Aah! Slaget fra en klo på størrelse med et høyhus treffer deg fra høyre, og kroppen kastes flere hundre meter gjennom luften, før du lander med et brak. Så reiser du deg og går videre ...

Det ville vært mulig hvis du var et insekt.

En videnskab.dk-leser lurer på hvordan det er mulig. Han skriver:

«Hvorfor tåler insekter at man knipser dem ut i luften? Hvorfor tar de ikke skade av det?»

Fysikk og eksoskjelett

Vi har sendt spørsmålet videre til Jesper Givskov Sørensen, som er førsteamanuensis i biologi ved Aarhus Universitet i Danmark.

Det er to grunner til insektenes ekstreme hardførhet, forteller han.

Den ene bygger på et enkelt fysisk prinsipp.

Den andre har med insektenes helt spesielle eksoskjelett å gjøre.

Mindre ting inneholder mindre energi

Har du noensinne tenkt på hvorfor to lekebiler ikke totalødelegges når man dunker dem mot hverandre? Det ville jo skje hvis en kjempe gjorde det samme med to vanlige biler.

Det er det samme prinsippet som er involvert her, og det er egentlig ganske enkelt.

– Små, lette ting inneholder veldig lite energi selv om de beveger seg i høy fart, forteller Sørensen.

Og insekter er veldig lette i forhold til sitt overflateareal.

Jo større ting blir, jo mindre forskjell er et mellom overflaten og massen, og jo større massen er, jo større vil energien (og dermed skaden) være ved en kollisjon.

Når overflaten dominerer over massen, gjør det at et insekt ikke vil falle så raskt når vi knipser det vekk.

For et insekt på ett gram vil luftmotstanden være veldig høy. Litt som når et menneske hopper ut med en fallskjerm.

En maur kan overleve å falle fra et høyhus

I et forsøk utført i et tysk tv-program har man også prøvd å kaste en maur ned fra et høyhus. Den ble ikke skadet, for farten steg ikke med høyden.

Se eksperimentet her:

I tv-programmet «Die Sendung mit der Maus» har man utført et forsøk der man har kastet en maur ned fra et høyhus. Spol fram til 3:14 for å se eksperimentet. (Video: Fernsehen bildet)

Eksoskjelett fordeler energien

Insekter har også noen veldig smarte eksoskjeletter – altså skjeletter som sitter utenpå kroppen.

Skjelettene er veldig fleksible, så de kan endre form uten at insektet blir skadet, forteller Jesper Givskov Sørensen.

Dessuten kan skjelettet fordele energien fra et slag.

– Når vi blir slått et sted på kroppen, er det bare der vi vil merke smerten. Når et insekt blir truffet, kan det fordele energien over et større område og dermed redusere skaden, forklarer Sørensen.

Eksoskjelettet er dessuten veldig robust.

Det skyldes særlig stoffet kitin, som er hardt og vanskelig å bryte ned. Derfor finner man ofte tomme eksoskjeletter fra døde biller i hager og i naturen. Kitin inngår også i eksoskjelettet hos krepsdyr og i skallet hos bløtdyr som muslinger.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.