Annonse
En stappmett Aedes aegypti. (Foto: Kiley Riffell)

Myggen kan huske at du prøvde å klaske den

Den lille innpåslitne plageånden kan kjenne igjen lukta av ulike mennesker. Og unngå folk som har vært ute med handa.

Publisert

Noen mennesker påstår at de har uvanlig godt myggtekke.

De har antageligvis rett.

Skal vi tro senere tids forskning er mygg fullt i stand til å skille ulike mennesker på lukta. I tillegg synes de åpenbart at noen av oss dufter mer spiselig enn andre.

Men mygg er mer enn hodeløst blodsøkende roboter, ifølge Clément Vinauger fra University of Washington og hans kollegaer.

De kan også lære hva de skal passe seg for.

Farlig mat

Mygglivet er som kjent langt fra farefritt.

Vertene som insektet jakter på, lar seg slett ikke alltid spise uten motstand. Myggklasking og andre former for forsvarsadferd er en av de viktigste dødsårsakene for voksne hunnmygg, skriver Vinauger og co.

Derfor lurte forskerne rett og slett på om forsvarsadferd påvirker myggens oppfatning om hvor attraktiv du er.

Lukt og klasking

Vinauger og co brukte unge mygg av typen Aedes aegypti for å undersøke saken. Denne myggen er kjent for å spre mange sykdommer, som dengue, zika og gulfeber, og noen av oss har nok stiftet bekjentskap med den på ferier i sydligere strøk.

Insektene i forsøket fikk lukte odøren av en person i et visst løsemiddel, samtidig som de ble utsatt for vibrasjoner som minner om det de må oppleve når noen forsøker å klaske dem.

Senere fikk myggen valget mellom å fly mot lukten av dette mennesket, eller mot lukten av bare løsemidlet.

Mygg under opplæring. Her får insektet kjenne lukten av et visst menneske, samtidig som den opplever skremmende rystelser. (Foto: Kiley Riffell)

Effekt som myggmiddel

De aller fleste valgte det løsemidlet, til tross for at A. aegypti i utgangspunktet er svært tiltrukket av menneskelukt.

Myggen hadde altså lært å holde seg unna det myggklaskende mennesket. Effekten var sammenlignbar med virkningen av myggmiddel med 40 prosent av stoffet DEET, skriver forskerne.

Dermed kan vi altså spekulere på om vi faktisk kan oppnå noe ved å klaske og fekte når man sitter ute en myggfull aften.

Men det er trolig lite som taler for å kaste myggsprayen.

For det første vet vi jo ikke om alle myggarter oppfører seg som A. aegypti.

For det andre skal det vel godt gjøres å lære opp mange nok mygg i nabolaget til at det monner noe videre. En enkelt mygg lever heller ikke særlig lenge, og det finnes dessverre ingen forskning som peker mot at myggmamma overfører sine erfaringer med aggressive mennesker til barna.

Referanse:

C. Vinauger m. fl., Modulation of Host Learning in Aedes aegypti Mosquitoes, Current Biology, januar 2018. Sammendrag.

Powered by Labrador CMS