De liker seg i skitne sluk og blant søppel. De kryper fram om natten og spiser på matvarer, men kan også spise på alt mulig annet som såpe, lim, døde insekter og malerier.
De griser til med avføring og et illeluktende sekret og skaper urenslige forhold.
Den tyske kakerlakken finnes nå på alle kontinenter unntatt Antarktis, ifølge Wikipedia.
De har spesialisert seg på å leve i nærheten av mennesker og finnes ikke fritt i naturen. De er veldig gode på å tilpasse seg og utvikler raskt motstand mot insektsmidler som brukes mot dem.
Hvor kommer dette kreket fra?
Det er i alle fall ikke fra Tyskland, til tross for navnet. I en ny studie har forskerne sporet opp hvordan kakerlakken har spredd seg.
Stammer fra Sør-Asia
Det finnes 4.600 arter av kakerlakker, ifølge Wikipedia. De fleste lever uten å være særlig til bry, mens 30 av artene er knyttet til menneskeskapte miljøer.
Den tyske kakerlakken er blant dem som skaper mest problemer.
Forskere bak en ny studie i Science har gjort genetiske undersøkelser av tyske kakerlakker fra 17 land.
De har sammenlignet dem med slektninger fra Asia.
Da fant forskerne en nær identisk genetisk mach, arten Blattella asahinai som lever i områder ved Bengalbukta.
Forskerne mener den tyske kakerlakken stammer fra denne asiatiske kakerlakken. De skilte lag for 2100 år siden.
Siden har de to utviklet veldig forskjellig levemåte. Den asiatiske kakerlakken tiltrekkes av lys og kan fly, mens den tyske gjemmer seg og tar ikke lenger til vingene, ifølge National Geographic.
Kom til Europa for 270 år siden
Forskerne tror det begynte ved at den tyske kakerlakken tilpasset seg å leve sammen med mennesker i India eller Myanmar.
Deretter spredde de seg i to omganger. Først vestover til Midtøsten for 1200 år siden.
De hang seg på handelsfolk og soldater i forbindelse med utvidelse av islamske kalifater, skriver forskerne i en artikkel i The Conversation.
Annonse
Den neste fasen kom for 390 år siden, da de spredde seg østover til Indonesia. De fikk trolig skyss av europeiske handelsselskaper.
Først senere dukket krypet opp i Europa. Forskerne har beregnet at det skjedde for rundt 270 år siden.
Under Syvårskrigen fra 1756 til 1763 ble kakerlakken sett i matlagre. De stridende partene kalte den opp etter fienden.
Kakerlakken ble litt senere navngitt av den svenske biologen Carl von Linné i 1767. Han kalte den Blatta germanica, der blatta betyr at den unngår lys og germanica fordi eksemplarene han undersøkte kom fra Tyskland.
Kakerlakken spredde seg videre fra Europa og til resten av verden for rundt 120 år siden.
Tysk kakerlakk (Blattella germanica) er lysebrune og 1 til 1,6 centimeter lange.(Bilde: Protasov AN / Shutterstock / NTB)
Fulgte med på lasset
Raskere skip, økt handel samt bedre boliger med innendørs varme og innlagt vann og avløp, la forholdene til rette for at kakerlakkene kunne spre seg mer.
De genetiske undersøkelsene viser at kakerlakken spredde seg mellom land som handlet og hadde et forhold til hverandre, heller enn at den krabbet over til naboland.
Vi har lenge visst at folk frakter med seg skadedyr rundt på kloden, sier Jessica Ware som jobber med insekter ved det naturhistoriske museet i New York.
Det var også kjent at den tyske kakerlakken spredde seg via handelsruter.
– Men å faktisk se dette reflektert i den genetiske signaturen til disse populasjonene, det var veldig spennende, sier Ware som ikke var med på studien til CNN.
Sliter med kulden i Norge
Annonse
Den tyske kakerlakken finnes også i Norge, men sliter med å få fotfeste her.
– I Norge er ikke kakerlakker et kjempestort problem. Det er kaldt i Norge, i alle fall store deler av året, sier Anders Aak, som forsker på skadedyr ved Folkehelseinstituttet.
De fleste kakerlakker er tropiske dyr som krever høy varme og fuktighet. Det gjelder også den tyske kakerlakken. Den liker seg best i 30 grader, og vil ikke ha under 20 grader.
Den tyske kakerlakken klarer ikke å overleve utendørs i Norge. De krabber ikke fra en bygning til nye.
– Hvis man får problemer med kakerlakker i Norge, så er det avgrenset til den enheten som har problemet. Det kan være en leilighet, eller kakerlakken kan ha spredd seg ut i bygningsmassen, slik at flere leiligheter må tas samtidig.
– Likevel så er de i det ene bygget. Da er det ganske greit å bekjempe dem. Skadedyrfirmaene er kjapt på pletten og løser problemet nokså raskt og effektivt, sier Aak.
Det er rundt 500 bekjempelser av kakerlakker i Norge årlig. Til sammenligning er det 6.000 bekjempelser av skjeggkre og 2.500 til 3.000 av veggdyr.
Det som gjør tyske kakerlakker til et skadedyr, er blant annet at de lever kryptiske liv, sier Aak.
– De er nattaktive og gode til å gjemme seg i kroker og sprekker. Hvis de kommer inn, får de ofte etablert seg, og det blir ganske mange før man oppdager dem.
De unngår å være ute i lyset. Ser du først en kakerlakk, kan du regne med at de allerede finnes i hopetall.
– Den andre faktoren er at de har et høyt reproduktivt potensial, hvert individ kan få mange barn, sier Aak.
Annonse
Etter et par generasjoner har de vokst voldsomt i antall.
En tredje suksessfaktor er at de er veldig allsidige.
– De håndterer veldig mange forskjellige miljøer og er altetende. Uansett hvor de havner så har de god sjanse til å overleve.
Kakerlakker kan som nevnt skape urenslige forhold ved at de beveger seg fra skitne til rene steder. De legger fra seg avføring og gulper opp et sekret mens de spiser, ifølge Folkehelseinstituttet.
De kan også framkalle allergi og forverre astmatiske problemer, påpeker Aak.
Den tyske kakerlakken er 1 til 1,6 centimeter lange. Du har kanskje sett større kakerlakker på ferie i Syden.
De største etablerer seg sjelden i bygg i Norge.
– De store kakerlakkene krever høy temperatur. Det er sjelden de forekommer i stort antall i Norge. Det hører til kuriositetene.
Det finnes en kakerlakk som lever utendørs i Norge: Markkakerlakken. Den trenger kulden for å fullføre livssyklusen sin, og vil ikke bosette seg innendørs. Den er derfor ikke et skadedyr.
– Hvis den oppdages inne, er det bare å kaste den ut igjen, sier Anders Aak.
