– I tidligere studier har innvandrere rapportert dårligere psykisk helse enn flertallet av befolkningen. Derfor er det vanskelig å tro at innvandrere bruker DPS mindre kun fordi de har mindre behov for sentrenes tjenester.

Det sier forsker Melanie Straiton i Folkehelseinstituttet. Over en femårsperiode har instituttet undersøkt DPS-bruk blant kvinner med innvandrerbakgrunn.

Både innvandrerkvinner og barna deres hadde omtrent halvparten så stor sjanse for å bruke DPS som majoritetskvinnen. Straiton tror forskjellene kan skyldes at innvandrere, og da særlig kvinner, opplever større barrierer for å oppsøke hjelp.

– Tiltak bør spesielt rettes mot kvinner med innvandrerbakgrunn som har kort botid i Norge, de som ikke deltar i arbeidslivet, og de som har lav utdanning og som har vokst opp i lavinntektsfamilier, konkluderer hun.

Undersøkelsen viser nemlig at bruken av DPS blant innvandrerkvinner først var på nivå med majoritetskvinner etter 20 års bodtid i Norge.

Bruken varierte også etter hvilket land kvinnene kom fra. De fra Øst-Europa, EU-land og Øst-Asia hadde den laveste bruken, mens kvinner fra Midtøsten hadde en bruk som var nærmere, men fremdeles lavere enn, majoritetskvinner.