Sid Omar Mohamud Ahmed kan en god del om Somalias språkhistorie, men lærte likevel noe nytt da han leste om somali i boka «Nye språk i Norge». – Jeg visste faktisk ikke at grunnen til at somalierne har latt være å bruke det arabiske alfabetet, er at det ikke kunne dekke lydene på det somaliske språket, sier han. (Foto: Ida Kvittingen, forskning.no)
Sid Omar Mohamud Ahmed kan en god del om Somalias språkhistorie, men lærte likevel noe nytt da han leste om somali i boka «Nye språk i Norge». – Jeg visste faktisk ikke at grunnen til at somalierne har latt være å bruke det arabiske alfabetet, er at det ikke kunne dekke lydene på det somaliske språket, sier han. (Foto: Ida Kvittingen, forskning.no)

Hva vet du om innvandrerspråkene?

Visste du at du har en språklig slektning i Afghanistan? Eller at Somalia huset sin egen variant av Ivar Aasen?

Published

På somali kan det bety mye hvor du legger trykket når du uttaler et ord. Gutt og jente er tilsynelatende samme ord, men får helt forskjellig betydning avhengig av om du sier ínan eller inán.

– Lyden avgjør, forklarer Sid Omar Mohamud Ahmed.

– Som i bønner og bønder på norsk, sier høgskolelæreren ved OsloMet.

– Det kan være vanskelig å lære.

På den annen side er det ganske lett for nordmenn å lese somali, mener han. Det skrives som det høres ut, og alle lyder har sine egne bokstaver.

En ny bok byr på flere slike opplysninger om noen av de største innvandrerspråkene. Målet er at vi skal lære litt mer om dem.

Det er mange som snakker somali i Norge, i likhet med panjabi, polsk og arabisk. Men hva vet du om språkene som summer rundt deg?

Vil knuse myter

«Noen av dere sa kanskje noe om at i India snakker de indisk. De dette gjelder, må sitte igjen etter at kapitlet er ferdiglest og skrive «Det finnes ikke noe språk som heter indisk» hundre ganger på tavla.»

Det skriver Pål Kristian Eriksen, språkviteren bak boka Nye språk i Norge.

Bør vi skamme oss over hvor lite vi vet om innvandrerspråkene?

– Nei, det er ikke meningen. Dette er flåsete vitser som jeg slenger om meg med, sier Eriksen, som til daglig jobber som seniorrådgiver i Språkrådet.

Han er heller ute etter å fjerne noen forestillinger.

– Folk har mange myter om språk. De må skytes ned.

Både polsk og panjabi er blant språkene i Norge i dag, mener språkviter Pål Kristian Eriksen (Foto: Ida Kvittingen, forskning.no)
Både polsk og panjabi er blant språkene i Norge i dag, mener språkviter Pål Kristian Eriksen (Foto: Ida Kvittingen, forskning.no)

Mange språk i Norge

Én slik myte er at landegrenser og språk går hånd i hånd. Den er et fantasifoster, hevder Eriksen.

De aller fleste land har flere språk. Vi er oppe i ti bare i Norge: tre samiske, to romspråk, norsk, kvensk, norsk tegnspråk, jiddisk og hebraisk. Samt en håndfull utdødde språk, fra pitesamisk til russenorsk.

– Innvandrerspråkene er også i praksis en del av språkene i Norge. Om de fortsetter å være det, avhenger av om innvandrermiljøene bevarer disse språkene, sier språkviteren.

Språk sprenger grenser. Nordsamisk snakkes i flere land. Det samme gjør persisk, som går under navnet dari i Afghanistan.

Somalisk sjeik tilpasset alfabet

Eriksen har forsket på eksotiske språk. Han er typolog, altså ekspert på verdens språklige mangfold.

Lingvisten kjenner grammatikken til mange språk, men russisk er det eneste språket i boka som han snakker selv.

I den nye boka er det andres kunnskap han videreformidler.

Språkviteren visste langt fra alt som står i boka før han tok fatt på den.

– Jeg har lært mye selv. Historien om hvordan Somalia endte opp med et eget alfabet var spennende å lese om.

Lenge brukte somalierne i stor grad det arabiske skriftspråket. Men det er lite egnet til å uttrykke lydene på somali.

En sjeik tok grep. Yusuf bin Ahmed al-Kawneyn foreslo på 1200-tallet et tilpasset arabisk alfabet, som ble kjent som wadaad-skrift.

Forfattere omfavnet de nye mulighetene og skrev store mengder poesi.

Afrikas svar på Ivar Aasen

Eriksen synes godt vi kan sammenligne sjeiken med nynorskens far Ivar Aasen, som på 1800-tallet laget et eget skriftspråk som skulle passe bedre med talemålet.

Sjeikens system var likevel ikke perfekt. Da Somalia ble en selvstendig stat på 1960-tallet, kom det mange forslag om hvordan det kunne bli enklere for somalierne å uttrykke seg skriftlig – fra bruk av latinske bokstaver til hjemmesnekrede alfabeter.

Språkviter Shire Jama Ahmed er nok den som kommer nærmest Somalias svar på Ivar Aasen.

– Begge hadde en rolle i å vekke en skrifttradisjon, sier Eriksen.

Ahmed foreslo å bruke det latinske alfabetet, og han valgte bokstavkombinasjoner som bedre kunne uttrykke de somaliske lydene.

Militærjuntaen som tok makten i landet i 1969, syntes at dette forslaget var en god idé. Så da ble det sånn.

Innvandrerspråkene

Boka Nye språk i Norge tar for seg språkene polsk, russisk, arabisk, somali, tyrkisk, kurdisk, persisk, pashto, urdu, hindi, panjabi, tamil, vietnamesisk, thai, litauisk, latvisk, albansk, tsjetsjensk, yoruba, igbo, amharisk, tigrinja og filippinsk.

– Blir lettere å forstå hvordan folk tenker

– Jeg visste faktisk ikke at grunnen til at somalierne har latt være å bruke det arabiske alfabetet, er at det ikke kunne dekke lydene på det somaliske språket, sier Sid Omar Mohamud Ahmed. Han er født i Somalia, men har bodd i Norge i rundt 30 år.

Ahmed liker kapittelet om somali og synes det er fint om flere nordmenn vil lære litt om språket.

– Språk er tankegang. Kan du litt om språket deres, blir det lettere å forstå hvordan de tenker, sier han.

– Da blir det kanskje også lettere for deg å forstå hva den personen prøver å si på norsk.

Selv blir han nysgjerrig på de andre språkene i boka til Eriksen, og kan gjerne tenke seg å lære litt om tyrkisk.

Uoversettelig

Høgskolelæreren ved OsloMet er del av et prøveprosjekt som tester ut undervisning for skoleelever på flere språk. Nyankomne innvandrere skal få hjelp til å forstå norsk pensum på morsmålet sitt.

Ingeniørutdannede Ahmed underviser i matte og naturfag på somali.

– Det er vanskeligere enn jeg trodde. For jeg kan ikke bare oversette ord for ord. Jeg må forklare tankegangen for at de skal forstå innholdet.

Han leter fram et eksempel i undervisningsmateriellet som elevene bruker. Der står ulike fenomener forklart på både norsk og somali. «Mangfold i naturen» blir på somali til «ting som er i naturen som er forskjellige».

Ahmed begynner å le av den lange setningen.

– Ordet mangfold finnes ikke på somali, så det må forklares. Det er sånne ting som er vanskelige, sier han.

Heller ikke fordøyelsessystem er et begrep på somali. System sikter til noe mer teknisk, som oppbygningen av en sykkel med hjul, gir og kjede. Hver del i kroppen har selvsagt sitt navn, men å forstå hvordan de henger sammen kan by på utfordringer.

Tar sjansen på at boka er riktig

Somalia var tidligere både britisk og italiensk koloni, og somali kan by på italienskinspirerte ord som jalaato. Gelato på italiensk betyr iskrem, opplyser Pål Kristian Eriksen i boka si.

Aabbe (far) og hooyo (mor) er mer lokale varianter.

Hvert kapittel i Nye språk i Norge har en miniparlør der du får muligheten til å lære noen ord.

De fleste er kvalitetssikret av eksperter på akkurat det språket, men når det gjelder persisk, pashto, tamil og thai har forfatteren tatt sjansen på at han har forstått språket riktig ut fra det han har lest seg opp på selv.

Illustrasjon: Statistisk sentralbyrå
Illustrasjon: Statistisk sentralbyrå

Ett språk i Pakistan og India

Språk er også politikk. Ta hindi – det mange indere snakker – og urdu, som riktignok er offisielt språk i Pakistan, men som bare 8 prosent av befolkningen har som morsmål.

Som kjent ble Pakistan skilt ut fra India i 1947 som følge av religiøse konflikter. Urdu og hindi ble språk i stor grad knyttet til henholdsvis muslimer og hinduer.

– I praksis er de ett og samme språk. Forskjellen i talespråket er veldig små, omtrent som mellom norske dialekter. Indere og pakistanere forstår hverandre godt, sier Eriksen.

De bruker imidlertid hvert sitt alfabet, og det har vært flere forsøk på å rendyrke forskjellene mellom språkene.

– På urdu har de fortsatt en del lånord fra arabisk og persisk som har kommet inn via islam. På hindi har de fjernet en del av disse ordene og begynt å bruke eldre ord fra sanskrit i stedet.

Et søskenbarn i Kabul?

Norsk, hindi og urdu har faktisk felles forfedre. De er indoeuropeiske språk.

Vi har også språklige slektninger i Iran og Afghanistan. Selv om persisk (kalt dari i Afghanistan) og kurdisk kanskje ikke ligner så mye på norsk, tilhører de språktreet vårt.

Men de sitter på en grein langt unna oss.

– De er ganske fjerne slektninger. I hvert fall tremenninger, om ikke enda fjernere, sier Eriksen.

Han trekker fram ordet datter dokhtær på persisk. På den varianten av persisk som ble snakket rundt år 300–800, minner sneekhr om vårt eget ord for snø.

Men at ord ligner på hverandre, er egentlig et dårlig bevis for felles stamtre.

– Som oftest ser ikke mannen i gata likhetene. De kommer fram først etter en god del detektivarbeid, sier språkviteren.

Indoeeuropeiske språk brukes i store deler av verden. De mørkeblå feltene betyr at det er offisielt eller i praksis førstespråk, mens de blå feltene viser at det er offisielt andrespråk i landet. (Illustrasjon: Kutsuit/Wikimedia Commons. Lisens CC 3.0)
Indoeeuropeiske språk brukes i store deler av verden. De mørkeblå feltene betyr at det er offisielt eller i praksis førstespråk, mens de blå feltene viser at det er offisielt andrespråk i landet. (Illustrasjon: Kutsuit/Wikimedia Commons. Lisens CC 3.0)

Godt skjult likhet

På kontoret sitt tar Eriksen fram et ark og begynner å tegne. Men han må gi opp forsøket på å lage et lett forståelig kart over språkutviklingen.

Slektskapet ser språkviterne først og fremst gjennom lydendringer, forklarer han.

– Ordene må ligne på hverandre på en systematisk måte, slik at en gitt lyd i det ene språket ofte eller alltid tilsvarer en spesifikk lyd i det andre språket.

For eksempel vil mange ord som begynner med f- på norsk, begynne med p- på persisk, forklarer Eriksen. Det ser vi i far pedær og norsk fot, som på persisk er pa.

Ei litta språkendring

Det kan glippe selv for den mest opplyste. Eriksen har tydeligvis kastet seg på «ei litta»-bølgen som forskning.no tidligere har skrevet om.

«Det er ei lita håndfull indoiranske språk», skriver han om de nuristanske språkene.

– Gjør jeg det? Det var ikke bevisst, utbryter språkviteren overrasket og ler.

Når du setter hunkjønnsformen av adjektivet foran ord som er hankjønn, er det strengt tatt feil.

Det bryr Eriksen seg lite om, til tross for at han jobber i Språkrådet.

– Jeg synes det er et veldig spennende fenomen. I likhet med mange andre språkforskere har jeg ingen problemer med språkendringer.

Referanse:

Pål Kristian Eriksen: Nye språk i Norge. En språkodyssé. Pax forlag, 2019.