Det hender at asylsøkere som kommer til Norge har vært utsatt for tortur, seksuelle overgrep eller har spesielle behov av andre grunner.
Norsk lovgivning er på etterskudd med hensyn til mottaksforhold, og spesielt når det gjelder sårbarhetsvurderinger, konkluderer ny rapport.
Forskerne Jan-Paul Brekke, Nora Sveaass og Vigdis Vevstad har i rapporten undersøkt lovgivning og praksis i mottaksforhold, hvor erfaringene fra Norge settes opp mot forholdene i seks EU-land.
– Det står dårlig til med lovgivning på dette området. Det er lite å finne om asylsøkere og mottaksforhold i utlendingsloven, og få retningslinjer for hvordan det skal samarbeides på tvers av asylbehandling, mottaksapparatet og helse, sier Vevstad.
Viktig med tidlig identifisering
EUs Mottaksdirektiv setter rammer for EU-landenes håndtering av asylsøkere mens søknadene deres behandles. Direktivet pålegger medlemslandene å identifisere sårbare asylsøkere og tilby den omsorg, behandling og oppfølging som trengs.
– Det er viktig at Norge også får slike klare regler på plass. Sårbare asylsøkere trenger fysisk og psykisk oppfølgning.
– Tidlig identifisering av slike forhold vil ikke bare hjelpe personene selv, men det er også et samfunnsmessig hensyn å vite hvilke asylsøkerne som trenger oppfølging. Jeg mener det ville vært mye vunnet hvis man har et regelverk på dette området, sier Vevstad.
Vanskelig å oppdage sårbarhet
Vigdis Vevstad.
Rapporten viser at det er store sjanser for at sårbare personer ikke fanges opp av systemet.
Det vil særlig kunne gjelde den form for sårbarhet som kan være vanskelig å oppdage, for eksempel skader forårsaket av tortur eller andre former for fysisk, psykisk og seksualisert vold.
– Det er ikke enkelt å finne ut om sårbarhet. Hvis en asylsøker er gravid i 8. måned, vil man jo se det med en gang, men man ser ikke nødvendigvis at en asylsøker er et torturoffer, mener Vevstad.
Problemene er knyttet både til manglende regler om identifisering av sårbarhet, og videre undersøkelser og behandling hvis sårbarhet fanges opp.
– Det er lovbestemt at alle asylsøkere får obligatorisk tuberkulosesjekk. Det tilbys også HIV-testing. Når det gjelder andre fysiske og psykiske plager og mulig sårbarhet på bakgrunn av dette, beror det ofte på tilfeldigheter om lege eller annet helsepersonell finner ut om det.
– Vi mener at man må gå sikrere til verks for å finne ut om sårbarhet i asylsøkerperioden og tilby nødvendig oppfølging. Første skritt på veien er å få adekvat lovgivning på plass og at denne følges i praksis, sier Vevstad.
