Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Studentene forholder seg til flere digitale læringsplattformer. Lærerne har et stort ansvar og bør ta en viktigere rolle i utviklingen, hevder forskere i en ny bok.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
– Jo mer digital teknologi, jo viktigere blir læreren
Ny digital teknologi endrer hvordan vi lærer og underviser. Nå etterlyser forskere mer handlekraft og kunnskap på feltet, slik at også lærerne og utdanningsinstitusjonene får styre utviklingen.
– Hvordan virker digitalisering inn på kunnskapsarbeidet – måten vi mennesker kommer frem til kunnskap? Kunnskapsarbeid er jo selve livsnerven for universiteter og høyskoler, sier professor Andreas Lund ved Institutt for lærerutdanning på Universitetet i Oslo.
Digitalisering har stor betydning for kunnskapsarbeid generelt og for høyere utdanning spesielt. Toril Aagaard fra Universitetet i Sørøst-Norge og Andreas Lund skriver om hvor viktig dette nå er i den nye boken «Digital Agency in Higher Education: Transforming Teaching and Learning».
Lund forteller at den pågående korona-pandemien helsemessig er svært dramatisk. Samtidig viser den at digitalisering har konsekvenser for læren om kunnskap og innsikt. Det feltet forskere kaller epistemologi eller erkjennelsesteori.
– Digital teknologi åpner for eksempel for at alle landets barn sitter hjemme og likevel jobber i et læringsfellesskap. I Kina hvor overvåkning er et mer eller mindre akseptert fenomen, brukes apper til å utvikle kunnskap om hvor mennesker til enhver tid befinner seg så staten kan gi varsel til dem som har vært i nærheten av en smittet person, sier Aagaard.
Boken ble publisert på nyåret og gikk i trykken før Covid-19 pandemien brøt ut.
Hensyn til kunnskap
– Det er forbausende lite forskning på digitaliseringen i høyere utdanning. I forskningssammenheng er mange opptatt av temaer som personvern, administrative rutiner og politiske føringer.
– Et fåtall undersøker og diskuterer hvordan digital teknologi endrer kunnskapsarbeidet, sier Lund.
Han mener at digitalisering gjør at det er viktig at alle innen forskning og utdanning endrer forholdet til ny digital teknologi. Et mål må være ikke å miste kontrollen til kommersielle selskaper som vil sette premissene.
Utviklingen foregår raskt og eksplosivt. Derfor bør både skoler og høyere utdanning i større grad bevege seg bort fra å bare motta ny teknologi, til å innta en mer aktiv rolle, drevet av hensyn til kunnskap, hevder han.
Professor Andreas Lund mener skiftet i hvordan teknologi brukes og endrer samfunnet betyr mye for lærere og utdanningsinstitusjoner.(Foto: Privat)
Bruker ikke forskningen
Forskerne har analysert en rekke dokumenter om hvordan utdanningsinstitusjoner forholder seg til digital utvikling.
Et funn var overraskende: De som jobber med dette, viser svært ofte til politiske føringer om temaet og ikke til forskning.
Samme paradoks fant også forskere ved Kunnskapssenter for utdanning i en systematisk gjennomgang for 2018. Dette senteret ved Universitetet i Stavanger har ansvar for å øke kvaliteten i hele utdanningssektoren.
En mulig konsekvens av at forskningen på feltet blir oversett, er at utdanningene ikke får utnyttet mulighetene for kunnskapsutviklingen som digitalisering fører med seg.
I tillegg fremhever forskerne at det er mye lærere kan gjøre for å bruke teknologien på en god måte:
– Vi som jobber med høyere utdanning må også utvise mer forståelse av og kompetanse i å bruke digitale ressurser. Jo mer digital teknologi, jo viktigere blir læreren, understreker Lund.
Lund og Aagaard har analysert undervisning i ulike fag som sykepleie, samfunnsfag og ingeniørfag. De har funnet at måten vi lærer på er i endring.
Annonse
Læringsrommet er blitt utvidet
– Mobiltelefonen er blitt både oversetter, navigasjonsinstrument og kommunikasjonsenhet. Alt fra klokker til briller med internettforbindelse gjør at læring foregår på mange steder, poengterer Lund.
Spørsmålet blir derfor hvordan lærere i ulike fag skal forholde seg til dette skiftet i hvordan teknologi brukes og endrer samfunnet.
For noen år siden var det nettopp klasserommet som var læringsomgivelsene for elevene. Nå som alle skoler er på nett, er ikke lenger klasserommets fire vegger grensen for hvor elevene lærer.
Forskerne fant at digitaliseringen har store konsekvenser for hva slags oppgaver, arbeidskrav og eksamener som skal gis studenter.
– Vi fremhever i stor grad at det blir viktig å vise hvordan man kommer fram til et svar på en oppgave, hvilke ressurser som tas i bruk, om det finnes alternativer og hva disse innebærer, og ikke bare selve svaret, sier Lund.
Han trekker frem det som kalles utforskende arbeidsmetoder, der studentene gis oppgaver som ikke nødvendigvis har et fasitsvar, men fokuserer på hvilke metoder de bruker for å komme frem til en løsning.
Lund fremhever at utforskende arbeidsmetoder kan brukes for å øke kunnskapen om komplekse spørsmål, fra klimakrise til pandemier.
Læreren i digitalt læringsrom
Ifølge forskerne er den viktigste oppgaven for lærerne å gjenkjenne situasjoner der teknologi endrer kunnskapsarbeidet.
Et eksempel fra koreanske klasserom er veilednings-roboter med kunstig intelligens. Samtidig som de veileder, samler de inn ulike typer informasjon om elevene. Et viktig spørsmål blir da hvem som får tilgang på denne type data.
Lund mener at de kommersielle interessene for denne typen data gjør at skolen må ta tydelig grep.
Annonse
Forskerne forteller at det ikke handler om hvorvidt digital teknologi er bra eller dårlig nytt for utdanningsfeltet. Spørsmålet er hvordan den kan bli utnyttet og brukt produktivt.
Her kommer de gode lærerne inn, de som evner å ta i bruk digitale teknologier for å fremme god læring og undervisning. Forskerne understreker at det derfor er nødvendig å diskutere de faglige praksisene og ikke bare teknologien.
Kroppsliggjort digital teknologi
En annen måte den digitale teknologien påvirker kunnskapsarbeid er gjennom såkalt kroppsliggjort teknologi.
Dette kan for eksempel være at elevene bruker utstyr som gir oss informasjon om kroppene og adferden til elevene og studentene. For eksempel: Ulike helse-databrikker som sirkulerer i blodomløpet. Elektroniske implantater som kan hjelpe på hukommelse og konsentrasjon, syn og hørsel – og nær sagt alle kroppsfunksjoner.
Dataene fra slik kroppsliggjort teknologi kan brukes i for eksempel matematikk eller biologiundervisningen, men de etiske problemstillingene er mange.
Lund fremhever at det er en reell fare for at disse dataene ikke nødvendigvis forblir hos læreren og skoleledelsen.
Makt over data
En utfordring med den teknologiske utviklingen er at denne typen data, trass i regelverk for personvern som GDPR, kan havne hos forsikringsselskaper og andre kommersielle selskaper.
Lund fremhever at det er viktig at lærerne og utdanningsinstitusjonene tar en ledende rolle for å styre utviklingen:
– Digitale teknologier har gått fra å være tjenere til å bli partnere og til dels beslutningstakere. Utviklingshastigheten er høy og det er enorme kapitalinteresser i bildet. Vi etterlyser handlekraft og perspektiver ut fra et kunnskapsbasert syn og et epistemologisk perspektiv på digitalisering, avslutter Andreas Lund.
Annonse
Referanse:
Toril Aagaard og Andreas Lund: Digital Agency in Higher Education. Transforming Teaching and Learning. Routledge, 2020. (Innholdsfortegnelse)
