– Traumatiske hendelser kan gi plager og gjøre sårbar, men det er verdt å merke seg at det går an å spørre om vekstopplevelser, at det kan ligge verdier i traumet som det er verdt å sette ord på, sier Hedda Sandvik.

Hun har nylig levert en masteroppgave om flyktningers refleksjoner om styrkende faktorer i et liv med traumeopplevelser, ved studiet Psykososialt arbeid, selvmord, rus, vold og traumer ved Universitetet i Oslo.

Til daglig jobber Sandvik med flyktninger ved Regionalt ressurssenter om  vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, RVTS Midt.

Ukjente ressurser

– Det er kjent at det å bli utsatt for ekstreme hendelser øker sårbarheten for emosjonelt stress i ettertid.

– Man vet mindre om hvilke faktorer som virker styrkende, og hvilke faktorer som spiller en rolle når de aller fleste håndterer slike hendelser uten å få betydelige psykiske plager i ettertid. Dette ønsket jeg å finne mer ut av, sier Sandvik. 

Hun har intervjuet seks voksne flyktninger fra ulike verdensdeler, om deres liv. Alle har til felles at de har opplevd potensielt traumatiserende hendelser, og klart seg forholdsvis godt.

Interessant gruppe

Forsker Gertrud Sofie Hafstad var Sandviks veileder under oppgaveskrivingen. Hun sier oppgaven representerer noe nytt ved at den spør flyktninger om styrkende faktorer.

– Det er interessant å se mer på flyktninger som gruppe. Det er en gruppe vi vet at er sårbare og som på gruppenivå  har større hjelpebehov enn befolkningen ellers, men forskningen viser ikke så mye av hva flyktninger opplever som styrkende.

– I tillegg til alle studiene som dokumenterer symptomer på lidelser etter traumatiske hendelser, er det også viktig å finne ut hva det er som gjør at noen klarer seg, sier Hafstad.

Styrkende faktorer

– Jeg startet med å be dem fortelle åpent om hva som har vært styrkende for dem i livet deres.

– Det overrasket meg litt at alle respondentene svarte at de traumatiske opplevelsene har vært styrkende for dem, noe som minner veldig om posttraumatisk vekst, sier Sandvik.

Analysen  av intervjuene med informantene  viser at det de også har følt som styrkende er følelse av tilhørighet, det å kunne aktivisere egne ressurser, forankring i mening, verdier og tro, samt kontroll over eget liv.

– Informantene forteller om posttraumatiske plager og bærer på stor sorg, men alle ga uttrykk for at det å ha overvunnet ekstreme hendelser har gitt dem en styrke og en trygghet på at de er i stand til også å mestre nye utfordringer.

– Flere beskrev at i møte med ekstreme hendelser utfordres man til å finne resurser i seg selv, resurser man må utfordres for å være klar over at man har, sier Sandvik.

Endret syn på verden

Under intervjuet spurte Sandvik også informantene konkret hva den traumatiske opplevelsen har betydd for dem.

– Svarene varierte rundt at synet på verden var blitt endret. De gir mer komplimenter til dem de er glade i, tar mer vare på familie, verdsetter livet og klager ikke over småting.

– Alle sier at de tenker på hvordan de skal bruke livet. Hvem vil de være?

Hjelp til behandling

Sandvik håper studien vil kunne bidra til å øke forståelsen for hva flyktninger selv tenker om hva som har vært viktig for at nettopp de har klart seg.

– Kunnskap og forståelse er en forutsetning for å kunne utforme relevante tilbud eller tjenester til en gruppe vi vet er bærere av mange risikofaktorer, sier Sandvik.

Hun oppfordrer dem som kommer i kontakt med nyankomne flyktninger, det være seg en flyktningekonsulent, en NAV-ansatt, en pedagog, en helsesøster eller en terapeut, til å være sensitiv og vurdere fra person til person hvorvidt vedkommende aktiverer egne ressurser.

– Hvis nei, så kan det kanskje ligge et styrkende potensiale i å bidra til at vedkommende selv tar kontroll, bidra til at vedkommende får anledning til å reformulerer eventuelle negative tanker, søke etter hvem eller hva som kan styrke positive følelser.

– Arbeid, utdanning, aktiviteter, tro og det å være sammen med noen der man kan føle en tilhørighet var noe av det deltagerne i denne studien beskrev at styrket dem, sier Sandvik.

Referanse:

Sandvik: “Tanker om overlevelse - Flyktningers refleksjoner om styrkende faktorer i et liv med traumeopplevelser” (Masteroppgave), Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, 2012.