Kartet viser hvor i verden det er flest truede språk. Røde felt innebærer at det er mange truede språk i området. (Illustrasjon: Amano et. al, Proceedings of the Royal Society B)
Spør en forsker:Hvorfor dør språk ut?
Over en tredjedel av verdens språk er truet – men hvorfor forsvinner de?
Anne SophieThingstedJOURNALIST, VIDENSKAB.DK
Publisert
Tidligere har det eksistert mange språk som i dag har gått helt i glemme(ord)boken.
Sanskrit, tokarisk og latin ble snakket for mange hundre år siden, men i dag er det ingen som har dem som morsmål.
– Et språk kan ha det fint, men så begynner folk å bare bruke det til å snakke med venner og familie, og til slutt bruker de bare små fraser, forteller Thomas Olander.
Han er førsteamanuensis i språkvitenskap ved Institut for Nordiske Studier og Sprogvidenskab ved Københavns Universitet.
Det har blitt anslått at det i dag er 7097 språk i bruk i verden. Om lag en tredjedel kritisk truet. Men hvordan kan et språk dø?
Det spørsmålet har leser Marie-Louise stilt.
Tre faktorer som tar livet av et språk
Den åpenlyse forklaringen på språkdød er selvfølgelig at et språk forsvinner når det ikke lenger er noen som snakker det, fastslår Thomas Olander.
Men hvorfor slutter folk å snakke et språk? Vi har spurt en lingvist og en biolog.
De forteller at både kultur, geografi og økonomi kan spille inn. Her er noen eksempler:
Kultur: La oss si at du slår deg ned i USA og får barn med en amerikaner. Barna vil ikke bli like flinke i norsk som deg, fordi de ikke snakker det på skolen og med vennene sine. Barnebarna dine vil trolig få et enda mer begrenset ordforråd, og slik kan det fortsette helt til norsk forsvinner helt i familien.
Økonomi: La oss nå forestille oss at du bor i en fattig, avsides landsby i Himalaya-fjellene. Det er langt til nabobyene, og det uforutsigbare været og ufremkommelige landskapet gjør at stedet er avskåret fra omverdenen, men økonomien i området er i sterk vekst. Du har derfor råd til å kjøpe en bil slik at du kan kjøre til nabobyene, der de snakker et annet språk. Da vil den språklige påvirkningen fra omverden kanskje vanne ut språket ditt.
Geografi: La oss tenke oss at du bor i en fattig landsby i et flatt landskap. Du besøker ofte nabolandsbyene, og folk derfra kommer ofte til landsbyen din. Da vil det være stor sannsynlighet for at noen av språkene dør ut fordi folk begynner å snakke de større språkene i området.
Når er et språk utdødd?
Ifølge Thomas Olander kan man skille mellom døde og utdøde språk:
Døde språk: Et språk er dødt når det ikke er noen som snakker det. Latin kan betegnes som et dødt språk fordi det ikke lenger er noen som snakker det som morsmål, men det er fortsatt et skriftspråk. I denne videnskab.dk-saken kan du få besvart spørsmålet: «Hvorfor taler vi ikke latin i dag?»
Utdøde språk: Et språk er utdødd når vi verken snakker eller skriver det lenger.
Kilde: Thomas Olander
To danske minoriteter
Først skal vi se på to danske minoriteter som kan gi oss noen kulturelle forklaringer på språkdød.
På slutten av 1800-tallet emigrerte mange dansker til USA. Over 13 000 dansker dro til Argentina, og etterkommerne bor fortsatt der den dag i dag.
Ved å sammenligne hvor godt det danske språket har klart seg blant de to minoritetene, kan vi få en forklaring på hvorfor språk dør ut, sier Anna Sofie Hartling.
En forklaring på at det danske språket har klart seg bedre i Argentina enn i USA, kan være at kulturen her var mer fremmed for de danske emigrantene, mener Hartling.
Da danskene slo ned seg i Argentina mellom 1850 og 1930, var landet tynt befolket. Befolkningen besto av urfolk og innvandrere fra Sør-Europa.
Det gjorde at danskene isolerte seg mer fra lokalbefolkningen enn i Nord-Amerika. Derfor bevarte de språk og skikker lenger, mener Hartling.
– Å komme til USA må ha vært lettere. Dansk og engelsk ligger nærmere hverandre, så det var mer nærliggende å begynne å snakke engelsk. I USA kom det dessuten dansker med ulik religiøs bakgrunn, så det oppsto en splittelse i miljøet.
Innvandrere med et sterkt fellesskap
De danske emigrantene i Argentina var knyttet sammen i et sterkt fellesskap.
De bosatte seg tett på hverandre og opprettet danske skoler og kirker, og de oppfattet som en form for «eliteinnvandrere».
– Danskene hadde et positivt omdømme. Befolkningen i området oppfattet dem som arbeidsomme og ærlige. Det gjorde at folk ville ansette og handle med danskene, sier Hartling.
Den prestisjen kan ha bidratt til at danskene beholdt språket, mener Hartling.
Språkforskeren påpeker også at det fram til for om lag 40 år siden ikke var akseptert blant danskene å gifte seg med argentinere. Derfor var den danske minoriteten var veldig lukket.
Danskene i USA blandet seg med lokalbefolkningen
Annonse
Situasjonen var annerledes i USA, der allerede den første og andre generasjonen av innvandrere ga opp det danske språket. Det kan det ifølge Karoline Kühl ha vært flere ulike årsaker til.
Utvalg av dansk-spanske uttrykk som fortsatt brukes
I mange tiår har danskene i Argentina sagt «i/på kampen» i stedet for «på landet». Det har de tatt fra spansk, der «på landet» heter «en el campo».
Dansk-argentinerne sier også: «Jeg kjente min kone i 1947», i stedet for «jeg ble kjent med min kone i 1947». Det er fordi begge deler heter «conocer» på spansk.
Det er forskjell på hvor bevisst mindretallet er om hvilke uttrykk som er spesielt argentinsk-danske. Alle vet for eksempel at «i kampen» er argentinsk-dansk, mens det antagelig ikke er så mange som vet at vi i Danmark skiller mellom «å kjenne» og «å bli kjent med».
Kilde: Anne Sophie Hartling
Kühl er førsteamanuensis ved Institut for Nordiske Studier og Sprogvidenskab ved Københavns Universitet og daglig leder for prosjektet «Danske Stemmer i USA og Argentina».
En annen faktor har nok vært at barna ble presset til å snakke engelsk på skolen, sier Kühl.
Men det var ikke den eneste grunnen:
– Danskene bosatte seg ikke samlet, og mange flyttet til ulike deler av landet. Dermed oppsto det bare noen få fellesskap der folk kunne bruke det danske språket, sier hun.
– Den første generasjonen av dansker i Argentina besto av familier. De første utvandrerne dannet sterke nettverk der senere emigranter ble tatt opp. Gruppen som utvandret til USA, bestod av om lag halvparten ugifte menn. Derfor var blandingsekteskap mer vanlig i USA.
Karoline Kühl mener at alle faktorene har hatt betydning for at dansk forsvant så raskt i USA.
De første generasjonene av innvandrere og etterkommer prøvde å bevare språket, men gradvis begynte de å ta opp ulike spanske uttrykk. (Foto: Karoline Kühl)
Dansk synger på siste verset i Argentina
I dag er det nesten ikke barn og unge i Argentina som forstår dansk.
Ifølge Anna Sofie Hartling er det en naturlig utvikling:
– Det blir vanskeligere og vanskeligere å holde på et språk etter hvert som minoriteten blir integrert i resten av samfunnet. Når foreldre slutter å snakke språket til barna sine, vil det dø ut, forteller hun.
– Foreldrene slutter å snakke sitt eget språk til barna hvis de er gift med en som ikke kan det. Fellesspråket blir det alle kan – i dette tilfellet spansk. Dermed henger språkdøden tett sammen med at danskene begynte å akseptere blandingsekteskap.
Annonse
Når økonomien vokser, dør små språk
Vi har sett et eksempel på at små språk kan dø ut hvis de blir overkjørt av den dominerende kulturen. Men det kan også være økonomiske forklaringer.
Økonomisk vekst truer nå med å avlive mange små språk rundt i verden, ifølge studien «Global distribution and drivers of language extinction risk» fra 2014.
En rask nedgang i antallet mennesker som snakker språket
En liten geografisk utbredelse av språket
Ut fra forskernes definisjon er mer enn 25 prosent av verdens språk truet. Det er like mange som andelen av truede dyre- og plantearter.
Kilde: Bo Dalsgaard
Hvis økonomien vokser, er det stor sannsynlighet for at folk går over til å snakke det dominerende språket, ifølge forskerne bak studien.
Økonomisk vekst er den viktigste grunnen til at mindretallsspråk forsvinner, mener de.
– Høy økonomisk vekst innebærer at små folkeslag, som lever tradisjonelt, ofte forlater sin tradisjonelle levemåte, for eksempel fordi de får råd til å flytte inn til byene. Det får dem til å begynne å snakke det dominerende språket i området, forteller Bo Dalsgaard.
Han er førsteamanuensis ved Center for Makroøkologi, Evolution og Klima ved Københavns Universitet og en av forskerne som står bak studien.
Ikke nok med at økonomisk vekst gjør det mulig for minoriteter å flytte inn til byene. Minoritetene får også råd til utdannelse og transportmidler.
Språk er som dyr og planter
I tillegg til økonomi kan geografiske faktorer forutsi om et minoritetsspråk vil overleve, mener Dalsgaard.
– Det er flere geografiske forhold som påvirker hvor utbredt et språk er i et bestemt område. Det er geografiske faktorer som klima og landskapsform som styrer utbredelsen av dyr og planter, sier Dalsgaard.
– Det viser seg at det er noen av de samme faktorene som også styrer utbredelsen av språk. Så i de områdene der vi ser mange ulike arter, er det som regel også mange ulike språk, sier han.
– Hvis du har et flatt område, vil de fleste dyr og planter kunne spre seg forholdsvis lett. Men hvis det er fjell, kan det bo en art på den ene side og en nært beslektet art på den andre. Slik er det med mennesker også – på den ene side av fjellet kan det bo en gruppe som snakker ett språk, og på den andre siden kan det bo en annen gruppe som snakker et annet språk. Dermed blir den språklige utbredelsen mindre i områder med et varierende landskap.
Annonse
Klima kan ha samme effekt.
Det vil være lettere for mange ulike typer planter og dyr å trives i et område med et fruktbart miljø med den riktige temperaturen og den rette mengden regn. Når planter og dyr trives, gir det bedre muligheter for å brødfø mange mennesker som kan snakke flere ulike språk.
– På den måten har det historisk sett vært lettere for flere ulike grupper av mennesker med ulike språk å overleve i fruktbare områder, forteller Dalsgaard.
Zombiespråk, massemorderspråk og Frankenstein-språk
Språkhistoriker Thomas Olander har funnet opp en håndfull morderiske begreper for å illustrere hvordan språk kan utvikle seg:
Massemorderspråk: Når et dominerende språk utrydder masse små språk – et eksempel på det er indoeuropeisk. Da det opprinnelige indoeuropeiske språket, som i dag for lengst har utviklet seg til andre språk, gjorde sitt inntog i Europa omkring år 3000 f.v.t., utraderte det nesten alle de opprinnelige språkene.
Europeerne begynte å snakke indoeuropeisk i stedet for sitt eget språk, men språkforskerne kan ikke gi en endelig forklaring på hvorfor.
Zombiespråk: Språk som dør og gjenoppstår, litt som zombier. For eksempel sluttet folk å snakke hebraisk mellom år 200 og 400. I århundrer eksisterte språket bare i religiøse tekster, men på slutten av 1800-tallet bestemte jødiske nasjonalister seg for å gjenopplive det.
De innførte ord for nye oppfinnelser og begreper, og resten av historien kjenner vi: Hebraisk ble innført som nasjonalspråk da staten Israel ble opprettet i år 1948.
Frankenstein-språk: Når vi finner opp nye språk ved å ta ord og grammatiske regler fra andre språk. Det er litt som Frankensteins monster, som ble sydd sammen av kroppsdeler fra andre mennesker før han ble vekket til live.
Et eksempel er esperanto. En polsk øyenlege ga i 1887 ut en grammatikkbok med dette språket, som han hadde funnet opp selv. Det er ingen offisielle tall for hvor mange mennesker som snakker esperanto i dag.
Det hevdes at grammatikken til esperanto er mer regelmessig enn i de fleste språk som har oppstått naturlig.
