Krigen i Syria har hatt dramatiske konsekvenser. Særlig for den syriske befolkningen, men også for mange av nabolandene.

Men også vi som bor langt borte fra konfliktområdet, har merket krigen godt. Ikke minst demografisk - altså det som har å gjøre med befolkningen vår.

En ny studie viser at krigen i Syria har påvirket befolkningsveksten i de to nordiske landene.

En av ti kommuner gikk fra minus til pluss

Uten krigen ville altså antallet fødte vært 3 prosent lavere i Sverige og 1 prosent lavere i Norge i 2017.

Dessuten endret syrerne mange kommuner i Norge og nabolandet.

Omtrent en av ti kommuner som ellers ville ha opplevd en nedgang i befolkningen, opplevde en befolkningsvekst i 2016.

Mange kom til Sverige

Krigen i Syria startet i 2011. Etter den tid har nesten halve befolkningen blitt drevet på flukt.

Både regjeringens styrker og andre væpnede grupper har begått grove krigsforbrytelser mot sivile. Den islamske stat (IS) har utsatt folk for tortur, mishandling og voldtekter.

I 2015 nådde strømmen av flyktninger fra Syria også Norge.

Nabolandet Sverige valgte å ta imot langt flere enn oss. De var et av landene i Europa som tok imot flest flyktninger fra Syria i forhold til folketallet.

Ved utgangen av 2018 hadde andelen syrere i den utenlandsfødte befolkningen økt til 9 prosent i Sverige, mot Norge 3,5 prosent i Norge.

Det er flere årsaker til at det kom flere til Sverige.

Delvis skyldes det nok at Sverige hadde flere syriske innvandrere fra tidligere. I Norge var det få innvandrere fra Syria før flyktningkrisen, forteller Marianne Tønnessen.

Hun forsker på demografi ved OsloMet og er hovedforskeren bak den nye studien, som er et samarbeid mellom norske og svenske forskere.

Andre forskere har foreslått en annen forklaring. Det kan du lese mer om i denne forskning.no-saken fra 2016: Svensk løfte om opphold for livet veide tyngst for syriske flyktninger.

Nytt bidrag til forskningen

Demografer studerer hvordan befolkninger endrer seg. De studerer fødsel, død, flytting og migrasjon.

I den nye studien har forskerne tatt i bruk en metode som er kjent innenfor en gren av faget, såkalt konfliktdemografi.

Vanligvis brukes metoden på krigs- og konfliktsoner for å beregne hvor mange som er døde i krigen, noe det kan være vanskelig å få oversikt over.

I slike beregninger lager man et alternativt scenario, forklarer Tønnessen.

Hvordan ville befolkningsutviklingen vært hvis det ikke hadde vært krig?

Så lager forskerne en framstilling av befolkningen uten krig og sammenlikner den med hvor stor befolkningen er etter krigen. Når de sammenlikner de to størrelsene, antar de at forskjellen viser effekten av krigen på folkemengden..

De norske og svenske forskerne er de første som har brukt denne metoden utenfor krigssoner. Dette er et nytt bidrag i forskningen, forteller Tønnessen.

– Det er en måte å vise at i dagens verden, har kriger store konsekvenser langt utenfor krigsområdene. Men vi må ikke glemme at effektene av krigen er vanvittig mye sterkere i Syria og i nabolandene enn her i Norden, sier Tønnessen.

Noe usikkerhet

Det er knyttet noe usikkerhet til beregningene, påpeker Tønnessen.

Forskerne har beregnet en hypotetisk innvandring til Norge og til Sverige, hvis det ikke hadde vært krig i Syria.

– I og med at det kom en del syrere til Sverige før krigen så kan vi ikke slå fast at alle som kom etter at krigen brøt ut, kom på grunn av krigen. Det prøver vi å ta hensyn til ved at vi forlenger de trendene i nettoinnvandringen fra Syria til Sverige og Norge som vi ser fra perioden før krigen brøt ut. Men det er usikkert om disse trendene faktisk ville fortsatt slik uten en krig.

– Vi tar også hensyn til at de som kom til Norge og Sverige på grunn av krigen, har fått barn. Det bidrar også til den demografiske effekten.

Har syrerne bremset aldringen?

Både Norge og Sverige opplever at unge i større grad enn før flytter fra distriktene og inn til byene.

Eldre utgjør nå en større andel av befolkningen enn det forskerne antok for noen år siden. En av årsakene er at Statistisk sentralbyrå har overestimert innvandringen framover, sa SSB-forsker Astri Syse i et intervju til forskning.no i 2019.

Innvandrere er i snitt yngre enn resten av Norges befolkning og har slik bidratt til å bremse aldringen. Mange av innvandrerne som bosatte seg i Distrikts-Norge for noen år siden, er fra Øst-Europa. Dette er innvandrere som kommer til Norge og arbeider i noen år, men som ofte reiser hjem eller videre til et annet sted når de blir eldre.

– Blant flyktninger er syrerne en gruppe som nå i stor grad bidrar til å bremse aldringen i distriktene, sier Syse.

Syrere bor mindre sentralt enn innfødte

Tønnessen bekrefter dette.

Hun viser til at innvandrere i Norge generelt bor mer sentralt enn de som er født i Norge.

Men det gjelder ikke syrere. De bor faktisk mindre sentralt enn folk som er født i Norge gjør.

– Men vi vet jo ikke hvor lenge det varer. Da den store flyktningestrømmen kom, ble alle norske kommuner bedt om å ta imot syrere på flukt.

– Det er grunn til å tro at de fleste har blitt boende i disse kommunene i alle fall så lenge de fulgte introduksjonsprogrammet for flyktninger, som varer i rundt to år. Tall for 2020 viser at innvandrerne fra Syria fortsatt bor mer desentralt enn befolkningen generelt. Dette blir det interessant å studere videre, sier hun.

Ulik måte ta imot flyktninger på

Norge og Sverige har valgt ulike måter å bosette flyktninger fra Syria på.

I Norge har staten i stor grad styrt bosettingen gjennom Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, og gjennom kommunale myndigheter.

I Sverige har flyktningen selv i større grad fått velge hvor de vil bo.

Begge modellene har blitt diskutert og kritisert.

I Sverige har debatten i stor grad dreid seg om at flyktningen som selv kan velge, har en tendens til å klumpe seg sammen i områder der det finnes mange andre flyktninger og innvandrere.

Kan forandre historien

Til tross for disse forskjellene, har også mange svenske kommuner opplevd at trenden med en befolkningsnedgang har snudd etter krigen i Syria.

Eleonora Mussino er forsker ved Stockholms universitet og har deltatt i studien. Hun mener at resultatene fra studien kan forandre historien om den syriske migrasjonen til Norge og Sverige.

Mussino sier i en pressemelding fra Stockholms universitet at hun ikke benekter utfordringene koblet til den økte innvandringen fra Syria.

Men studien viser samtidig at flyktningene i visse deler av landet kan være et velkomment bidrag til befolkningsveksten, mener hun.

Kilde:

Marianne Tønnessen, Siddartha Aradhya og Elonora Mussino: How Assad changed population growth in Sweden and Norway: Syrian refugees’ impact on Nordic national and municipal demography, PLOS ONE, januar 2021

les også

90 prosent av syriske flyktninger har opplevd å være i livsfare