Gulrotsugeren er ikke lettlurt

Finmasket dekke over åkeren og varsel om svermetider er blant tiltakene som kan hjelpe mot gulrotsugeren, som rammer 70 prosent av områdene hvor det dyrkes gulrøtter i Norge.

Publisert
Gulrotsugeren er ikke så lett å lure. (Foto: Torgeir Tajet/NLR Viken)
Gulrotsugeren er ikke så lett å lure. (Foto: Torgeir Tajet/NLR Viken)

Gulrotsuger

Gulrotsugeren (Trioza apicalis) har én generasjon i året. Insektet overvintrer som voksen på gran, evt. andre bartrær. Sugeren flyr inn i gulrotåkeren om våren, vanligvis fra første halvdel av juni.

Den overvintrede voksne suger plantesaft og injiserer et «toksin» i planten. Det fører til forkrøplet vekst, redusert avling og dårlig kvalitet.

Nyere studier viser at skaden forsterkes av en bakterie som sugeren overfører til planten. Kort tid etter innflyging legger gulrotsugeren egg som blir stukket i bladranden på gulrotplanter.

Larvene spiser ved å suge plantesaft og gjør skade på samme måten som de voksne, men skaden fra de overvintrede voksne pleier å bety mest.

Det er tidligere rapportert fra laboratorieforsøk at gulrotsugeren kan overleve på andre skjermplanter, men at den ikke i like stort antall fullfører livssyklusen på annet enn gulrot.

Gulrotsugeren har vært et særnordisk fenomen, den lever i enkelte områder i Norge, Finland og Sverige. Men nylig er den også oppdaget som skadegjører i Frankrike og Tyskland

Den er 1,5 millimeter lang, og lysegrønn. Gulrotsugeren bor primært i grantrær på vinteren, og ødelegger gulrøtter om sommeren.

Angrep fra dette insektet fører til krusesyke, som gir en forkrøplet vekst, og dårlig kvalitet med besk og treaktig smak. Det fører igjen til reduserte avlinger og økonomiske problemer for dyrkerne og varemottakene.

– Problemet er så alvorlig at det er flere som har gitt opp dyrkingen, bare på grunn av gulrotsugeren, sier skadedyrforsker Richard Meadow ved Bioforsk plantehelse.

Nå oppsummerer Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving et prosjekt som i tre år har forsket på gulrotsugeren. Forskningen har både bekreftet og avkreftet gammel kunnskap, og ført til nye oppdagelser.

Blandt nye funn er en bekreftet mistanke om at sugeren overfører en bakterie som forverrer avlingsskaden.

Finmasket dekke

Mangfoldige tiltak har vært testet ut. I dag er dekke over avlingen en sentral bekjempingsmetode. Det er et relativt effektivt tiltak, men det har begrensninger.

– Et av de største problemene er at produsentene ikke får satt inn tiltak mot ugras uten å fjerne dekket. Da blottes feltet mens de holder på med dette, derfor skal det helst gjøres om natta for da er ikke gulrotsugeren aktiv, sier Meadow.

I tillegg kommer temperaturutfordringer, spesielt med fiberduker. På varme dager kan temperaturen under duken stige opp mot 60–65 grader, og det kan være ødeleggende for avlingen.

Men det finnes en løsning på dette. Meadow forteller at et skotsk firma har utviklet et tynnmasket dekke som ser ut som en myggnetting. Temperaturstigning under insektnett er normalt mindre enn under fiberduk. Flere produsenter i Norge har tatt det i bruk med god effekt.

– Det ser ut til at de beste tiltakene, basert på det vi vet nå, er å dekke med et nettmateriale som ikke fører til for høye temperaturer.

– I tillegg vil det være aktuelt å varsle om svermetid, slik at produsentene vet når de må ta på duken, og når de kan ta den av for å behandle ugras, sier Meadow.

Teknologien for slik varsling finnes allerede, via Landbruksmeteorologisk tjeneste og VIPS (Varsling innen planteskadegjørere).

– Hver produsent bør også ha egne gule limfeller i åkeren for overvåking av lokal svermetid, mener forskeren.

Svermer når temperaturen stiger

Gulrotsugeren må over på en annen vert om vinteren. Forskerne har satt opp limfeller for å undersøke når gulrotsugeren forflytter seg fra vinterdvalen i grantrær, og over til gulrotåkeren.

Tidligere observasjoner har slått fast at gulrotsugeren har svermetopper på faste tidspunkt i ulike geografiske områder, denne konklusjonen viste seg å være feil. Meadow forteller at det er temperaturen som er avgjørende for sverming.

Bildet viser gulrotplanter som har fått krusesyke etter angrep fra gulrotsuger. (Foto: Richard Meadow)
Bildet viser gulrotplanter som har fått krusesyke etter angrep fra gulrotsuger. (Foto: Richard Meadow)

– Gulrotsugeren, i likhet med mange andre insekter, er aktiv når temperaturen øker. Når det var bedre vær så fanget limfellene våre flere insekter.

Forskerne har eksperimentert med ulike farger på fellene for å finne ut hvilke gulrotsvermeren liker best, slik at fellene også kan fange opp begrenset sverming på et tidlig tidspunkt. Konklusjonen var at gule og røde farger har mest effekt. Det er også de vanligste fargene på feller som brukes til fangst av gulrotflue.

– Det er veldig viktig å ha feller som er mest mulig effektive for å kartlegge når sugeren svermer. Gult og oransje oppfattes ofte av insekter som supergrønt, slik at de tror det er en plante.

– Hvis vi hadde brukt blå eller røde feller så ville vi nesten ikke ha fanget noen gulrotsugere, sier forsker i Bioforsk, Geir Kjølberg Knudsen.

Luktforsøk

Et sentralt spørsmål er hvilke luktstoffer gulrotsugeren liker. Forskerne har funnet ut at det har effekt å dekke gulrotfelt med granflis. Spørsmålet er om det er visuelt, fordi sugeren ikke finner frem til gulrøttene, eller har det noe med granlukten å gjøre.

– Vi har lurt på om det er sånn at dersom vi bruker granlukt i gulrotfelt så virker det frastøtende på gulrotsugeren, siden den vil bort fra gran om sommeren, sier Knudsen, som særlig jobber med bruk av luktstoffer til insektbekjemping.

Forskerne har derfor eksperimentert med ulike måter å spre granolje i åkeren. Det ble i 2011 forsøkt å sprøyte oljen direkte på plantene, men dette fungerte ikke fordi det fordampet i løpet av få dager.

Derfor ble det forsøkt å bake granlukten inn i vokspellets, for å spre lukten sakte.

– Det fungerte veldig bra i den forstand at lukten ble bevart i en måned. Men vi vet enda ikke om dette har effekt på gulrotsugeren, fordi vi fikk motstridende resultater. Vi konkluderte med at selv om vi kunne se lavere skade i enkelte testfelt, så kan vi ikke hindre skade, sier Knudsen.

Gulrotsuger. (Foto: Torgeir Tajet/NLR Viken)
Gulrotsuger. (Foto: Torgeir Tajet/NLR Viken)

Det er foreløpig ikke planlagt nye forsøk, men Knudsen tror det vil være interessant å sammenligne vokspellets med flis fra ulike trær, og muligens se på disse tiltakene i kombinasjon.

– Det kan kanskje ha noe for seg, men jeg er usikker på om dyrkerne kommer til å bruke dette, fordi det er mye arbeid. Gulrotsugeren er en liten luring som er vanskelig å overliste med små tiltak, sier Knudsen.

Flis gir en jevn fordeling av lukt, men også her er det begrensninger. Det må store mengder til for å dekke en åker, og Knudsen påpeker at de eventuelt må undersøke hvordan det vil påvirke jordsmonnet å spre så store mengder år etter år.

Begrenset effekt av sprøytemiddel

Det er også aktuelt å se nærmere på hvilke sprøytemiddel som har best effekt mot gulrotsugeren.

– Noen vil kanskje synes det er overraskende, men naturlige midler fra planter, som rapsolje og pyrethrum, ga like god og til dels bedre effekt enn de kjemiske midlene, sier Meadow.

Undersøkelsene så langt viser at sprøytemidler har begrenset effekt. De beste resultatene gir fortsatt bare 50–70 prosent av optimal avling.