Israel bruker samme strategi som amerikanerne gjorde etter 11. september. De vil fjerne alt som har med Hamas å gjøre og bomber sykehus og klinikker de tror Hamas skjuler seg i, sier forsker Dag Tuastad.(Foto: AP Photo / NTB)
– Israelernes krig mot terror er like mislykket som USAs krig etter 11. september
– Tror israelerne at det er fred som stiger opp av asken i Gaza? spør forsker Dag Tuastad.
– Israelernes krig mot Hamas er ment å være Israels versjon
av USAs krig mot al-Qaida. Men krigen og den amerikanske politikken etter 11.
september var en eneste stor fiasko.
Det sier Dag Tuastad, forsker i Midtøsten-studier ved
Universitetet i Oslo og forfatter av boken «Palestinske utfordringer».
– Amerikanerne endte opp med å skape mer av det de prøvde å
utrydde, nemlig ekstremisme og terrororganisasjoner.
Det som truer USA og Israels interesser i Midtøsten i dag,
er et resultat av den feilslåtte politikken i kampen mot al-Qaida etter 11.
september, ifølge Tuastad.
– Det ser ut som at man nå skal repetere den samme elendigheten
i Palestina. Alt som har med Hamas å gjøre, skal altså ekskluderes for all
fremtid i palestinsk politikk, sier han.
Konflikt skaper mer religiøsitet
Tuastad forteller at når det er konflikt, blir ofte religion viktigere for palestinerne.
– Når det er mer vold og død, søker folk til moskeene og
tenker på etterlivet. Det fører til økt religiøsitet.
Likevel påvirker ikke religiøsitet nødvendigvis synet på vold.
– Mange palestinere mener at det diplomatiske sporet har
vært en fiasko, og at det eneste som nytter mot okkupasjon, er væpnet kamp,
sier han.
– Her trenger det ikke være forskjell på islamister og
ikke-islamister.
Dette til tross for at partiet Fatah, som står sentralt i det
palestinske selvstyret, tok avstand
fra vold gjennom Oslo-avtalen, påpeker Tuastad.
Dette bekrefter Midtøsten-forsker Kjersti Berg ved Chr.
Michelsens Institutt (CMI) i Bergen. Hun er ekspert på Palestinakonflikten,
flyktninger og internasjonal utviklingshjelp.
Berg forteller at støtten til voldelig motstand har økt og
at det har dukket opp nye militante grupper. Dette skjedde spesielt etter det palestinske
opprøret i 2000 som kalles den andre intifadaen.
– De unge har vokst opp etter den andre intifadaen og
forhandlingssammenbruddet som fulgte, uten en horisont for endring, sier
Berg.
– Både havarerte forhandlinger, palestinsk politikk,
internasjonal politikk og okkupasjonen gir en håpløshet som kan bidra til å
forklare økt støtte til bruk av vold, sier hun.
Over halvparten tror på væpnet kamp
Annonse
Undersøkelser blant palestinere viser at de fleste har
mistet troen på en fredelig løsning.
Berg viser til palestinernes eget statistikkbyrå Palestinian Central Bureau of Statistics
(PCBS). De gjennomførte en meningsmåling blant palestinere i september i år der de stilte spørsmålet «Hva er den beste måten å avslutte okkupasjonen på og
opprette en palestinsk stat?».
Da svarte 53 prosent væpnet kamp, 20 prosent svarte
forhandlinger, og 24 prosent svarte folkelig ikke-voldelig motstand.
Svarene var ganske like både på Gaza og Vestbredden. Støtten til voldelig motstandskamp har økt med over ti prosent fra året før.
– Spørreundersøkelsene kobler ikke syn med religiøsitet, og man
burde også se utviklingen over lenger tid, påpeker Berg.
Hamas 2.0
Berg er enig med Tuastad i at Israels kamp mot terroristene
vil bli mislykket, slik som USAs krig mot terror etter 11. september.
– Om Israel faktisk slår ned Hamas militært, kan Hamas 2.0
oppstå eller andre grupper som bruker voldelig motstand, sier hun.
– Så lenge okkupasjonen fortsetter, vil voldelig motstand
fortsette.
Blandet sammen grupper i Midtøsten
Hva skjedde egentlig i Midtøsten etter USAs krig mot terror
som fulgte 11. september?
– Da amerikanerne gikk inn i Irak, bidro de først og fremst
til det som blir kalt «ondskapens akse», forteller Tuastad.
Annonse
Ondskapens akse er en betegnelse brukt om Iran, Irak og
Nord-Korea av den tidligere amerikanske presidenten George W. Bush.
– Det amerikanerne gjorde, var å sause sammen grupper som
ikke hadde noe med al-Qaida å gjøre, inkludert Irak og Iran.
Ifølge Tuastad var Iran egentlig en ideologisk fiende av
al-Qaida og hadde etterretning de var villig til å gi USA i 2002. Men
amerikanerne sto fast på at de var en del av fienden.
Etter at amerikanerne gikk inn i Irak, kom det et motsvar
fra Iran. De kalte det heller for «Axis of resistance», eller «motstandens
akse».
Iran forsterket altså sine allianser med ulike grupper som ble
en motstandsblokk mot USA.
– Denne
blokken vokste fram som et resultat av det amerikanerne gjorde, med en allianse
bestående av Iran, Hizbollah, Syria og ulike grupper i Irak og Jemen, sier
Tuastad.
Terrorgruppen IS fikk mulighet til å vokse raskt som følge av krigen mot terror.
Dermed fikk amerikanerne en mektigere fiende enn al-Qaida
noen gang har vært mot USA, ifølge Tuastad.
– Nå ser det ut til at Israel går for det samme. Israelerne
vil fjerne alt som har med Hamas å gjøre og bomber sykehus og klinikker de
tror Hamas skjuler seg i.
– Men hvor skal de som deler tankene til Hamas, gå? Tror man
at det er fred som stiger opp av asken i Gaza?
En splittet palestinsk ledelse
Annonse
Ifølge Tuastad fikk palestinerne aldri mulighet til å
utvikle et eget politisk spor.
Da palestinerne hadde valg i 2006, vant Hamas. Men fordi de ikke ville endre sitt syn på å akseptere Israel, ønsket ikke vestlige
land å kåre dem til vinnere.
Det var heller Fatah som ble kåret som vinnerne, og det er
de som har hatt makten på Vestbredden.
– Vesten nektet å ha noe å gjøre med Hamas. Da Hamas tok
kontroll i Gaza, fikk man en splittet palestinsk ledelse. Med taperne, altså
Fatah, på Vestbredden og Hamas i Gaza.
Gaza ble dermed gjenstand for blokade og internasjonal
boikott.
Kunne fått kontroll på volden
– Siden Hamas og Gaza ikke har vært del av samme politiske
system, og fordi vestlige land nekter å anerkjenne det parlamentet som ble
valgt demokratisk, har ikke Palestina hatt en samlet politisk representasjon
som kan ta kontroll på alle de væpnede delene av palestinske militsgrupper,
forklarer Tuastad.
– Hadde man hatt en samlet representasjon som var legitim,
ville man fått kontroll på bruk av vold, sier han.
Allerede i 2006 fengslet israelerne alle de folkevalgte
representantene Hamas hadde på Vestbredden.
Andre måter å arrestere terrorister på
– Hva skulle Israel gjort etter angrepet 7. oktober? Hva kunne
kampen mot terror vært?
– Det er nærmest uunngåelig å forøke å fjerne terrortrusselen umiddelbart etter et terrorangrep, på samme måte som USA forsøkte å fjerne al-Qaida.
Poenget til Tuastad er at måten israelerne gjør dette på nå,
ved å gå til angrep på Gaza, virker mot sin hensikt.
Annonse
– Du løser det tekniske ved å eliminere Hamas i Gaza, men
man lurer på om det ikke hadde vært andre muligheter for å få arrestert
terroristene enn gjennom å ødelegge Gaza, sier Tuastad.
Både en katastrofe og en mulighet
Tuastad mener denne krigen både er en mulighet og en katastrofe for palestinerne.
– Det er en katastrofe når det gjelder kortsiktige politiske
muligheter for en palestinsk stat. Men en mulighet hvis man får fokus på en
politikk som har vært feil, sier han.
– Dette gjelder både palestinernes situasjon, men også menneskerettigheter og forskjellsbehandling basert på etnisitet
generelt. Kanskje folk finner ut av at dette er noe man i liten grad kan leve med og
at alle bør ha like rettigheter.
Tror ikke på tostatsløsningen
Tuastad mener mulighetene for en tostatsløsning er fjernere
enn noensinne.
– Men man kan spørre hvor realistisk den har vært siden
1993.
– Vestbredden har i realiteten blitt annektert av Israel, der
kun den jødiske delen av befolkningen har demokratiske og fulle
borgerrettigheter.
I meningsmålingene til det palestinske statistikkbyrået
svarte omtrent en tredel av palestinerne at de støttet to-statsløsningen. De
fleste, omtrent 70 prosent, trodde at to-statsløsningen ikke lenger var mulig
på grunn av bosetninger.