Hvis du noen gang har sett opp på stjernehimmelen mens du er langt fra det forstyrrende lyset fra en by, har du sannsynligvis sett Melkeveien.

Den strekker seg over himmelen som et lyst bånd, og lyset kommer fra milliarder av stjerner som er for langt unna til å se. Stjernelyset smelter sammen til dette duse båndet.

Så å si alle enkeltstjernene vi kan se fra jorden er også med i Melkeveien, og denne stjernesamlingen er et imponerende syn, så lenge månen ikke er synlig.

Hvis du leter etter Melkeveien i byen, hvor det er massevis av elektriske lys som lyser hele døgnet, finner du den sannsynligvis ikke. Lysene fra byen får hele himmelen til å gløde, og gløden visker vekk lyset fra galaksen og stjernene rundt oss.

Nå har en forskergruppe laget et kart over lysforurensningen i verden, og resultatene er publisert i Science Advances.

• Les også: Morgenlys reduserer angst

Nesten ingen amerikanerne får se

Nord-amerikanerne er verst stilt. Forskerne regner med at rundt 99 prosent av befolkningen i USA ikke kan se Melkeveien om natten. Det samme gjelder for rundt 60 prosent i Europa.

I videoen under kan du se hvordan kartet ser ut.

Ikke overraskende er det de mest utviklede delene av verden som har de største lysforurensningsproblemene.

De store naturområdene i verden er også nesten helt uten lys, men i Nord-Amerika er det nesten bare nasjonalparkene som er mørke.

I noen svært tettbefolkede områder, for eksempel Singapore, er det så mye lys at det nesten aldri blir ordentlig natt. Forskerne beskriver nettene på slike steder som en lang skumringstime.

• Les også: Lys fotografert som både bølger og partikler for første gang

Datamodeller

Kartet er satt sammen av blant annet satelittbilder fra flere forskjellige satelitter.

Forskerne har også laget datamodeller som beregner hvor mye lys som reflekteres i atmosfæren over forskjellige steder, og hva slags kunstig lys som brukes.

Forskerne har også inkludert mange faktorer som påvirker hvor mye lys som reflekteres ut, for eksempel på grunn av snødekke i nærheten av byer.

Lysatlaset er ment som et forskningshjelpemiddel innenfor blant annet astronomi eller økologi, som forskere kan bruke hvis de for eksempel lurer på hvordan lysforurensningen påvirker visse dyr.

I Norge er det fortsatt noen mørke flekker, for eksempel er Jotunheimen nesten fri for lysforurensning.

Landene med minst lysforurensning er Tsjad, Madagaskar og Den sentralafrikanske republikk.

Referanse:

Falchi mfl: The new world atlas of artificial night sky brightness. Science Advances, juni 2016. DOI: 10.1126/sciadv.1600377