Vi vet allerede mye om hvordan lyset om natten påvirker
dyrene.
I 2021 skrev forskning.no om at forskere var bekymret for
trekkfuglene. De fryktet at fuglene
døde av utmattelse før de kom fram dit de skulle – fordi de ble lurt av
lyset om natten.
– Alle typer landdyr, som insekter, fugler, pattedyr og
amfibier og dessuten planter, påvirkes av lysforurensning i eller nært urbane
områder. Det påvirker deres daglige biologiske rytme og kan endre atferden
deres, skriver Romain Fontaine i
en kronikk på forskning.no.
Han er forsker ved Veterinærhøgskolen.
Fisken kan også plages av lys
Selv om forskerne vet mye om hvordan lysforurensning
påvirker dyrelivet på land, vet de mindre om hva som skjer under vann.
Det er først de siste årene at forskere har begynt å studere
effekten av nattlys på ulike fiskearter og korallrev.
Fjorder, innsjøer og elver er vanligvis i nærheten av byer. Annika
Jägerbrand mener fisken er sterkt påvirket av lys, og at forskere ennå ikke vet
hva det fører til.
– Lyset tiltrekker både fisk og de som spiser fisk, altså
rovdyrene. Dette kan føre til en endring i artssammensetningen, sier hun i
pressemeldingen.
Ikke bare gjør lyset at fisken svømmer andre steder enn
den pleier. Den blir også mer utsatt for å bli spist av andre.
Lyset påvirker søvnen vår, som igjen påvirker helsa vår.
En egen utgave av tidsskriftet
Science er denne måneden viet til lysforurensning.
Her beskriver forskere hvordan lys fra sportsarenaer, gatelys og opplyste
reklameskilt påvirker både mennesker, dyr og planter. En av forskerne har til og med undersøkt hvordan astronauter
blir påvirket av lys.
De foreslår også måter vi kan styre det på med lover og regler.
Etterlyser regulering og planlegging
Jägerbrand mener det er alvorlig at det ikke finnes felles lover
og regler for bruken av lys. Det blir heller ikke tatt hensyn til når man lager naturreservater og verneområder.
Ulike land har ulike løsninger.
– Både i USA og i asiatiske land hvor det bygges mye, øker
lysforurensningen ekstremt, sier Jägerbrand i pressemeldingen.
Det viser satellittbilder over jordkloden, der landområdene
lyser opp.
– Vi må være mye mer restriktive med bruk av lys utendørs.
Kanskje bør vi unngå det helt i visse situasjoner der fredede arter er truet. Selv
om det kan være upraktisk, sier Jägerbrand.
Hvorfor ikke benytte anledningen nå som
det er så høye strømpriser? spør han i kronikken på forskning.no fra i fjor. Da
har både enkeltpersoner og myndigheter nytte av å redusere både forbruk og
lysforurensing.
I dag er han mindre sikker på at
strømkrisen kan hjelpe oss til å redusere lysforurensning. Problemet er
LED-lysene.
– De nye LED-systemene krever ikke så mye energi,
skriver Fontaine i en e-post til forskning.no.
Dermed er det mulig å lage enda sterkere lys med dem. I tillegg er systemet billig.
Fontaine tror derfor det ikke det lenger vil være et økonomisk insentiv til å slutte å lyse opp byen om natten.
Flere ting vi kan gjøre
Fontaine mener likevel at enkeltpersoner
kan begrense forbruket sitt.
– Hjemme kan vi bruke tidsinnstilte
lysbrytere for å slå av lyset i huset og hagen om kvelden og natten. Lukker vi
gardinene og drar ned persiennene om kvelden, holder vi lyset inne i huset. Har
vi utelys, vil det være til stor hjelp hvis vi retter dem ned mot bakken og
sørger for at vi snevrer inn lyset så det bare lyser opp de ønskede områdene,
forklarer han.
Fontaine mener også at man bør skru av
reklameskilt foran butikker, dempe belysning av broer og museer om natten og
slå av lyset automatisk i kontorbygg etter arbeidstid.
Referanser:
Annika K.
Jägerbrand og Kamiel Spoelstra: Effects of anthropogenic light on species and
ecosystems. Science. Juni 2023 (sammendrag)