Er ærligheten avhengig av mediet? spurte forskeren Jeff Hancock fra Universitetet i Ithaca seg selv, og så mønstret han noen frivillige for å finne det ut. Slik gikk det til at 30 studenter holdt hver sin kommunikasjonsdagbok i ei uke.

E-post for ærlige

Der noterte de alle samtaler på over ti minutter, både på instant messenger, e-post, telefon og ansikt til ansikt. I samme slengen bekjente studentene sine løgner. Dermed kunne Hancock regne ut andelen ljug per medium. Den viste seg å være som følger:

14 prosent av e-postene, 21 prosent av instant messages, 27 prosent av de direkte samtalene og svimlende 37 prosent av telefonsamtalene var løgner. Resultatet vakte en viss oppsikt.

Mange hadde nemlig regnet med at e-post skulle ligge på løgntoppen siden det kan være et litt upersonlig medium. Andre trodde vi dikter mest ansikt til ansikt, siden det er denne konversasjonsformen vi er mest drevne i.

Gjenbruk

Forklaringa på den uforutsette ærligheten på nettet så ut til å ligge i det faktum at e-postene er skrevne, og dermed kan hentes opp igjen og brukes mot forfatteren ved en senere anledninger. Dessuten ljuger vi visst mer i realtime, når vi ikke har særlig mye tid til å tenke før vi svarer.

Mange av løgnene ser nemlig ut til å være spontane responser til kinkige spørsmål i kategorien “liker du kjolen min, eller?”, mener Hancock.

Konklusjonen på hele prosjektet må vel kanskje være at mediet må velges etter hvor mye ærlighet du ønsker. Vil du ha et oppriktig svar på om nybuksa får rumpa til å se ut som et middels afrikansk land, bør du sende forespørselen på e-post. Har du derimot fått samme spørsmål fra en venn med et noe lavt tyngdepunkt, er det nok best å avlevere svaret per telefon.

Lenke:

New Scientist: People lie more on the phone than by email