Reven er et dyr som bor sammen med mennesker i byer. Noen steder lever rever i ganske isolerte grupper i byer, som skiller seg genetisk fra rever som lever i villmarken. Denne reven har blitt avbildet på en kirkegård i Storbritannia. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB Scanpix)

Dyr og planter blir sakte, men sikkert tilpasset et liv i byene

De store byene våre gjør at dyr og planter må utvikle seg for å klare seg best mulig. Noen får lengre nebb, mens andre får mer smidige kropper.

Mer enn halvparten av jordens befolkning bor i byer. Sånn sett kan du argumentere for at byer har blitt menneskenes naturlige habitat.

Byene våre dekker tre prosent av landjorda, og mange andre dyr og planter bor i dette bymiljøet sammen med oss. Noen favoritt-gjester har vært med oss i mange tusen år, som for eksempel kakerlakker eller mus.

Men flere dyr og planter har nå tilpasset seg et liv i betongbyene våre, ifølge en ny gjennomgang av mange forskjellige forskningsprosjekter.

Lengre nebb

Forskerne trekker fram mange eksempler på dyr som har blitt mer tilpasset et liv i byen.

I Arizona i USA er det tydelig at fuglwarten husfink har fått nye matvaner på grunn av mennesker. Fuglene som bor i byområder får mye av maten sin fra automatiske fuglematere som gir dem solsikkefrø. Denne maten er hardere og større enn det de vanligvis spiser i naturen, så nebbene deres har blitt lengre og kraftigere, sammenlignet med fugler som ikke lever blant folk.  

Noe av den samme effekten kan ha skjedd hos kjøttmeiser i Storbritannia, som du kan lese mer om i denne saken.

En øgle som lever i Puerto Rico, kalt Anolis cristatellus cristatellus, har også fått tilpasninger av bymiljøet. Den har fått lengre bein og større overflate på tærne, som forskerne tror har gitt den bedre gripeevne på menneskeskapte overflater, som husvegger og stolper.

Dette er bare to eksempler. Forskerne skriver også om planter som har fått endret forsvaret sitt mot for eksempel store snømengder og kaldt vær. I byer er det gjerne mindre snø, men lavere temperaturer om vinteren.

Parallell evolusjon

Forskerne ser også noe annet spesielt med dyr og planter som lever i byer. Gruppen med en art som lever i en by, er gjerne isolert fra andre grupper av den samme arten i andre byer.

Det gjør at det blir mindre genetisk variasjon inni gruppa, siden dyrene ikke får paret seg med noen andre.

Men den samme utviklingen skjer med isolerte grupper av dyr som ikke utveksler noen gener med andre grupper. For eksempel ble endringene hos øglen i Puerto Rico funnet hos dyrene som levde i tre forskjellige byer, i isolerte grupper.

Selv om dyrene lever i byer som er isolert fra hverandre, krever omgivelsene at de får de samme tilpasningene for å klare seg bedre der de lever.

Mutasjoner

Men er det nye mutasjoner som gir opphav til disse egenskapene? Det er ikke lett å si noe om, ifølge forskerne.

Mutasjoner kan gi opphav til nye egenskaper som kan hjelpe en organisme til å tilpasse seg. Men dette kan ta lang tid, mye lengre tid enn vi har laget store byer å tilpasse seg til.

Men disse genetiske variasjonene, som for eksempel lengre ben eller kraftigere nebb kan allerede finnes hos noen individer allerede. Hvis en gruppe dyr må tilpasse seg et nytt miljø, for eksempel en by, vil disse egenskapene være mer verdifulle enn de var i et annet miljø.

Forskerne tror dette er en mer sannsynlig forklaring, selv om de trekker fram forskning som viser at mutasjoner kan skje raskere på grunn av noen typer forurensing.

Det skjedde med disse stingsildene, som i løpet av noen tiår hadde gått fra å leve i saltvann til å leve i ferskvann.

Forskerne mener denne kunnskapen kan brukes til å for eksempel styre utviklingen til skadedyr som for eksempel mygg og veggedyr som lever sammen med oss.

Referanse:

Johnson mfl: Evolution of life in urban environments. Science, november 2017. DOI: 10.1126/science.aam8327. Sammendrag

Powered by Labrador CMS