Monarksommerfugler drikker vann i Mexico.
(Foto: Bob Hilscher, Shutterstock, NTB).
Hva skal vi med sommerfugler?
KOMMENTAR: Hvis spørsmålet høres merkelig ut, er svaret muligens enda rarere: Vi har ingen bruk for sommerfugler, skriver Erik Tunstad.
Folk er bekymret for insektenes fremtid, og særlig to arter har seilt opp som bevegelsens «panda» – honningbiene og monarksommerfuglene.
At biene ikke fortjener en slik status, vet vi godt. De er for det første ikke utrydningstruet, og for det andre er deres tilstedeværelse en trussel mot tusenvis av andre, virkelig truete pollinatorer, for eksempel villbiene.
Tambiene er egentlig ikke en del av den frie natur i det hele tatt. De er husdyr og fortrenger ville insekter, spiser maten deres og smitter dem med sykdommer. Dette skrev jeg mer om i denne kommentaren i Aftenbladet.
Fordi de er vakre
Med sommerfuglene er det litt annerledes. Vi elsker dem fordi de er vakre, men økosystemene er ikke egentlig avhengige av at de eksisterer. Så hvis de skulle forsvinne – hva ville de økologiske konsekvensene bli?
Ikke store. Det finnes nok av andre som kan gjøre den jobben deres.
Til og med den berømte Darwins orkidé, som med sitt 30 centimeter dype nektarkammer fikk Darwin til å utbryte «Gode himmel for et insekt som skal til for å suge ut den nektaren», selv den vil kunne klare seg uten sin spesialtilpassede pollinator, tussmørkesvermeren Xanthopan morganii.
Koevolusjonen har utstyrt svermeren med en tunge som er lang nok til å nå bunnen av orkideen, men som Darwin selv bemerket – det er mulig også andre pollinatorer kan komme til, om enn med litt strev.
Men vi vet ikke, og akkurat Darwins orkidé kan derfor være et unntak til regelen om at ingen planter er fullstendig avhengige av sommerfugler, like lite som ingen fugler eller andre dyr er absolutt avhengige av å spise dem. Det finnes som sagt alltids noe annet.
Et naturens under
Men, som dere forstår, er det nå jeg må vri plottet.
Jeg nevnte monarksommerfuglene. De fleste kjenner antagelig deres utrolige vandringer. Det finnes riktignok insekter som gjør enda mer imponerende trekk – rekorden skal tilhøre en indisk øyenstikker som fløy tvers over havet og havnet i Øst-Afrika, ifølge forskning i tidsskriftet Frontiers in Ecology & Evolution.
En enslig øyenstikker er imidlertid et noe mindre mektig syn enn millioner på millioner av vidunderlig vakre sommerfugler på trekk fra det nordøstlige USA og Canada til fjellene dypt i det sentrale Mexico.
Så mange er de, at de på avstand ser ut som levende skyer, og greinene gir etter under vekten av dem, når de lander. Dette skjer etter nesten 5.000 kilometers flukt. De har holdt kursen takket være sanser vi mennesker ikke besitter: lyssensitive magnetosensorer.
Insektene kan virkelig mye rart som vi andre ikke kan.
Stort, voldsomt, sårbart
Og det er som sagt lett å bli imponert når du står på bakken og hører den dempede raslingen av millioner sommerfuglvinger i trærne rundt deg. Av og til letter de, henger i luften noen sekunder, før de slår seg ned igjen. Det vekker noe – det er stort, det er voldsomt og det er sårbart.
En monarksommerfugl veier et halvt gram, men flokkene skygger for sola når de passerer langs ruta sydover USA. Og folk elsker dem, de heies frem av beundrere på bakken.
Jeg kan ikke tenke meg annet enn at dette gjør noe for vårt forhold til natur. Særlig når monarksommerfuglene er på full fart ned avløpsrøret. I 2015 meldte amerikanske miljømyndigheter at i størrelsesorden 1 milliard individer har forsvunnet fra de levende skyene siden 1990. Bestanden er redusert med 90 prosent, ifølge The Wildlife Society.
Dette er fra det store trekket, og det kan komme til å opphøre om ikke så mange år.
Det finnes et annet monarktrekk i Amerika, også – det går fra nord i Rocky Mountains til overvintring i de mer tempererte dalene sør i California. På 1980-tallet involverte det i størrelsesorden 4,5 millioner individer – i dag, bare 29.000. Et fall på 97 prosent på noen tiår.
Dette bringer oss til noe vi «har bruk for» sommerfugler til. Monarksommerfuglene forsvinner jo ikke av seg selv. De dyttes mot kanten av habitatødeleggelser, forurensning og klimaendringer. Noe av dette kan vi kanskje gjøre noe med og stanse en dødelig utvikling?
Det er dermed akkurat slike drivkrefter vi trenger – og trenger igjen – etter hvert som naturen rundt oss gradvis går i oppløsning.
Seg selv nok
Selvsagt har sommerfugler også andre funksjoner. Den spissformulerte påstanden i toppen var at ingen av dem ikke også kunne utføres av andre.
De foretar som sagt en del pollinering, og larvene spiser såpass mye planteføde at de former naturen rundt seg. Om dette er en god eller dårlig ting, vet ikke jeg, men det skjer. Og i tillegg er de selvfølgelig vakre. De bidrar til naturens skjønnhet – og vår evne til å nyte den. De gjør livet verdt å leve.
Jeg har imidlertid hoppet over det viktigste.
De som har aller mest «bruk for sommerfugler» er sommerfuglene selv. Alle arter har en verdi i seg selv, og du vet hvorfor:
Variasjon
Om økosystemene ikke ville kollapset dersom sommerfuglene forsvant, så ville de for det første merket at de var borte og for det andre: Naturen ville miste noe av sin variasjon.
Sommerfugler er variasjon. Akkurat som alle andre organismer er det.
Og er det noe økosystemene trenger, så er det variasjon. Sommerfugler inntar kanskje ikke en vital rolle for øyeblikket, men hvem kjenner situasjonen om 5 millioner år? Naturen trenger genetisk variasjon og ditto reserver for å ha noe å stå på dersom fremtiden bringer noe uventet. Hvilket vi kan være rimelig sikre på at den gjør.
Når det skjer, kan det for alt vi vet, være nettopp sommerfugler vi trenger. Omtrent slik livet slo tilbake etter at meteoritten knuste dinosaurene; en ubrukelig liten spissmus grep sjansen og forvandlet seg til alt fra blåhval og elefanter til rotter og mennesker.
Det er de sistnevnte som kommer til å servere den neste katastrofen.
Med mindre sommerfuglene er så vakre at de får oss til å snu i tide?
Det er håpløst, og vi gir oss ikke, som vi sa på 80-tallet.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
