– Både Norge og de andre nordiske landene er svært velstående velferdssystemer som tåler ganske stor flyktningtilstrømming før vi blir nødt til å gjøre noe drastisk. Men det kommer litt an på hvor mange som kommer, og hvor lang tid det tar før de kommer i arbeid, sier Anne-Britt Djuve, forskningsleder i Fafo, til NTB.

– Det kan hende det må gjøres noen justeringer, ikke minst i ordninger for å kvalifisere flyktninger for arbeid, sier hun.

Djuve var medlem av Brochmann-utvalget, som undersøkte konsekvensene av økt migrasjon for den norske velferdsmodellen. Om det kommer mange flere, kan det bli behov for å gjøre noe med skattenivået, mener hun.

– Dette handler ikke om naturkrefter, men om politiske valg, understreker Djuve.

Ryker asylretten?

Den svenske økonomen og migrasjonsforskeren Joakim Ruist ved Handeslhögskolan i Göteborg mener antall asylankomster ikke er så «revolusjonerende» høye at det tvinger fram endringer i velferdssystemet, selv om Sverige har mottatt rundt 150.000 asylsøknader i år.

– Om antallet de siste månedene skulle fortsette et helt år, ville vi få en ny situasjon, men det aner vi ikke, sier han.

I alle de nordiske landene er prøver man nå å begrense antall asylsøkere. Men dersom vi nekter å ta imot folk som har behov for beskyttelse, oppfyller vi ikke våre forpliktelser, påpeker Djuve.

– Det er ikke utenkelig at Dublinavtalen ryker, sier hun.

Ruist mener det ærligste ville være å droppe avtalene og heller sette et tall på hvor mange flyktninger og asylsøkere man vil ta imot hvert år.

Han hevder de nordiske landene har valgt en vanskelig, dyr og uærlig håndtering, med sine grensekontroller og innstramminger.

– Det tjener ikke noe annet formål enn å slå flyktninger hardt i magen når de kommer hit, for at alle de andre der ute skal forstå at det er vanskelig å komme hit og få asyl, sier han

Reformer

Nyhetsbyråene i Norge, Sverige, Danmark og Finland har spurt forskere i alle landene om hvordan flyktningkrisen virker på velferdsstaten.

Den finske parlamentarikeren og økonomen Juhana Vartiainen mener flyktningkrisen kun er nok et argument for behovet for reformer for å få flere i jobb.

– Slike reformer trengs, ettersom vi har store problemer med de innfødte og de som har lav utdanning. Sysselsettingen blant dem som bare har videregående utdanning, er ganske lav, sier han.

Den danske historikeren kommentatoren Lars Hovbakke Sørensen, ved Københavns Universitet, går lengst. Fortsatt store ankomster vil kunne føre til behov for «voldsomme» nedskjæringer i skoler, sykehus og andre velferdsordninger, ifølge ham.

Mer skepsis

Sørensen mener folkemeningen i de andre nordiske landene i høst har kommet nærmere den danske.

– I Danmark har skepsisen over å motta mange innvandrere og flyktninger allerede vært utbredt i mange år, påpeker han.

Djuve mener at stemningen i Norge har svingt voldsomt. Bildet av 3-åringen Alan, som ble funnet druknet på en tyrkisk strand, utløste sympati og ønske om å hjelpe. Men det store antallet ankomster har gitt økt oppslutning om å begrense antall flyktninger, påpeker hun.

Nordisk fellesskapsfølelse

Sørensen mener det på sikt kan bli utfordrende med mange nye borgere i Norden og at det kan utfordre det nordiske samholdet.

– De har ikke en nordisk fellesskapsfølelse bygget på vår felles historie, det språklige og kulturelle fellesskapet og så videre, og de har dermed ikke noen særlig følelse overfor de andre nordiske landene.