Du har sikkert kjent det harde bittet. Det skjer helst i sola og ved vann, for kleggen elsker solskinn, fuktige omgivelser - og blodet ditt.

Kleggen er ikke som myggen, som stikker snabelen sin varsomt inn i deg og suger blod i det stille. Ofte merker du ikke myggstikket før det begynner å klø.

Kleggen derimot kommer stille, men biter brått så du kvepper til. Den har ikke brodd, men sag.

– Kleggen har munndeler som er som en stikksag. Den skjærer ut små trekantede biter av huden vår og kutter nerver. Det er derfor vi kjenner bittet momentant, forklarer Oddvar Hanssen, overingeniør på Norsk institutt for naturforskning.

Så spytter kleggen i såret slik at blodet ikke størkner, før den setter ned en sugepute.

Det kjennes når kleggen sager, spytter og suger.

Men det virker lite fornuftig å bite så hardt at du blir jaget bort. Er det ikke smartere å være mer diskret som myggen?

En laverestående flue

Kleggen og myggen er i nær slekt, men de har rett og slett utviklet seg på hver sitt sted i utviklingstreet, i evolusjonen, ifølge Hanssen.

Kleggen har utviklet sin egen måte å gjøre ting på for å overleve og bli flere.

Og da må den ha blod og mye av det. Uten blod fra pattedyr klarer ikke kleggen å få fram levedyktige egg.

Både mygg og klegg er tovinger, som er naturforskernes navn på fluer. Kleggen er en laverestående flue, ifølge biologisk klassifisering - og det kan vi vel alle være enige om. Den har to vinger og to svingkøller for balanse, som alle fluer har.

Det er bare hunnen som suger blod. Hannen flyr fra blomst til blomst og suger nektar.

De teller klegg

Det er få i Norge som forsker på kleggen. Øivind Gammelmo fra stiftelsen Biofokus kan bare komme på én eneste faglig artikkel om klegg. Den handler om utbredelse av ulike typer klegg i Norge.

Kartlegging av arter og utbredelse har lenge vært insektforskernes hovedbeskjeftigelse. De samler inn insekter, teller og kategoriserer.

I Norge har vi 44 000 kjente arter av dyr, fugler, insekter, planter og andre organismer. Forskerne tror at vi har opptil 60 000. Mange av de uoppdagede artene er insekter.

– Mange tror at artskartet begynner å bli komplett, men det er det jo slettes ikke. Vi oppdager stadig vekk nye arter i faunaen vår. Årlig blir det funnet fem til ti nye billearter for eksempel, sier Hanssen, som har nettopp biller som sin spesialitet.

Også kleggen blir kartlagt. Det er 32 arter i Norge.

Har ikke stor økonomisk verdi

– Men utover tellingen, hvor står forskningsfronten på klegg i Norge?

Det viser seg å være ingensteder.

– Kleggen er ikke den arten som gjør mest skade. Reinbrems og kubrems, som ofte forveksles med klegg, skader dyra, sier Gammelmo, som hevder at kleggen er mer til bry enn skade.

Kleggen fører ikke til økonomiske tap, hverken for sivile, bønder eller dyr. Så etter at forskerne har talt dem, funnet ut hvor de bor og hvilken slekt de tilhører, får ikke kleggen særlig mer oppmerksomhet.

Annet enn av oss som blir bitt av den.

Men kleggen liker dyr best.

Tar feil av elg og menneske

– Dyra har ikke hender som kan jage bort kleggen. Når det setter seg en klegg på magen til et dyr, kan dyret rynke huden eller prøve å jage den bort med halen, men det holder ofte ikke. Kleggen får i seg mye mer blod fra andre pattedyr enn mennesker, sier Hanssen.

– Kleggen forveksler oss med andre dyr og prøvebiter litt, sier Gammelmo.

Det kjennes ikke ut som litt når kleggen når deg. Og den finner oss på samme måte som den finner en elg i skogen. Kleggen lukter seg fram til CO2-en som vi puster ut, akkurat slik myggen gjør.

Og det nytter ikke å klaske til den heller. Ofte overlever kleggen slaget ditt, kommer seg opp og går til angrep igjen. Den er rett og slett vanskelig å drepe.

Det hjelper ikke med myggmidler heller. De biter ikke på kleggen.

Altså: vanskelig å bli kvitt, biter hardt, ingen pengeverdi, hva skal vi med den?

Hvor nyttig er kleggen?

Insektsforskerne er ikke veldig begeistret for spørsmål om insekters nytteverdi og drar på svaret.

– Kleggen har funnet seg sin nisje i økosystemet. Den suger blod for å få næring til å utvikle og legge flere egg, sier Hanssen.

Bitingen har altså en nytteverdi for kleggen. Men det er til lite trøst.

– Kleggen er fuglemat, påpeker Gammelmo.

Og det er faktisk en trøst, at noen har glede av kleggen. Men hvor stor del av dietten til hvilke fugler er ikke kjent.

– Er det noe poeng å ta vare på kleggen? Ville noen egentlig savne den om den forsvant?

– Ja, det bør vi absolutt, den er jo en del av økosystemet som alle andre insekter og dyr. Kleggen har sin plass i næringskjeden og økosystemet på lik linje med andre insekter og dyr, sier Gammelmo.

– Ja, spør du meg bør vi stelle fint med jordkloden vår, vi har jo bare en. Og da er det veldig greit å holde artsmangfoldet oppe, svarer Hanssen.

– Hva er kleggens spesifikke funksjon i økosystemet?

– Økosystemet er summen av alle artene. Det er ikke noen som har sittet og funnet ut at hvilken rolle de ulike artene skal ha. Det har blitt til gjennom evolusjonen tilfeldig, sier Hanssen.

– Så kleggen er tilfeldig?

– Det er veldig mange arter man ikke umiddelbart kan finne noen nytteverdi for, sier Hanssen.

– Men økosystemet vårt hadde ikke kollapset om kleggen forsvant?

– Nei, sannsynligvis ikke, men vi entomologer hadde jo savna dem da, sier Hanssen.

For fugler og insektsforskere har altså kleggen en funksjon. Og for sin egen overlevelse. Og for en plass, om enn ukjent, i økosystemet vårt.

Det kan jo være en trøst når det klør som verst.

Les også:

Spør en forsker: Hva skjer med blomstene og biene når blodsugende mygg forsvinner i moderne feller?

Kakerlakkene begynte raskt å tåle forskernes insektmidler

Spør en forsker: Hvordan kan insekter overleve et knips?