‒ På den ene siden beskriver muslimske kvinner i Sør-Afrika islam som en religion som er positivt rettet mot sex. De fremhever religiøse idealer som seksuell gjensidig hengivenhet, og ser på sex som et uttrykk for åndelig fellesskap og tilbedelse, forteller den norske religions- og kjønnsforskeren Nina Hoel.

‒ På den annen side forteller de om religiøse oppfatninger om at en muslimsk kvinne skal være seksuelt tilgjengelig for sin mann til enhver tid, om viktigheten av å tilfredsstille sin mann seksuelt og muligheten for å bli straffet av Gud dersom de nektet mannen sex.

Sammen med den sørafrikanske feministen og forskeren Sa'diyya Shaikh, som nylig gjestet Norge i forbindelse med årets Aasta Hansteen-forelesning, har Hoel forsket på muslimske kvinners forståelse av kjønn, kropp og seksualitet i Sør-Afrika.

Tolkning og erfaringer

Prosjektet som Hoel har vært involvert i, var basert på data hentet inn fra over 300 muslimske kvinner i Cape Town.

‒ Tidligere har mye forskning på kvinner og islam gått ut på å tolke og kontekstualisere islamske tekster for å fremheve likhetsprinsippene som er grunnleggende i islam. På denne måten har mange muslimske feminister forkastet patriarkalske tolkninger og heller etablert alternative lesemåter som vektlegger likeverd og rettferdighet, sier Hoel.

• Les også: Få dømmes for voldtekt i Sør-Afrika

‒ Men det er ikke nødvendigvis noen sammenheng mellom islamske feministiske holdninger og informantenes virkelighet. I forskningsprosjektet jeg var del av var vi først og fremst interessert i kvinnenes liv, erfaringer og valg framfor de religiøse tekstene, men vi la også vekt på hvorvidt kvinnenes islamforståelse påvirker kjønnsrelasjoner og intimitet.

Positivt gudsbilde

‒ Det å ha et godt forhold til Gud er viktig for dem, og det spiller også inn når det gjelder intime relasjoner. Sex anses av mange som en type gudstilbedelse og slik veves spiritualitet sammen med seksualitet på en organisk måte, forteller forskeren.

Men hva hvis man er i et ekteskap preget av mannlig dominanse og kanskje også vold? På hvilke måter brukes islamske tekster i praksis til å navigere intime relasjoner, og troendes forhold til Gud? Dette var spørsmål forskerne stilte i prosjektet.

For flere av kvinnene er de religiøse idealene om seksuell gjensidig hengivenhet og åndelig tilbedelse noe de selv aldri har erfart, men som de likevel holder fast ved. Dette gjelder særlig de som er i ekteskap preget av vold og utroskap.

‒ Det er mulig at disse positive forestillingene rundt sex blir opprettholdt fordi de gjør det lettere for kvinnene å holde ut i vanskelige ekteskap. Slik gir religiøse idealer dem styrke til å holde ut og overleve i destruktive forhold, sier Hoel.

‒ Men selv om disse idealene kan virke som en hjelp for kvinnene på kort sikt, kan de også være til skade i den forstand at kvinnene ikke selv utfordrer og står opp mot urettferdighetene.

‒ Noen av informantene klarte å gå ut av destruktive forhold og skille seg, men det at de ble i disse forholdene i årevis, sier kanskje noe om de religiøse idealenes mektige innflytelse på kvinnenes liv og etikk.

Gud er rettferdig

Studien viste at flere av kvinnene har en relativt pragmatisk holdning til islam, spesielt hvis de opplevde vold eller utroskap.

Mange kvinners historier reflekterer sosiale utfordringer som fattigdom, kriminalitet, vold og rusmidler. Men også en positiv gudsforståelse der de ser på Gud som rettferdig og barmhjertig.

‒ Deres gudsforståelse fungerer som et støttende rammeverk for etiske beslutninger i deres liv, forteller Hoel.

For eksempel sa en av deltagerne: «Hvorfor skal jeg gi min kropp til en mann som ligger med andre damer? Her er det fullt av hiv og andre sykdommer, så uansett om islam sier at jeg må være seksuelt tilgjengelig, hvor rettferdig er det? Gud er rettferdig.»

Kvinnen påpeker urettferdigheten i at hun skal være seksuelt tilgjengelig. Fordi Gud er rettferdig vil han ikke tvinge henne til å ha sex med en utro mann, dermed føler hun at hun trygt kunne si nei til sex med mannen sin.

‒ På denne måten blir patriarkalske islamske uttrykk, som for eksempel seksuell tilgjengelighet, ofte nyansert gjennom å fokusere på egne erfaringer og kontekst, og kvinners forståelse av Gud som barmhjertig og rettferdig utgjør en viktig del av deres religionsbilde og praksis, sier Hoel.

Arven etter apartheid

Cape Flats, området der det meste av forskningen fant sted, er et resultat av apartheids «Group Areas Act». Det var hit den fargede befolkningen i Cape Town ble tvangsflyttet for å holde dem adskilt fra de hvite.

Selv om apartheidregimet nå har vært over i snart 20 år, bor en stor del av de muslimske sørafrikanerne fortsatt her. Området er preget av mye kriminalitet og narkotika, og mange sliter med å komme seg ut av fattigdommen.

Kvinnene som ble intervjuet var i aldersgruppen 22 til 88 år gamle, og mange var unge eller godt voksne mens apartheid pågikk.

Ifølge Hoel erfarer kvinnene mye vondt. De sosiale forholdene i Cape Flats er preget av vold, narkotika, voldtekt, og hiv. Disse utfordringene reflekteres i kvinnenes egne liv og kjønnsrelasjoner. Og forholdene har ikke blitt bedre etter apartheid, kanskje heller verre.

‒ Måten folk snakker om vold på er veldig normalisert, det er noe som skjer med alle. Normaliseringen av vold, spesielt vold mot kvinner, er en konsekvens av apartheids rasetyranni hvor ikke-hvite menn og kvinner ble umenneskeliggjort og nedverdiget, sier Hoel.

‒ Men under disse forholdene oppstår det et utrolig samhold mellom kvinnene. De gjør fantastiske ting for hverandre. De bor såpass tett at naboene hører det dersom en kvinne blir slått av mannen sin.

‒ Jeg var selv til stede da en nabokvinne i et slikt tilfelle stilte seg opp foran huset til en kvinne som ble banket og begynne å synge, som for å si: «vi ser deg, vi er her for deg, vi føler din smerte». Dette samholdet var med på å gi kvinnene styrke.

Referanse:

Hoel og Shaikh: Sex as Ibadah: Religion, Gender, and Subjectivity among South African Muslim Women, Journal of Feminist Studies in Religion, 2013, vol 29, nr 1, doi: 10.2979/jfemistudreli.29.1.69.