Et raskt klikk på like-knappen kan ha store konsekvenser for tilværelsen utenfor sosiale medier.

Dommer ved den danske såkalte Meld- og Feld-sak, Søren Holm Seerup, har havnet i trøbbel fordi han blant annet har «likt» et Facebook-innlegg som oppfordret Morten Messerschmidt til å gå av som nestleder i Dansk Folkeparti.

Seerup var dommer i saken som nettopp hadde dømt politikeren til seks måneders betinget fengsel for dokumentforfalskning og misbruk av EU-støtte.

I 2015 havnet den populære danske programlederen Sebastian Klein i trøbbel da han «likte» en hatefull Facebook-kommentar om juristen Suzanne Bjerrehuus. Klein unnskyldte med at det hadde skjedd ved en feil.

Men når likes opphøyes til et uttrykk for våre meninger og holdninger, er det problematisk av flere årsaker, forteller medieforsker Malene Charlotte Larsen:

– Vi bør unngå en-til-en-tolkninger av hva det betyr, forteller Larsen.

– Likes er spontane og hører til i en spesifikk kontekst. Men det er vanskelig å si hva intensjonen er, utdyper Larsen, som er tilknyttet Institut for Kommunikation og Psykologi ved Aalborg universitet i Danmark.

Minst 31 motiver bak en «like»

Forskning viser at når vi klikker en «tommel opp» på Facebook eller hjertet på Twitter eller Instagram, ligger det en lang rekke motiver og meninger bak.

Larsen har utført flere studier som tyder på at det finnes minst 31 ulike motiver bak det.

– Noen gjør fordi de liker innholdet. Noen fordi de har medlidenhet med avsenderen, andre for å forvirre algoritmen. Andre bruker det som et bokmerke. Og andre gjør det ved et uhell, påpeker Larsen.

En mindre finsk studie kom i 2015 fram til at det var minst 17 betydninger bak en like på Facebook. I 2015 så Facebook riktignok veldig annerledes ut, og man kunne ikke bruke hjerte-, latter- og gråt-emojier. Men det er fortsatt tankevekkende, mener en av forskerne som står bak:

– En like er så overfladisk og enkelt. Vi ville forstå hva som faktisk lå bak. Og det viste seg at det ikke var så enkelt, forklarer Veikko Eranti, som er førsteamanuensis i sosiologi ved Universitetet i Helsinki:

– Noen ganger er det enkelt, men det var ofte mer komplekse motiver, legger Eranti til.

Forskerne fant ofte komplekse sosiale motiver som ikke hadde noe med innholdet å gjøre.

• Noen likte av medlidenhet fordi et oppslag ikke hadde blitt likt av andre.
• Andre likte for å drive nettverking, og andre for å sette seg selv i et positivt lys.
• Noen likte for å flørte, for å gjengjelde en annens likes, og andre fordi for å støtte en venn.
• Noen gjorde som en spøk eller for å forvirre algoritmen.

Folk tolker det som det passer dem

Problemet og forvirringen oppstår for alvor når andre skal tolke intensjonen bak en like.

Hvis det er mer enn 31 motiver bak en like, vil det være minst like mange tolkninger, fastslår Malene Charlotte Larsen:

– Her oppstår misforståelsene. Det som tolkes som en bestemt politisk overbevisning, trenger ikke være det, mener hun.

Det gjør sosiale medier til et vanskelig felt å navigere i, forklarer Peter Dalsgaard, som er professor i interaksjonsdesign ved Aarhus Universitet.

– Flertydigheten i hva en like betyr, gjør at andre kan tolke den som de vil. I tillegg kan intensjonen endres over tid, forklarer han.

– Selv når folk eksplisitt skriver i profilteksten at en like ikke innebærer støtte, vil andre ofte lese det slik.

Selvmotsigende kommunikasjon

Forvirringen er koblet til et større problem med sosiale medier, påpeker Peter Dalsgaard:

– På den ene siden er de designet for meningsutvekslinger som i andre sammenhenger ville være flyktige og bare nå noen få samtalepartnere, men på den annen side lagres alt i årevis og kan hentes fram av alle og enhver.

Derfor er det ofte en selvmotsigende form for kommunikasjon:

– På den ene side inviterer det til det uformelle og uforpliktende, på den annen side kan det tolkes formelt og forpliktende, poengterer Peter Dalsgaard.

Likes er alltid politiske

Vi mangler med andre ord en felles forståelse av hvilken betydning vi skal legge i en like – juridisk, sosialt og kulturelt.

– Hvordan oversetter man en like til en handling i den fysiske verden? Det er litt som å nikke, men ikke helt. Det betyr mer. Vi mangler en god samtale om disse tingene, sier Veikko Eranti.

Den finske sosiologen understreker imidlertid at det er naivt å tro at en like eller andre handlinger på sosiale medier ikke kan ha konsekvenser for livet utenfor sosiale medier. Eranti mener det er «den minste formen for politisk handling som finnes»:

– Likes er en form for nanopolitikk. Det er en veldig, veldig liten politisk handling, men er likevel politisk, og derfor kan det ha konsekvenser. Det må vi lære å forstå, sier han.

Det lyder kanskje voldsomt at det skulle være politisk hvis du liker din tantes matbilder på Facebook. Men poenget skal forstås på to måter. Det er en sosial del og en teknologisk del.

– Selv om folk liker ting av alle mulige årsaker, må vi er det i hvert fall ikke fordi de hater det. Det vil alltid være en form for støtte, påpeker Eranti.

Og så er det den teknologiske delen.

Oppslag på sosiale medier er en del av et stort spill som styres av algoritmer. Hvis du interagerer med et innlegg, ved å kommentere eller like, bidrar det til at innlegget vises for enda flere, forklarer Eranti.

– Likes er valuta, supplerer Malene Charlotte Larsen.

Vi må lære å leve med teknologigigantene

Selv om en like har mange betydninger, er det som oftest ufarlig. Det er mest kjente personer som kommer i knipe.

Men det er ikke usannsynlig at arbeidsgivere, familiemedlemmer, venner eller generelle kranglefanter stusser over det du har likt. Og hvem vet om du kanskje en dag spiller en rolle i en offentlig sak?

Derfor er forskernes budskap at vi bør bli flinkere til å tenke over hva vi liker og hvorfor. Dessuten håper de på felles samtaler om hva handlinger på sosiale medier bør ha av betydning.

– Akkurat nå er det vi som skal lære å leve med teknologigigantene, mener Eranti.

Derfor er det viktig å ha en samtale om hva for eksempel en dommer kan gjøre på sosiale medier. Bør en dommer unngå å like innlegg? Eller er den handlingen for liten?

– Jeg har ikke noe klart svar. Men det kommer selvfølgelig an på konteksten, sier Eranti.

– Mange mennesker har 15–16 år med Facebook-historie liggende. Å fiske etter 10 år gamle likes gir ikke mening hvis samfunnet skal utvikle seg. Det er selvfølgelig annerledes med noe som er en uke gammelt. Men hvor setter vi grensen?

Medieforsker Malene Charlotte Larsen har heller klare regler, men hun oppfordrer til at vi kommenterer heller enn å trykke på hjertet eller tommelen:

– Vi må tenke oss om når vi er på sosiale medier. I stedet for å like så mye, bør vi skrive til hverandre og kommentere. Dermed blir kommunikasjonen mindre tvetydig og vanskeligere å misforstå, avslutter hun.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Saken er oppdatert 13. 10. 2021 kl. 13:36: Ett av avsnittene het tidligere «Schizofren kommunikasjon». Dette er nå endre til «Selvmotsigende kommunikasjon» da dette var en upresis, stigmatiserende og utdatert bruk av «schizofren». forskning.no beklager dette.