Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
Forskerne testet den såkalte velferdssjåvinisme-hypotesen, det at velferd er greit, så lenge den går til personer av egen gruppe.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB)
Folk flest ser ikke på innvandring som en trussel mot velferdsstaten
Mer innvandring øker skepsisen til samfunnets velferdsordninger. Men bare blant dem som allerede er skeptiske til innvandrere.
Når innvandring gjør befolkningen mer variert, synker støtten til velferdsstaten, antyder noen undersøkelser. Men det er nok ikke så enkelt, viser nyere forskning fra NTNU.
– Lite tyder på at en mer flerkulturell befolkning eller større motvilje mot andre etniske grupper, i seg selv forklarer holdninger rundt likhet eller tiltak for å redusere ulikhetene, sier professor Tor Georg Jakobsen ved NTNU.
En ny undersøkelse tar for seg folks holdninger til å dele av velferden, og om denne blir påvirket av andelen innvandrere eller snarere folk fra andre etniske grupper. Forskerne tok for seg svar fra rundt 310.000 personer i rundt 100 land.
– Vi testet den såkalte velferdssjåvinisme-hypotesen, det at velferd er greit, så lenge den går til personer av egen gruppe, sier Jakobsen.
Forsterker skeptiske holdninger
Tidligere undersøkelser fra USA peker nemlig mot at folk er mer skeptiske til å dele velferden fra de med annen etnisk bakgrunn enn sin egen.
Noen har endatil brukt dette som argument for at amerikanere generelt er mer skeptiske til ulike velferdsordninger enn vi er i Europa og spesielt i Skandinavia. USA er et svært så etnisk sammensatt land i forhold til de aller fleste andre.
Men europeiske undersøkelser finner ikke en sånn tendens, og det gjør ikke denne heller.
– I Vesten sett under ett er det bare personer som allerede er skeptisk til personer fra andre etniske grupper, som blir mer skeptiske til ulike velferdsholdninger når andelen innvandrere er høy. Hos resten av befolkningen er ikke dette tilfelle, sier Jakobsen.
De som ikke liker folk fra andre etniske grupper, blir altså generelt mer negativt innstilt til å hjelpe dem som trenger støtte, når det er forholdsvis mange av annen etnisitet. Men det blir ikke flere av dem. Motstanden hos de allerede skeptiske blir bare større.
De som ikke har noe imot innvandrere, er i tillegg mer vennlig innstilt til ulike velferdsordninger, også for innvandrerne.
– Denne effekten ser vi sterkest når vi bare ser på et utvalg av vestlige land, sier professor Indra de Soysa ved NTNU.
Folk flest ser ikke på innvandring som en trussel mot velferdsstaten.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
En del innvandrere trenger støtte
Enkelte politiske grupper mener at en større andel innvandrere undergraver velferdsstaten. Men innvandrere kommer i mange varianter, fra høyt utdannede mennesker som går rett inn i høystatusyrker, til flyktninger som skal forsøke å få et bedre liv for seg og sine i et nytt land.
– Populistiske partier får støtte fordi folk frykter innvandring, fordi partiene hevder at velferdsstaten er truet på grunn av innvandringen og at folk med annen etnisk bakgrunn ikke fortjener denne støtten, sier de Soysa.
Det er ikke til å underslå at enkelte innvandrergrupper hører til blant dem som trenger mest hjelp av velferdsstaten.
Dette kan for eksempel være fordi de kommer med lite ressurser, mangler relevant utdanning eller yrkeserfaring og har et lite eller ikke-eksisterende kontaktnett i sitt nye liv.
Dermed kan de trenge hjelp med å skaffe seg jobb, et sted å bo eller andre ting, spesielt i begynnelsen. Denne støtten kan gjøre enkelte folk skeptiske.
Annonse
Men andelen innvandrere i samfunnet spiller altså mindre rolle.
Liten trussel mot velferdsstaten
– Våre funn tyder på at det som betyr noe, er holdningene til andre kulturer generelt og ikke skepsis knyttet til demografiske endringer eller en økt etnisk konkurranse om økonomiske goder, sier Indra de Soysa.
Bare en liten andel av de 310.000 spurte er skeptiske til fremmedkulturelle. Det dreier seg om drøyt åtte prosent.
– Dermed blir ikke den økte innvandringen sett på som noe stort problem for velferdsstaten heller, konstaterer Jakobsen.
Noe annet er det om en større andel av befolkningen skulle bli mer skeptisk til innvandring. Men den problemstillingen er ikke en del av denne undersøkelsen.
Referanse:
Tor Georg Jakobsen og Indra de Soysa: Ethnic Diversity, Racial Prejudice, and Attitudes towards Equity in the West and Beyond. A Multilevel Analysis, 1989–2014. International journal on minority and group rights, 2022. (Sammendrag) Doi.org/10.1163/15718115-bja10070
Landene i undersøkelsen
De vestlige landene som er med i undersøkelsen er disse: Australia, Belgia, Canada, Danmark, Finland, Frankrike, Hellas, Island, Irland, Israel, Italia, Kypros, Nederland, New Zealand, Norge, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tyskland, USA og Østerrike.
