Torsken i Oslofjorden og laksen i Akerselva er truet av menneskelig aktivitet, som overfiske, utslipp og global oppvarming.

Forskere ved NMBU Veterinærhøgskolen undersøker nå om lysforurensning også kan spille en rolle.

Kunstig lys i naturen

Lysforurensning er uønsket eller unødvendig menneskeskapt lys som gjerne forstyrrer nattemørket, og forskerne ønsker å finne ut av hvordan det kunstige lyset påvirker fiskens helse, utvikling og velferd.

Det er fra før kjent at lysforurensning påvirker fugler, dyr og insekter. Blant annet kan det forstyrre trekkfuglenes migrasjonsmønstre.

– Noen studier har vist at det også kan påvirke laksens migrering, så vi vet at fisken kan bli påvirket, men ikke i hvor stor grad. Vi skal undersøke hvordan lyset påvirker fiskens hjerne, hjerte og andre organer, formeringsevne, stoffskifte, stress og immunforsvar, sier forsker Romain Fontaine.

Kunnskap fra oppdrettsnæringen

Fra oppdrettsnæringen vet forskerne at kunstig belysning kan påvirke fiskens evne til å formere seg.

– I industrien har man forsket mye på hvordan man kan bruke lys for å manipulere fisken til å tro at det er vinter eller sommer. Konstant lys forhindrer at fisken blir kjønnsmoden og heller bruker energien på å vokse. Derfor er det viktig å undersøke hvordan fisk som lever fritt ute i naturen, blir påvirket dersom de blir utsatt for kunstig lys når det egentlig skal være mørkt, sier forsker Kjetil Hodne.

Urovekkende mye lysforurensning

For å kunne si noe om hvordan lyset påvirker fisken, har forskerne undersøkt hvor mye lysforurensning fisk i Akerselva og tett på land i Oslofjorden utsettes for.

Svarene de fikk var overraskende og urovekkende.

– Laksen i Akerselva og torsken i havneområdene i Oslo er utsatt for overraskende høye nivåer av lysforurensing, sier Fontaine.

Ved hjelp av en sensor som måler mengde lyspartikler, fotoner, har de målt hvor mye lys det er under vann på kvelds- og nattestid.

– Dette lyset kommer fra blant annet dekorativ lyssetting, gatelykter, skilt, båter og undervannslys fra badstuer, forteller masterstudent i biologi Nils Gunnar Lindbo.

Han har tilbragt mange kvelder ute i vannet i vinter og målt lysintensitet på ulike dybder i vannet.

– Selv på steder vi ikke trodde vi skulle finne lys, var det lysforurensning. Noen plasser var det lys helt ned på fem meters dyp. Det hadde vi ikke regnet med, sier han.

– Lyset er svært intenst mange plasser. Enkelte steder er mengden lys under vann nesten den samme som det vi måler på land under gatelys, forteller Fontaine.

Fisken er følsom

De høye nivåene av lysforurensing bekymrer forskerne.

– Fisken er ganske følsom, så du trenger ikke mye lys for å få en effekt, sier Fontaine.

I tillegg til øynene registrer fisk lys via en spesiell struktur som ligger rett under skalletaket. Strukturen kalles pinealkjertelen og produserer hormonet melatonin ved fravær av lys. Melatonin er et viktig hormon som påvirker fiskens utvikling og adferd.

– Når vi ser på de høye verdiene vi har funnet, er det naturlig å tenke at det er mer enn tilstrekkelig for å manipulere villfisken. Hvis hele kystlinjen vår i praksis kan bidra til å manipulere fiskens fysiologi og adferd, er det selvfølgelig svært uheldig, sier Fontaine.

Selv om industrien bruker lys aktivt for å kontrollere reproduksjon, vet vi fortsatt lite om nøyaktig hvordan fisken blir påvirket.

– Næringen oppnår ønskede resultater ved å bruke kontinuerlig lys, men vi vet ikke nøyaktig hvordan og hvorfor det fungerer. Det er fortsatt mye ved fiskens biologi vi må vite før vi kan si noe sikkert om alle effektene og hvor mye lys som eventuelt er skadelig, sier Hodne.

Lyset påvirker hvordan fisken formerer seg

Lysnivået de har funnet i vannet, gjenskaper de i et laboratorium. De bruker en liten modellfisk som heter japansk risfisk for å studere hvordan lysforurensing påvirker fisk.

Forskerne lyssetter tanker med de samme lysnivåene de har funnet ute, slik at de kan se hvordan den reelle lysforurensningen i Oslofjorden og Akerselva påvirker fiskens utvikling.

I laboratoriet lever noen modellfisk uten lysforurensning, noen er i tanker med kontinuerlig lys og andre er i tanker med lysforurensning om natta.

Forskningsprosjektet er bare i startgropa, men allerede kan de fastslå at det å bli utsatt for kontinuerlig lys over lengre tid påvirker fiskens formeringsevne.

– Fra oppdrettsnæringen vet vi at lyset kan brukes til å forsinke fiskens kjønnsmodning, men vi ser nå at det også påvirker hvordan fisken formerer seg, sier student Lauren Closs.

Hun har funnet ut at kontinuerlig lys forandrer fisken adferd, som igjen ser ut til å påvirke når fisken gyter.

Ved normal dag- og nattlengde befrukter dominante og sosialt underlegne hannfisk like mange egg. Men når de lever under kontinuerlig lys som skaper et unaturlig miljø, befrukter de dominante hannene flere egg enn hannfisk som er sosialt underlegne.

Risiko for hele populasjonen

– Med lysforurensing var det nesten bare de dominerende hannene som produserte avkom. Vi så også noen fysiologiske ulikheter, slik som at de dominerende hannenes kjønnskjertler var større, sier Closs.

Hvis villfisk lever under slike forhold, kan det bli et problem for fiskepopulasjonen som en helhet.

Det kan ved første øyekast virke bra at de dominante hannene får spre sine gener videre, men dette skaper et unaturlig seleksjonspress som er styrt av et unaturlig miljø.

– Hvis det bare er én type fisk som formerer seg, blir det totalt sett mindre genetisk variasjon blant fiskene. I en populasjon er det viktig med genetisk variasjon slik at når nye miljøforandringer oppstår, vil populasjonen være rustet til å møte nye utfordringer. Typiske trusler her er også sykdommer. Så hvis den genetiske variasjonen reduseres, øker risikoen for at hele populasjonen blir utryddet, forklarer Closs.

Viktige sykluser utløses av lys

Fontaine forteller at han ikke blir overrasket om de finner at fisken blir påvirket på andre måter også.

– Mange av fiskens viktige fysiologiske hendelser skjer i sykluser som utløses av lys. Lyset er et viktig signal for fisken fordi det er omtrent likt hvert år, og det er en essensiell pekepinn for å tidfeste blant annet formering og migrasjon. Så lysforurensning kan påvirke tidspunktet for disse hendelsene, sier han.

Han forklarer at lyset kan føre til at noen fisk starter gytingen på feil tidspunkt. Det kan føre til at fisken for eksempel formerer seg når det ikke er nok mat eller vannet fortsatt er for kaldt til at avkommet kan overleve.

– Det kan også hende at hannfisken og hunnfisken ikke er klare samtidig, slik at det ikke blir noen formering i det hele tatt. Så når vi utsetter fisken for lysforurensning, påvirker vi viktige hendelser i livssyklusen.

– Lyset kan også føre til at laksen trekker fra elva og til havet for tidlig. Hvis de ikke er klare for det og ikke greier å tilpasse seg sjøvannet, vil de dø etter kort tid, tilføyer Hodne.

Lett å gjøre noe med lysforurensning

Nå starter arbeidet med å finne ut av nøyaktig hvordan lyset påvirker fisken, hvor mye lys som skal til og også om fargen på lyset spiller en rolle.

– Vi vet ikke hvilke farger fisken kan oppfatte. Og dersom de kan oppfatte ulike farger, kan det også tenkes at ulike farger påvirker dem på ulike måter, sier Hodne.

Forskerne ser for seg at prosjektet vil gå over mange år og håper svarene de finner vil være til hjelp.

– Hvis vi kommer fram til at lysforurensning er skadelig, kan vi komme med anbefalinger om å justere måten vi bruker kunstig lys på, både for å bedre fiskevelferden og for å bøte på de mulige økologiske konsekvensene, sier Lindbo.

– Det er ikke så enkelt å finne raske løsninger på økte temperaturer og forurensning, men lysforurensning kan vi forhindre. Vi kan endre retningen på lyset så det ikke går rett ned i vannet, vi kan dempe lyset eller hvis vi ser at en lysfarge er mer uheldig enn en annen, kan vi skifte ut lyspærene. Lysforurensning er det ganske lett å gjøre noe med, sier Fontaine.

Fakta om lysforurensing

I dag lever 80 prosent av verdens innbyggere – og 99 prosent av europeere – under en lysforurenset himmel. Der vi tidligere kunne kikke opp om natta og se rundt 2.500 stjerner, vil du i dag se langt færre, kanskje bare noen hundre, fordi mengden kunstig lys har økt.

Les mer om lysforurensing på nmbu.no

Oppdatert: Badstuforening skrudde av lysene

Saken er oppdatert 22.03.22 kl. 12:00: Oslo Badstuforening har hatt lys under en av sine større badstuer av sikkerhetshensyn for badere. Da de ble kjent med forskningsprosjektet, skrudde de umiddelbart av lyset.
– Vi skrur naturligvis av lyset og må finne andre måter å ivareta sikkerheten på. Vi ønsker selvfølgelig ikke å bidra til potensielle problemer for fisken, og vi vil følge interessert med på hva resultatene av forskningen etter hvert viser, sier utviklingssjef i Oslo Badstuforening Dorthe Moe Lianes.

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NMBU:

• 

  Nobelprisvinner: – Barn bør lære kjemi fra førsteklasse

• 

  Pass deg for fullmånen: Patte­dyr i tropiske skoger unngår lyset

• 

  Gruvedrift i Kongo fører til stor avskoging

• 

  Norske forskere har oppdaget noe helt nytt om bakterier og klimagasser

• 

  Forskere har utviklet en ny type Manchego-inspirert geitost

• 

  Spesialtilpasset fôr ga mindre utslipp i oppdrettsanlegg

Les flere saker fra NMBU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER