Nå har Martine og Emil gjort akkurat det samme som mange andre innvandrere
Etter 13 år i Danmark møttes de to nordmennene og stiftet familie. Folk som flytter til et annet land, møter ofte en partner fra hjemlandet, ifølge ny studie.
Da Martine Østrem og Emil Kjærsgaard hver for seg flyttet fra Norge til Danmark, ønsket de å bli integrert og ikke ha så mye med andre fra hjemlandet å gjøre. Likevel endte de to opp med å møte hverandre.(Foto: Privat)
Da Martine Østrem og Emil Kjærsgaard hver for seg flyttet fra Norge til Danmark, var de begge opptatt av å bli godt integrert i Danmark.
Begge fant seg flest danske venner. Etter hvert fikk begge seg danske kjærester.
Og de var begge bevisste på at de ikke skulle ha så mye med andre fra hjemlandet å gjøre.
– Blant de norske jeg kjente i Danmark, var det stort fokus på å dra tilbake til Norge. Jeg ville bli her, sier Emil.
Martine kom til Danmark som utvekslingsstudent og ville også bli mest mulig integrert.
– Jeg flyttet inn i et kollektiv med bare dansker og fikk fort et dansk nettverk.
Men etter 13 år i Danmark fant helgelendingen og trønderen hverandre på Tinder.
Nå har det gått to år til, og nylig ble de foreldre til tvillinger. Dermed har de ettertrykkelig bekreftet mønsteret forskerne finner om at «krake søker make».
For folk som innvandrer til Norden, velger ofte partner fra hjemlandet.
Et tydelig mønster
Det viser et stort forskningsprosjekt hvor forskere fra Sverige, Danmark og Finland samarbeider.
De har funnet et tydelig mønster:
– Akkurat som svensker, dansker og finner, har innvandrere til disse landene helt klart en preferanse for å velge en partner som kommer fra samme land som dem selv, sier Carl Nordlund. Han er forsker ved Linköpings universitet i Sverige og leder prosjektet.
At vi har en tendens til å velge partnere med en bakgrunn som ligner oss selv, kaller samfunnsviterne homogami.
Folk søker likhet i både utdanning og politiske oppfatninger. Det siste er vist i flere internasjonale studier, slik som denne.
Og så velger vi altså ofte partnere ut fra nasjonal bakgrunn. Det gjelder ikke bare folk som kommer til Norden med røtter i Midtøsten, Asia og Afrika, ser forskerne.
Carl Nordlund leder et stort forskningsprosjekt som skal studere hvordan innvandrere integreres i Norden.(Foto: Linköpings universitet)
Også folk fra Norden velger en fra hjemlandet
Det gjelder også i stor grad de som kommer fra Europa og fra andre nordiske land.
Annonse
Dette har forskerne funnet ut gjennom å bygge opp en ny, avansert simuleringsmodell.
Se boks for nærmere forklaring av modellen.
Fordi det bor så mange flere svensker enn nordmenn i Sverige, er det flere norsk-svenske par der enn norsk-norske.
Men forskerne ser altså gjennom denne modellen at det dannes flere norske par i Sverige enn man kunne anta.
Flest innvandrere i Sverige
I de nordiske landene bor det etter hvert mange mennesker som har røtter i andre land.
Sverige har den største andelen innvandrere. Her er rundt 25 prosent av befolkningen født i utlandet, eller de har foreldre som er det.
I Danmark har 12 prosent av befolkningen en annen etnisk opprinnelse. I Finland gjelder det 6 prosent.
I Norge, som ikke er med i denne studien, var andelen personer med innvandrerbakgrunn rundt 20 prosent i 2024.
Hvordan har forskerne gjort studien?
I Norden har vi gode registerdata om befolkningen vår. Disse kan for eksempel brukes til å finne alle som har dannet familie i Sverige.
Dette har forskerne gjort i prosjektet. De har sett på familier som er dannet i Sverige fra 1991 og framover.
De ser på det året paret flyttet sammen. Så undersøker de hvor langt de bodde fra hverandre året før de flyttet sammen. Dette har de gjort for alle, over 1,3 millioner par i Sverige.
Ut fra disse dataene bygger forskerne deretter en simulering.
I denne har plassert alle individer tilbake der de bodde i Sverige og samler mange alternative partnere til dem der.
I stedet for at de skal flytte sammen med den personen (som de faktisk flyttet sammen med), gjør de en simulering der hvert individ får gå på «date» inne i simuleringen og finne en tilfeldig partner fra samlingen av potensielle partnere.
Har to personer samme utdanningsnivå, er det mer sannsynlig at de møtes. Bor de i nærheten av hverandre, er det mer trolig at de tilhører samme sosioøkonomiske gruppe. Da er det også mer sannsynlig at de blir et par.
På denne måten bruker modellen kunnskapene vi har om hvem som typisk blir sammen, basert ut fra observasjonene i registerdataene, for å skape «alternative» virkeligheter der man starter familie med andre statistisk likeverdige partnere.
Så kan forskerne sammenligne den simulerte modellen med data fra virkeligheten. Hvis virkeligheten ikke stemmer med modellen, er det kanskje en annen faktor som har innvirkning på partnervalgene?
I dette tilfellet var forskerne interessert i de ulike preferansene mellom ulike nasjonaliteter som ikke handler om at de møtes på et studiested eller bor i samme område.
Ved å sammenlikne de faktiske familiedannelsene med de simulerte, kan forskerne anslå hvordan ulike innvandrergrupper foretrekker – eller unngår – visse type relasjoner, samtidig som de kontrollerer for preferanser ut fra utdanning, bosegresjon og tilgangen til partnere.
Dette er første gang registerdata er brukt til så omfattende simuleringer, mener forskerne.
Hvordan går det med integrasjonen?
Sosiologen Carl Nordlund og hans svenske, danske og finske kolleger ønsker med dette prosjektet å undersøke hvordan det går med integrasjonen i de nordiske landene.
Det Nordlund synes er mest spennende, er å se på hvordan de ulike innvandrergruppene forholder seg til hverandre.
Annonse
Integrering handler nemlig ikke bare om at folk skal tilpasse seg den opprinnelige befolkningen i et land, mener sosiologen.
– Det handler om at alle skal komme overens med hverandre og fungere sammen i et samfunn.
Dette perspektivet er helt glemt i forskningen, mener han.
– Om vi bare forsker på forholdet mellom innvandrere og de som er innfødte i et land, mister vi dette perspektivet.
– Det er mye lettere å uttrykke store følelser på norsk enn på dansk, mener Emil Kjærsgaard.(Foto: Privat)
Snakker om innvandrere som én gruppe
Nordlund bruker Sverige som eksempel.
– Jeg som er født og oppvokst i Sverige, vet veldig lite om forholdet mellom folk fra Somalia og Serbia her i landet.
– Eller hvilken kontakt finner og estlendere har med hverandre.
Dette er viktig, mener prosjektlederen, særlig i et land som Sverige hvor hele 25 prosent av befolkningen har utenlandsk bakgrunn.
– Det er en høy andel. Så hvordan er relasjonen mellom disse ulike innvandrergruppene?
– Vi snakker ofte om dem som én gruppe, selv om de er så utrolig ulike. De kommer jo fra hele verden og skal også komme overens med hverandre.
Irakere og somaliere
Annonse
Analysene fra det pågående prosjektet har allerede gitt noen litt overraskende resultater.
– For eksempel finner vi at to store innvandrergrupper med bakgrunn fra land ikke så veldig langt fra hverandre – somaliere og irakere – relativt sjelden danner familier.
Disse to gruppene bor ofte på de samme stedene i Sverige.
– Likevel ser det ikke ut som at de har særlig med hverandre å gjøre.
Språk kan bety noe
Samtidig ser forskerne at folk med bakgrunn fra Latin-Amerika i Sverige ofte danner familier på tvers av nasjonalitet.
– Dessuten ser vi tegn til at rumenere i Sverige ser ut til å ha en preferanse for folk fra Latin-Amerika.
Det tenker Nordlund kan handle om språk.
– Rumensk er et latinsk språk, som spansk og italiensk. Disse språkene er ikke så langt fra hverandre.
Dette kan være en forklaring på at de finner hverandre, mener han.
– De store følelsene blir enklere på norsk
Det å bruke sitt eget språk, betyr noe i et forhold, bekrefter Martine og Emil.
De har begge snakket dansk med venner og kjærester i 15 år. Men de føler seg mer avslappet og trygge når de kan snakke norsk sammen.
Annonse
– Jeg synes det er lettere å være meg selv på mitt eget språk. Det har vært en befrielse, sier Martine.
Helgelendingen og trønderen er enige om at humor er en stor del av språket.
– Jeg kan kanskje være litt artig på dansk. Men jeg synes nok jeg er litt artigere på norsk, sier Martine.
Emil mener at språket var en av nøklene som låste opp forholdet mellom dem.
– Det er mye lettere å uttrykke store følelser på norsk enn på dansk.
Kan det forklares med politikk?
Carl Nordlund tror at det også kan finnes andre årsaker enn språk som forklarer hvorfor noen innvandrergrupper ser ut til nærmest å unngå hverandre – mens andre tiltrekkes av hverandre.
Forskerne ønsker nå blant annet å studere hvilke relasjoner nasjonene deres har til hverandre i utenrikspolitikken.
Relasjoner i Sverige kan muligens ses på et mikrokosmos i verden, foreslår Nordlund.
– Hvordan ser relasjonene ut mellom Somalia og Irak, for eksempel?
– Kan det på noen måte forklare hvorfor disse to innvandrergruppene ikke ser ut til å danne familier så ofte som man kan forvente?
Forskerne i prosjektet studerer tre møtepunkter i innvandrernes liv: Bosetting, arbeidsliv og partnervalg. Forskningsprosjektet forventes å avsluttes i 2026.
Nordlund håper at de etter dette kan gi råd til de nasjonale myndighetene.
– Gjennom å identifisere det som ikke fungerer i integrasjonen i Norden, kan vi for eksempel foreslå nye møteplasser mellom folk fra ulike nasjoner.
