Demonstranter i Hongkong. Mange trodde at internett kunne bli et våpen i kampen mot autoritære regimer. Men er det blitt slik? (Foto: Tyrone Siu /REUTERS NTB scanpix)
Demonstranter i Hongkong. Mange trodde at internett kunne bli et våpen i kampen mot autoritære regimer. Men er det blitt slik? (Foto: Tyrone Siu /REUTERS NTB scanpix)

Derfor elsker diktatorer internett

Noen ganger er det likevel opprørerne som får mest glede av nettet.

Publisert

Moderne protestbevegelser som Den arabiske våren for noen år siden og protestene som nå pågår mot Kina i Hongkong, hadde ikke vært mulige uten ny digital teknologi.

Demonstrantene i det delvis selvstyrte Hongkong sprer informasjon, henter støtte og samler folk til protester på nettet. Hemmelige meldingstjenester er også en del av suksessen.

Kina kontrollerer «farlige individer»

Men autoritære regimer som Kina kan også bruke nettet til veldig mye.

Blant annet har myndighetene omfattende kontroll med nesten alt som skjer på nettet i sitt eget land.

Dette har vært en suksess – sett fra autoritære lederes side.

Mer eller mindre diktatoriske ledere kan bestemme hva innbyggerne skal få vite og ikke få vite gjennom internett. «Farlige individer» kan de nokså enkelt stenge ute fra nettet.

Nå har en liten gruppe norske, svenske og tyske forskere sett på dette. De har også skrevet bok sammen.

Forskerne er ikke i tvil om at internett i dag kan brukes til mye av autoritære regimer – men nettet kan også brukes av motstanderne deres.

Forskerne vet også mer om hvordan internett brukes i diktaturer.

Forskere delt i to leire

Fram til for få år siden var forskere på dette området delt i to motstridende leire.

  • De så enten på internett som et kraftig verktøy for dem som kjempet for mer frihet.
  • Eller de så på internett som en nyttig teknologi for undertrykkere.

Forskerne bak denne studien ser at internett kan være begge deler.

– Vår forskning viser at tilgjengelighet til internett kan gi store fordeler, men også ha store negative konsekvenser for den politiske ledelsen i diktaturer, sier Espen Geelmeuyden Rød til forskning.no. Han er statsviter og forsker ved Uppsala Universitet.

– Teknologien blir helt klart brukt til å undertrykke den politiske opposisjonen i mange land. Men under visse omstendigheter kan den hjelpe protestbevegelser, og i ytterste konsekvens undergrave diktaturer.

Espen Geelmeuyden Rød er forsker ved Uppsala Universitet.
Espen Geelmeuyden Rød er forsker ved Uppsala Universitet.

Diktatorer planlegger nøye

Ledere i diktaturer tenker nøye gjennom de politiske og økonomiske fordelene og bakdelene ved å gi innbyggerne nettilgang, forteller Rød.

En av de mest åpenbare negative konsekvensene, er jo at teknologien kan hjelpe demokratiaktivister med å protestere mot diktaturet.

– Men ved å kontrollere utviklingen av teknologien og bruke den til propaganda og overvåkning, samt sensurere nettsider med uønsket informasjon, klarer diktaturer ofte å undertrykke kritiske stemmer i befolkningen, sier Rød.

– Vår forskning viser at slik digital undertrykkelse gjør det mindre sannsynlig at protestbevegelser oppstår.

Denne forskningen viser også at digital undertrykkelse kan hjelpe halveis-diktatorer med politisk kontroll i land som Tyrkia og Venezuela. Dette er land der politisk opposisjon delvis er lovlig. Kontrollen med innbyggerne er derfor svakere enn i strenge diktaturer.

Hjelper også demonstranter

På den annen side: Når protestbevegelsene først har startet i et diktatur, så viser denne forskning at tilgang til internett øker sannsynligheten for nye protester i framtiden.

– Da kan internett hjelpe aktivister å spre informasjon om bevegelsen til resten av befolkningen, sier Rød.

Lykkes folk som vil gjøre opprør mot et diktatur først å trenge gjennom undertrykkelse, overvåking og sensur – ja, så er det altså opprørerne som kan få mest glede av nettet, ikke diktatoren og regimet hans.

Demonstranter holder opp mobiltelefonene sine under en demonstrasjon i Kairo, Egypt, for to uker siden. Internett kan brukes til overvåking og undertrykkelse av innbyggerne i et land. Men det kan – under rette omstendigheter – også brukes av dem som gjør opprør, viser denne nye studien. (Foto: Nariman El-Mofty/AP(NTB scanpix)
Demonstranter holder opp mobiltelefonene sine under en demonstrasjon i Kairo, Egypt, for to uker siden. Internett kan brukes til overvåking og undertrykkelse av innbyggerne i et land. Men det kan – under rette omstendigheter – også brukes av dem som gjør opprør, viser denne nye studien. (Foto: Nariman El-Mofty/AP(NTB scanpix)

Assad-regimet i Syria

Også andre samfunnsforskere har sett på om internett mest tjener dem som vil overvåke og undertrykke innbyggerne i et land, eller om det mest tjener dem som vil gjøre opprør mot undertrykkerne.

En studie, publisert i tidsskriftet Media & Communications i 2016, der forskerne så på bruk av internett under opprøret mot Assad-regimet i Syria i 2010-2012, viste hvordan de som ville protestere mot regimet fant mange måter å omgå både sensur og forsøk på å blokkere nettsider.

En annen studie, publisert i tidsskriftet British Journal of Political Science i 2015, der forskerne så på om internett kan brukes til å hindre at autoritære regimer jukser under «demokratiske» valg – som hos Putin-regimet i Russland – viste at de som prøvde å avsløre juks hadde mye nytte av amerikanske Twitter og Facebook, men ingen nytte av russiske sosiale medier.

Referanse:

Nils B. Weidmann og Espen Geelmuyden Rød «The Internet and Political Protest in Autocracies», Oxford University Press. Boken kommer ut 3. desember 2019.