Juristen gifter seg med en annen jurist. Det er 26 ganger så sannsynlig at en jurist er gift med en annen jurist som det er at juristen gifter seg med hvem som helst ellers, ifølge norske tall fra 2013. Og i Danmark har hvert femte ektepar eller samboerpar gått på samme skole eller universitet.

Like barn leker best

Homogami, heter det. Eller på enkelt norsk: Like barn leker best.

– Det er mange som treffer hverandre på utdanningsinstitusjonene rundt om i landet. Vi er interessert i hvorfor, sier Edwin Leuven, som er professor i økonomi ved Universitetet i Oslo.

– Hvorfor er det så mange leger som er gift med leger og jurister som er gift med jurister? spør han.

Leuven har prøvd å svare på spørsmålet sammen med forskerkolleger på Statistisk sentralbyrå.

Tid og sted

Før de begynte, så de for seg to mulige forklaringer. Folk kan ha noen ønsker om å gifte seg med en bestemt type partner allerede før de begynner på universitetet eller høyskolen. Eller så er det så enkelt som at når du studerer, da treffer du nye mennesker, og en av dem ender du opp med å gifte deg med.

Riktig svar er alternativ to:

– Høyskoler er i praksis lokale ekteskapsmarkeder. De betyr mye for hvem man gifter seg med. Ikke på grunn av de forhåndsbestemte karaktertrekkene til studentene som tas opp, men som et direkte resultat av at de har vært på én bestemt studieinstitusjon på ett spesielt tidspunkt, skriver forskerne i rapporten sin.

– Matchingen skjer veldig lokalt, fastslår Leuven.

Interesser og ambisjoner

Frode Thuen sier det samme. Thuen er professor ved Høgskulen på Vestlandet og driver også praksis som psykolog og parterapeut. – Og så er jeg gift med en psykolog, forteller han.

– Det er jo sånn at man ofte finner en partner blant folk som har samme utdanning eller som er noenlunde på samme sted i livet når det gjelder interesser og alder. Det er for eksempel veldig typisk at leger finner hverandre, sier Thuen til forskning.no.

– Det handler nok om at man er på samme sted til samme tid. Men det er klart at man også har den likheten i ambisjoner, interesser og livssyn som kommer til uttrykk i valg av utdanning, sier han.

– Vi vet fra mange studier at nærhet og likhet i interesser og utdanning og sånne ting er viktig, men også det at man befinner seg i nærheten av hverandre og faller for dem man omgås. Dette er ikke noe overraskende, sier Frode Thuen.

Ulikheter

Hvorfor er dette så interessant, da, og hvorfor er det ikke helt uproblematisk? Jo, forklarer Edwin Leuven, det kan bidra til større ulikheter i samfunnet.

– Det er en av grunnene til at vi og mange sosialvitenskaper er interessert i dette. Hvis for eksempel de som er i bedre betalende utdanninger, ender opp med å matche med andre i bedre betalende utdanninger, får husstanden høy inntekt. Det kommer til å øke ulikheten, sier han til forskning.no.

I neste omgang snakker Leuven om genetisk matching. IQ er et eksempel på en egenskap der genene har mye å si.

– Opptak i Norge er basert på karakter. Når de fra studier med høyere karakterer som krav matcher med andre fra samme studier, blir det høyere matching på ting som er arvelig, sier Edwin Leuven.

Referanse:

Lars Kirkebøen, Edwin Leuven og Magne Mogstad: College as a Marriage Market. Statistisk sentralbyrå discussion paper 950, april 2021.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også:

Ektefelle påvirker lønn