– Selv i de ekstreme miljøene var de litt sjokkerte over hvordan enkelte plattformer sprer innholdet deres, sier journalist som fulgte ekstreme grupper på internett.
My Vindgren hang i ekstreme miljøer på nett i syv år. Det ble til en film om radikalisering av ungdom.(Foto: Nina Kristiansen)
Natt til søndag ble Tamima Nibras Juhar (34) drept på jobb i en institusjon for barn og ungdom i
Oslo. Både PST og Oslo-politiet har mottatt varsler om den 18 år gamle mannen som er siktet for drapet, ifølge NRK. Han skal ha uttrykt høyreekstreme
holdninger.
Han har selv forklart til politiet at drapet var politisk motivert. Den siktede var blant annet medlem i chattegruppen til det høyreekstreme partiet Alliansen, melder Filter Nyheter.
De siste tiårene har det blitt gjort flere angrep av
høyreekstremister i Vesten. Flere av dem ble radikalisert på sosiale medier og på nettet, ifølge Folk og forsvar.
Hvorfor og hvordan skjer det? Og hva kan vi
gjøre for å motvirke ekstremisme på nett?
Dette var tema på et møte i Arendal nylig.
– Enkeltpersonens holdninger og algoritmene skaper en selvforsterkningsspiral, sier Jonas R. Kunst.(Foto: Paul S. Amundsen, UiB)
Vil finne mening i en kaotisk verden
Professor Jonas Kunst ved Handelshøyskolen BI forsker på konspirasjonsteorier,
ekstremisme og digital påvirkning.
Han peker på to ulike faktorer som gjør at folk blir ekstreme.
Den første handler om personen selv.
Folk som blir ekstreme, har oftere sterke følelser som sinne, frykt, mistillit og følelse av urettferdighet, ifølge Kunst.
– De har en sterk trang til å finne mening i en kaotisk
verden, som de ikke forstår. Ekstreme miljøer og konspirasjonsteorier
gir enkle svar på vanskelige problemer. De tilbyr også sterke fiendebilder, sa
Kunst på møtet.
Du får også en følelse av å være spesiell fordi du tilhører en gruppe som forstår ting andre ikke gjør.
Får innhold som forsterker holdningene dine
Den andre faktoren handler om sosiale medier. Algoritmene sørger for at vi bruker mest mulig tid der.
– Algoritmene er optimaliserte for engasjement, ikke
for sannhet. Og vi blir mest engasjert av innhold som vi er enige i.
– Innhold
med sterke følelser og moralisme prioriteres og spres ved hjelp av algoritmene.
Det øker påvirkningen, sa Kunst.
Når en ung person går inn på sosiale medier med for eksempel sterke følelser om innvandring,
begynner algoritmene fra første dag å forsterke dem. Innholdet de får se, blir stadig
litt mer radikalt.
– Enkeltpersonens holdninger og algoritmene skaper en
selvforsterkningsspiral, sa Kunst.
Algoritmene virker på samme måte på alle brukere av sosiale medier, men forskjellen er at de unge bruker mye mer tid der. De
bruker nettet for å finne informasjon og forstå verden.
– Unge mennesker er ekstra sårbare fordi de
fortsatt er på leting etter en identitet og plass i samfunnet, sa Kunst.
Den svenske journalisten My Vindgren infiltrerte ekstreme
nettmiljøer med falske profiler.
Hun har brukt syv år på å lage dokumentarfilmen «Hacking Hate», som handler om hvordan sosiale medier blir brukt til å spre hat og
radikalisere unge. Filmen er vist på kino og kommer på VGTV i høst.
Ungdom radikaliserte seg selv
En av Vindgrens unge falske profiler havnet inn i en TikTok-kanal
med gutter på 12-13 år. De snakket om at pedofile var dårlige
mennesker, og at de burde avsløres. Etter kort tid flyttet de praten til Discord, en plattform
for spill og chat.
– Det tok bare noen få dager før de begynte å
planlegge vold mot pedofile. Og de definerte pedofile svært fleksibelt. Plutselig var det ikke bare eldre menn som forgrep seg på unge jenter, men også
muslimer, transpersoner og homofile menn, sa Vindgren på møtet.
De unge guttene ble ikke lokket eller rekruttert av en ekstrem gruppe. Alt skjedde på deres eget initiativ, ifølge
Vindgren.
– Jeg ble sjokkert over hvor raskt det gikk fra pratekanal til terrorgruppe. Og dette var ikke utsatte ungdom.
Guttene hadde middelklassebakgrunn, og flere hadde foreldre i det svenske forsvaret,
sa Vindgren.
Her ser du traileren for filmen My Vindgren har laget om ekstreme miljøer på nett.
Flytter seg rundt
Øyvind Strømmen er journalist og forfatter av den nye
boken Hat. Fortellinger om ytre høyre.
Han minnet om at høyreekstremistenes bruk av internett ikke
er et nytt fenomen. Det startet med bulletin boards, en form for digitale
oppslagstavler, på 1980-tallet. Siden har de høyreekstreme gruppene flyttet seg
rundt, både i smale kanaler og til de brede plattformene med mange brukere.
Annonse
– Når det kommer tiltak mot hatytringer på en
plattform, flytter de seg videre, sa Strømmen.
De ekstreme gruppene utnytter misnøye og motstand mot alt
fra vindkraft til EU for å spre budskapet sitt.
Ekstremistene var sjokkerte
My Vindgren kom seg inn i en gruppe med ledere av
høyreekstremistiske organisasjoner.
– De var selv overrasket over at de ikke hadde
blitt utestengt og over at de hadde fått hundretusenvis av visninger på få
timer. Selv i de ekstreme miljøene var de litt sjokkerte over hvordan enkelte plattformer
sprer innholdet deres, sa hun.
Øyvind Strømmen mener mange, særlig voksne over 40 år, tenker på
nettet som om det er et annet sted.
– Men internett er en del av vår virkelighet. Når
det oppstår hat mot skeive på internett, så er det hat som også finnes på gata,
sa han.
Jonas Kunst mener vi bør bygge motstandskraft gjennom
digital kompetanse.
– Hvordan fungerer algoritmene? Hva betyr det for
innholdet jeg ser? Og ikke minst, hvem tjener penger på algoritmene? Det må vi lære oss, sa han.
Det finnes også metoder som gjør folk mindre sårbare på
nettet. En av dem er en slags vaksinering, på fagspråket kalt psykologisk
inokulasjon.
Folk blir vist små doser falsk informasjon. De blir så
forklart hvorfor informasjonen er feil og hvilke triks som er brukt for å lure
dem. Målet er at når de senere støter på slike påstander på nettet, så skal
de kjenne den igjen.
Annonse
– Forskning viser at dette hjelper. Men det holder
ikke å gjøre det bare én gang. Vi må trene på dette med jevne mellomrom,
akkurat som vi må ta nye vaksiner. Ellers forsvinner beskyttelsen, sa Kunst.
Big Tech må ansvarliggjøres
Men det holder ikke å lære opp på individnivå.
Teknologiselskapene må ansvarliggjøres og reguleres, mente
Vindgren.
Også Kunst mener fokuset bør rettes mot plattformene.
– Vi bør kreve at de forklarer algoritmene sine.
Han hadde flere forslag til grep som kan gjøre folk mer
oppmerksomme på hva de ser på og hvorfor.
Enkle grep
Brukere kan for eksempel få velge om de vil se innhold som er basert på
det de har sett før, eller om de vil velge etter andre kriterier, som dato. AI-generert innhold bør merkes.
De sosiale mediene kan også legge inn en melding når brukere skal dele innhold, der de blir spurt om de har lest eller sett det de vil dele.
Twitter hadde en slik melding, før plattformen ble kjøpt opp av Elon Musk.
– Det mest effektive er å endre algoritmene, slik
at det mest ekstreme og polariserende innholdet nedprioriteres. Men dette er det ikke lett å selge inn til tech-selskapene, for det er slik de tjener
penger, sa Kunst.
Menneskelig kontakt
Den viktigste beskyttelsen mot radikalisering er likevel
menneskelig kontakt, ifølge Strømmen.
Annonse
– Vi må bygge gode samfunn og ta vare på
møteplassene. Den viktigste motgiften mot ekstremisme er å møte ulike mennesker
og sette deg inn i tanker og ideer som er annerledes enn dine egne, sa han.
Strømmen mener vi må innse en ubehagelig sannhet.
– Folk i Norge glemmer ofte at det liberale
demokratiet har fiender. Og at de utnytter alle muligheter for å spre sine ideer.
Det er vi nødt til å ta inn over oss, sa han.
