Innvandrerkvinner som tar aktivt del i det norske samfunnet, har økt risiko for psykiske plager. For mennene er det motsatt, viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet.
EspenEggenjournalist
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Studien viser at kvinner fra ikke-vestlige land risikerer lidelser som lettere depresjon og angst ved sosial integrasjon i det norske samfunnet."
Mange norske politikere gir uttrykk for at ikke-vestlige innvandrere så raskt som mulig bør integreres i det norske samfunnet.
Innvandrerne blir gjerne oppfordret til å lære seg norsk, skaffe seg jobb, og delta i samfunnet på lik linje med etniske nordmenn.
Men innvandrerkvinner som følger disse oppfordringene, risikerer å utvikle dårligere psykisk helse, viser en ny studie fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt.
En mulig forklaring kan være at sosial integrasjon i vestlige land i større grad utfordrer tradisjonelle kvinnelige kjønnsroller fra ikke-vestlige land, enn de utfordrer tradisjonelle mannlige kjønnsroller.
Motsatt hos menn
Hos ikke-vestlige menn finner forskerne derimot en klart positiv sammenheng mellom integrasjon og god psykisk helse.
- Resultatene er overraskende, sier seniorforsker Odd Steffen Dalgard til forskning.no.
Han knyttet til Folkehelseinstituttet som professor emeritus, og har ledet studien, som er publisert av BioMed Central.
Omfattende undersøkelse
Til grunn for studien ligger data samlet inn gjennom en omfattende helseundersøkelse i Oslo (HUBRO, 2000-2001).
I undersøkelsen deltok 1448 innvandrere fra ikke-vestlige land (definert i studien som Øst-Europa, Asia og Afrika), og 1059 innvandrere fra vestlige land (definert som Vest-Europa og Amerika).
Graden av sosial integrasjon ble målt blant annet i forhold til kunnskaper i norsk språk, lesing av norske aviser, og kontakt med etniske nordmenn.
De psykiske plagene ble målt i forhold til en målemetode for psykisk helse (Hopkins Symptom Check List).
Depresjon og angst
Det viste seg altså at innvandrerkvinnene har større risiko for psykiske plager som lettere depresjon og angst, ved økende sosial integrering. Forskerne målte ikke psykiatriske diagnoser.
Annonse
Riktig nok viser studien at det å være i lønnet arbeid, i seg selv virker positivt for den psykiske helsen også for innvandrerkvinner.
- Men denne positive virkningen blir mer enn oppveid av negative virkninger på andre livsområder, som integrasjon hos kvinner synes å medføre, sier Dalgard.
Norsk kvinnerolle
Seniorforskeren kan tenke seg flere mulige årsaker til at synes å være en motsatt effekt hos menn.
- En stor del av kvinnenes liv i ikke-vestlige land ofte er begrenset til familien. Dette bryter sterkt med den norske kvinnerollen, sier Dalgard.
Han tror også at skepsis fra egen familie ved forsøk på integrasjon, ofte rammer nettopp kvinnene.
"- Å stå med ett bein i det norske samfunn, med vekt på individet, og med ett bein i egen familie, med vekt på kollektivet, skaper kanskje større indre konflikter hos kvinner enn hos menn, sier professor emeritus Odd Steffen Dalgard ved Folkehelseinsituttet."
- Det kan være at de utsettes for negative sanksjoner fra mannens side hvis de søker kontakt med det norske samfunn, sier Dalgard.
- Betaler en pris
Seniorforskeren mener at studien bør være relevant for norsk innvandrings- og integreringspolitikk.
- Studien viser at det kan være en pris å betale i form av psykiske helseproblemer, ved for rask integrasjon av fremmedkulturelle innvandrere, sier Dalgard.
Han antyder at samfunnet kanskje bør senke kravene til sosial integrasjon av fremmedkulturelle innvandrere.
Annonse
- En ensidig vekt på “fornorsking” må balanseres mot aksept av et pluralistisk samfunn, sier Dalgard.
