Facebook-humør smitter

Når Facebook-vennene dine skriver noe positivt eller negativt, er sjansen stor for at du endrer tonen i det du skriver.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Foto: Dave Thompson/Pa Photos/Scanpix)

«Har en fantastisk dag!» «Lei av å være syk!» Slike beskjeder kan være blant statusoppdateringene på profilen til en Facebook-bruker. Facebook spør: «Hva tenker du på?», og brukeren svarer.

Nå viser det seg at følelsen vi formidler blir påvirket av Facebook-vennene våre.

Sosiale medier kan spre gode eller dårlige følelser. Det fant nylig forskere ved University of California, San Diego som studerte én milliard statusoppdateringer fra 100 millioner amerikanske Facebook-brukere. To av dem som står bak studien jobber i Facebook.

Regnvær gir dårlig stemning

Forskerne telte positivt og negativt ladete ord, gjennom et tekstprogram som automatisk analyserte statusoppdateringer fra 1180 dager mellom 2009 og 2012.

De valgte å bruke regnvær som utgangspunkt. For å være sikre på at det ikke var selve regnet som påvirket humøret til vennene, valgte de folk som bodde på ulike kanter av landet. Mens det regnet hos noen, var det sol andre steder. Forskerne unngikk også status-oppdateringer som nevnte været.

Regnvær viste seg å øke andelen negative innlegg hos vennene til dem som opplevde regnet, selv om sola skinte hos vennene. Hver negative oppdatering skapte 1,29 ganger flere negative oppdateringer hos Facebook-vennene.

Positive følelser spredde seg i enda større grad, her ga hver beskjed opphav til 1,75 ganger så mange positivt ladete beskjeder.

Kobler seg på vennene

Det finnes mange studier som viser hvordan følelser sprer seg i sosiale nettverk, men det har vært lite forskning på om dette skjer gjennom internett.

Funnene i den nye studien er ikke overraskende, mener førsteamanuensis Gunn Enli ved Universitetet i Oslo. Hun forsker på sosiale medier.

– De viser at vi mennesker ikke er så annerledes på nett enn ellers, vi speiler hverandre der som i en vanlig samtale. Vi vet at latter, smil og klaging smitter når vi møtes ansikt til ansikt. Når man møter venner på gata vil man justere seg litt etter de andre, og på Facebook lærer vi av hverandre hva som fungerer å snakke om, sier hun til forskning.no.

Enli er derimot usikker på om vi blir lykkelige av de glade statusoppdateringene og triste av de negative.

– Jeg tror dette handler mye om at folk tilpasser seg en stemning. Ellers hadde det jo vært lett å gjøre mange lykkelige gjennom sosiale medier, sier hun, men understreker at hun ikke har forsket på dette.

Skriver seg glad

Det er slett ikke sikkert at de som kommer med positive statusoppdateringer er glade. Forskerne har ikke undersøkt hva Facebook-brukerne faktisk følte da de skrev.

Likevel er det sannsynlig at det er en sammenheng, sier professor i samfunnspsykologi Joar Vittersø ved UiT Norges arktiske universitet. Han har forsket på lykke utenfor nettet.

– Både norske og utenlandske studier viser at det å skrive noe positivt om deg selv har effekt. Da får du et bedre humør etterpå, sier Vittersø til forskning.no.

– Men effekten som er målt er kortvarig. Vi vet ikke om det gir varig glede.

Amerikanerne ser imidlertid ut til å beholde det gode humøret lenger enn nordmenn, i én studie varte det i inntil seks måneder etter den ukelange skriveøvelsen. For nordmenn varte den gode følelsen bare omtrent én uke etter en øvelse med fem dagers skriving.

På den andre siden gjelder dette kanskje ikke for nett.

– Det ser ut til at bruk av positive ord på Facebook ikke virker på samme måte som bruk av positive ord i andre sammenhenger, sier Vittersø.

Han viser til en studie som tyder på at det å skrive positive statusoppdateringer ikke har noen effekt på følelsen av tilfredshet. Der fant forskerne ingen sammenheng mellom tonen i Facebook-oppdateringer generelt og humøret til et lite utvalg tilfeldige Facebook-brukere.

Hermer etter andre

Deler vi følelser på Facebook, eller ønsker vi å gi et bestemt inntrykk av hvordan vi har det?

– Mange kobler seg på en stemning på Facebook gjennom statusoppdateringene, men det er ikke sikkert at vi føler det slik vi skriver, sier Gunn Enli, medieforsker ved Universitetet i Oslo. (Foto: Eivind Griffith Brænde/VG)

Gunn Enli minner om at man ikke nødvendigvis føler det slik man skriver.

– Kanskje man tilpasser seg ved å spille lykkelig, at man jazzer opp livet litt på Facebook. Samtidig er det mange som skriver om frustrasjon, så dette kan gå begge veier, spekulerer hun.

Positive oppdateringer kan også påvirke negativt. Vi kan bli triste av å oppfatte at alle andre har det bra når vi selv ikke har det.

En studie fant at vi ofte undervurderer hvor ille andre mennesker har det, særlig fordi de fleste av oss heller snakker om de gode tingene i livet.

Kortvarig glede

Også Vittersø sier det kan være en avstand mellom presentasjon i sosiale sammenhenger og ekte følelser.

– Over tid kan forventningspresset om å presentere seg med smørsida opp gi en negativ effekt, sier han.

– For å oppnå langvarig glede må gleden være forankret i deg selv. Hvis skillet mellom fasade og kjernen i deg blir for stort, kan det føre til lavere livskvalitet. Da blir man mer sårbar for depresjoner og utbrenthet.

Vittersø sier at han ikke har sett slike studier om Facebook, men tror at de samme farene finnes der som på andre sosiale arenaer.

Lykkeligere befolkning?

Forskerne bak den amerikanske studien mener deres funn kan få stor betydning for psykisk helse.

– Vi bør gjøre alt vi kan for å måle effektene av sosiale nettverk og lære å forstørre dem, slik at vi kan skape en  velvære-epidemi, sier forsker James Fowler i en pressemelding.

Det er Vittersø kritisk til.

– For det første tror jeg neppe vi er i stand til å skape en varig endring i humøret til mange gjennom å spre positive ord i sosiale medier. Dessuten er jeg ikke så sikker på at vi bør gjøre det. Svingninger i humøret er naturlig, og ikke noe vi bør tukle for mye med.

Referanser:

Coviello, L. m.fl. (2014): Detecting Emotional Contagion in Massive Social Networks. PLOS ONE 12. mars 2014.

Wang, N. m.fl. (2014): Can Well-Being be Measured Using Facebook Status Updates? Validation of Facebook’s Gross National Happiness Index. Social Indicators Research, januar 2014, vol. 115, nr.1.

Powered by Labrador CMS