykkelse.

– Det handler også om at flyktningspørsmålet har vært glemt og neglisjert i svært lang tid og ikke har kommet nærmere en løsning, ifølge Lindholm.

Seks millioner flyktninger

Så hvor finnes disse flyktningeleirene? Og hvem er det som bor der?

Vestbredden og Gaza består av flyktningleirer og ordinære byer, tettsteder og bygder.

Før krigen startet i fjor, var omtrent halvparten av alle palestinere – uavhengig av hvor de bor i verden – flyktninger. Det vil si cirka seks millioner mennesker.

En tredjedel av disse bor i leir.

Dette er folk som har vært på flukt siden krigen i 1948, da Israel ble opprettet og palestinerne måtte flykte fra husene og hjemmene sine i det som i dag er Israel. Noen av dem flyktet til andre land som Syria, Libanon og Jordan, men mange flyktet også inn på Vestbredden og Gaza.

– Så stengte Israel grensene, og ingen kunne vende tilbake, forteller Berg.

Berg har selv tilbrakt tid i flyktningleirer både på Vestbredden og i Gaza, Syria og Jordan. Hun skrev doktorgraden sin om dem, der hun gjorde intervjuer med innbyggerne og fikk tilgang til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktningers (UNRWA) egne arkiver om leirene.

Flyktningleirene på Gaza

Det er mye ved flyktningleirene som gjør forholdene krevende.

– Dette er sårbare steder i seg selv, sier Berg.

De har for eksempel dårlig utbygde veier, kloakkanlegg og strømnett. Sykehus og skoler er sårbare, og internettdekningen er lav og uforutsigbar. I tillegg er det høy fattigdom og arbeidsledighet der.

– Leirene er i mye større grad ekskludert fra kommunale tjenester, og mange av dem er usynlige flekker på kommunale kart. De blir ofte sett på som ingenmannsland fra styresmaktenes side, sier Berg.

Alle leirene er ikke like, og det er store variasjoner i hvordan de ser ut. Det er også store forskjeller på hvordan forholdene er.

Det er flyktningleirene på Vestbredden som blir hardest rammet av okkupasjonspolitikken, ifølge Berg.

Tilhørighet og tette familiebånd

Årsaken til at så mange palestinere fremdeles bor i leir etter så mange år, er delvis  økonomi. Det er de fattigste som bor der.

Men det handler også om tilhørighet. Og ikke minst tette familieforhold.

– Identiteten som flyktning er viktig og knyttes ofte til leiren. Du tilhører leiren, og det er din arv, forteller Berg.

Hvor skal de jobbe?

Det finnes flere eksempler på folk som klarer å flytte ut og skaffe seg jobb andre steder. De klatrer på den sosiale rangstigen og kjøper seg leilighet, hus eller land utenfor.

Men de som flytter ut, flytter gjerne i nærheten av leirene, fordi tilknytningen og familiebåndene er så sterke.

I Gaza er det svært høy arbeidsledighet, noe som har skapt en eksepsjonell avhengighet av bistand, forteller Berg.

– Dette skyldes delvis blokaden mot Israel.

Tidligere kunne nemlig palestinere reise inn i Israel fra Gaza, noe mange gjorde. De fikk seg jobb i Israel og pendlet over grensen. Men etter krigen og fjorårets blokade, er dette nå nesten umulig.

– Gazas økonomi har blitt veldig hardt rammet av krigen, noe som fører til enorme sosiale og økonomiske utfordringer for fattigdomsproblemene i Gaza, sier Berg.

Hvem eier leirene?

Det var FN og UNRWA som var med og bygde leirene på femtitallet, etter krigen i 1948. Likevel er det ikke de som eier jorda leirene er bygget på. De må leie området fra jordeierne.

De som bor i leir, eier altså ikke landet de bor på, selv om mange har bygd og bodd der i fire generasjoner.

Hun forteller om et eksempel i Syria, i den palestinske flyktningeleiren Yarmouk i Damaskus. Under krigen i Syria ble palestinerne fordrevet fra leiren, og da en del skulle flytte tilbake, hadde myndighetene tatt store deler av landet for å bygge leilighetsbygg for profitt.

Ønsker å slå ned motstanden

Berg forklarer at angrep og ødeleggelser i og rundt leirene også har en lang historie i Gaza.

– På 1970-tallet, for eksempel, presset Israel tusenvis av palestinske flyktninger ut av hjemmene sine i leirene, rev ned boligene med bulldosere og anla breie veier inn med mål om å kontrollere leirene, sier Berg.

I tillegg deporterte Israel palestinere fra flyktningleirer i Gaza til Sinai og til Vestbredden.

– Det var en strategi både for å slå ned motstand mot okkupasjonen og mer overordnet: å fjerne det palestinske flyktningspørsmålet, sier Berg.

Vil flyktningleirene gjenoppbygges?

I dag er 85 prosent av innbyggerne i Gaza drevet på flukt, de fleste til det sørlige Gaza. De israelske bombeangrepene i Gaza siden 7. oktober har ødelagt 60 prosent av boligmassen og har rammet flyktningleirene svært hardt.

Et viktig spørsmål er hva som skjer når krigen tar slutt. Hvor skal palestinerne ta veien? Vil de som har vokst opp i flyktningleirene, komme tilbake dit?

Eller vil de aldri bli gjenoppbygd? Hva ønsker palestinerne selv?

– Akkurat nå synes jeg det er veldig vanskelig å se for seg hva som kommer til å skje sier Berg.

Alt er avhengig av Israels krigføring.

– Står vi en situasjon der vi til slutt kommer til å se en massefordrivelse inn i Egypt? spør Berg.

Ikke mer penger til bistand

Ifølge Berg pågår det omfattende israelske desinformasjonskampanjer for å underminere FN-organisasjonen UNRWA og overbevise givere om å kutte bistanden til organisasjonen.

Den svenske forskeren Helena Lindholm forteller at det internasjonale samfunnets støtte til UNRWA har avtatt de siste årene.

– Dette er problematisk fordi det er UNRWA som hadde ansvaret for eksempel for helsehjelp og utdanning i flyktningleirene.

Hun synes også det er vanskelig å svare på om leirene blir gjenoppbygget.

– Samtidig vil det jo bli krevd en eller annen form for gjenoppbygging av Gaza, sier Lindholm.

En enda strengere blokade

Berg frykter at teoriene om at israelere planlegger å ta over større områder i Gaza, er sanne.

– Det er veldig uklart hvem som skal styre Gaza for palestinere i et etterkrigsscenario. Mange spekulerer i om de palestinske styresmaktene skal inn, men da under fortsatt israelsk okkupasjon og blokade, sier hun.

Berg mener vi kan få en situasjon der palestinerne forblir i et krympet Gaza, under en enda strengere blokade enn før, som en slags «superleir».

– Leirene representerer ikke bare tilhørighet og identitet, de representerer også et uløst politisk spørsmål, sier hun.

Akkurat dette er viktig å få frem, ifølge Berg. At situasjonen fremdeles fremstår som uløst.

Det mener Helena Lindholm også.

– Så lenge ingen forhandler om en fremtidig løsning på Palestina-spørsmålet som tilfredsstiller begge parters krav om rettferdighet og sikkerhet, må flyktningspørsmålet på en eller annen måte håndteres som at det ikke blir løst, sier hun.

Har tidligere blitt gjenoppbygd

Dersom leirene blir gjenoppbygd etter krigen, vil ikke det være første gang.

Israel ødela store deler av Jenin-leiren da militæret rykket inn våren 2002 fordi de mente det skjulte seg palestinske militante der. Da ble over 400 hjem ødelagt og en fjerdedel av leirens befolkning hjemløse. Leiren ble senere gjenoppbygd under det andre palestinske opprøret som ble avsluttet i 2005.

Men det finnes også leirer som har blitt ødelagt og aldri gjenoppbygd. Flyktningene derfra har blitt fordrevet enda en gang, spesielt i Libanon, forteller Berg.

– For palestinere representerer leirene faktisk retten til retur, sier hun.

Hvem skal betale?

Det er mange nye spørsmål som oppstår i kjølvannet av et spørsmål om gjenoppbygging. Hvem skal betale for det? Vil det komme store penger fra arabiske land? Eller vil det være USA og europeiske land som drar lasset?

– Noen mener Israel bør gi kompensasjon, men det er det lite tenkelig at de gjør, sier Berg.

– Hvis Gaza skal bygges opp, vil sannsynligvis Israel kreve ganske stor kontroll over denne gjenoppbyggingen. Kanskje Israel vil være imot at det bygges opp igjen flyktningeleirer fordi de ikke er ønsket – både for det de representerer og symboliserer, sier Berg.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Rettelogg: 30.1.24 kl. 12.29: La inn forsker Kjersti G. Bergs rapport som kilde til påstandene om at israelske soldater gikk inn i flyktningleirene på Vestbredden 10.000 ganger i 2022 og at de sprayet tåregass, arresterte folk og drepte barn.

30.1.24 kl. 15.02: La inn tall på militær- og arrestoperasjoner fra OCHA.

LES OGSÅ

– Israelernes krig mot terror er like mislykket som USAs krig etter 11. september

Kan vi stole på dødstallene fra Gaza?