Godt integrerte flyktninger bidrar til gjenreising av hjemlandet. Det kommer fram i en fersk doktoravhandling i sosiologi ved Universitetet i Oslo.

Espen Gran har studert flyktninger fra Irak og deres kontakt med hjemlandet i avhandlingen Imagining the transnationals lives of Iraqi Kurds.

Her har han analysert ulike former for transnasjonal kontakt, og følgene av disse. Han avliver han myten om at innvandreres kontakt med hjemlandet er negativt for integreringen i det norske samfunnet.

- Jeg fant at mange av de som er mest aktive med å utvikle lokalsamfunnene i kurdisk Irak, også er de som er de som blir ansett som de mest vellykkede innvandrerne med norske øyne, forteller Gran.

Studier i Irak

Avhandlingen er basert på deltakende observasjon og kvalitative intervju, og er en blanding av tradisjonell sosiologisk metode og antropologiske feltstudier. Gran har intervjuet kurdiske flyktninger i Norge, og deres slektninger i Irak. Metoden kalles multilokalt feltarbeid.

Blant annet fulgte han en kurdisk flyktning som reiste hjem for første gang på ti år. Avhandlingen omfatter intervju med om lag 70 personer.

- Migrasjonsforskningen har tradisjonelt vært mest opptatt av rasisme og integrering, og fokuset har ligget på innvandringslandene. Men jeg syns også det er interessant å se på transnasjonal migrasjon, og kontakten innvandrere har med hjemlandet, samtidig som de bosetter seg nye steder, sier Gran.

Kunnskap og penger

Etter Golf-krigen har det den kurdiske delen av Irak vært selvstyrt, og kurdere fra Europa har hatt mulighet å reise tilbake. Særlig i årene etter at Saddam Hussein ble styrtet, er det mange som har ønsket å bidra til å bygge opp hjemlandet.

Under feltarbeidet traff Espen Gran en ingeniør med doktorgrad fra Norge, som brakte sine kunnskaper og erfaringer videre til studenter i hjemlandet. Han møtte også kurdere som drev skoleprosjekt, i nær kontakt med svenske og norske pedagoger, og som overførte det skandinaviske synet på utdanning og barneoppdragelse.

- Bildet er sammensatt. Det er også dårlig integrerte innvandrere som har tett kontakt med hjemlandet. Men de som er mest aktive, enten ved å overføre kunnskap, eller bidra økonomisk, er flyktninger som er godt integrert i det norske samfunnet.

- Det er mennesker som har skaffet seg ressurser ute, som reiser tilbake og bruker den kunnskapen og erfaringen de har fra Norge til å være med å bygge opp hjemlandet, sier Gran.

Men flyktninger som kommer hjem for å hjelpe, møter også motstand.

- Det er alltid noen som føler sin posisjon truet når du kommer som enkeltindivid med erfaringer utenfra. Det har vi sett også andre steder, påpeker Gran.

Norsk påvirkning

Via gjenoppbyggingen har det norske samfunnet stor påvirkning i Irak.

- De hjemvendte kurderne forteller mye om det politiske systemet i Norge, om velferdsstaten, og om hvilke normer som gjelder, blant annet i forhold til hvordan en lærer skal oppføre seg.

- Når de deltar aktivt med å bygge opp hjemlandet, bidrar de også til overføring av norske normer og verdier. Familier som har medlemmer bosatt i Norge, har god kunnskap om det norske systemet, påpeker Gran.

Ekteskap som nøkkel til Europa

Blant kurdere i Irak er det ei utbredt oppfatning av at mange unge kvinner i Irak søker aktivt ekteskap med kurdere som bor i Europa, for å slippe unna den strenge kontrollen med kvinner i det kurdiske samfunnet.

- I Europa tenker vi ofte at kurdiske kvinner holdes under streng kontroll også når de bor i europeiske land. Men blant mine informanter var det ei utbredt oppfatning av unge kvinner ønsket å gifte seg med kurdere i Europa, nettopp for å kunne leve friere. Blant annet slipper de dermed å leve med svigerfamilien, forteller Gran.

- Mange unge kurdere ønsker å emigrere til Europa. Unge menn har muligheten til å søke asyl. Men for unge kvinner er det umulig å reise alene. De kan ikke migrere for å søke asyl, annet enn hvis de reiser sammen med familien. For dem er ekteskap med en kurder som lever i Europa eneste veien ut, sier Gran.

Men han fant en utbredt skepsis til dette blant kurderne. Mange mener at disse ekteskapene sjelden blir vellykkede, fordi ekteskapene ofte blir inngått veldig raskt, uten at folk kjenner hverandre godt på forhånd.

Og de unge kurdiske kvinnene han snakket med, benektet at de brukte ekteskapet som middel til å emigrere.

Hawala

I avhandlingen viser Gran også at kurdere i Norge ofte sender penger gjennom hawala-systemet til familien i Irak.

Hawala er et uformelt betalingssystem mellom ulike land. Det brukes når betalingsmottakerne bor i land som ikke har et normalt fungerende bankvesen, eller hvor innførsel av valuta av andre grunner er vanskelig.

Hawala går ut på at penger innbetales til en betrodd person (innsamler) i landet hvor betaleren oppholder seg.

Pengene går til å forsørge familien, og til å bygge opp hus.

- Fram til nylig har det vært den eneste måten å få penger inn til landet på, fordi bankvesenet er lite utbygd. Mange bor på små steder der ingen bank vil finne på å etablere en filial, påpeker han.

Det har vært mye negativ fokus på hawala-systemet, knyttet til finansiering av terror-grupper.

- I mange tilfeller er hawala-systemet den eneste måten å overføre penger på. I England har man fått en form for regulering av dette pengemarkedet, for å ivareta hensyn til sikkerhet når det gjelder både terror-finansiering og hvitvasking av penger. Jeg håper norske myndigheter også finner en løsning på det, sier han.

Tragiske konsekvenser

Gran fant også en del tragiske tilfeller der familiemedlemmers flukt fikk store og negative konsekvenser for resten av familien.

- Det er kostbart å flykte. Hvis en i familien må flykte, er det vanlig å selge huset for å finansiere flukten. Når asylsøkeren får avslag, ender han i en fortvilet situasjon, fordi han ikke kan hjelpe familien med penger til å kjøpe nytt hus.

- De føler seg forpliktet overfor familien som har ofret mye. Å reise tilbake etter avslag er ofte en sosial umulighet for mange, sier han.

Gran har tidligere vært ansatt i UDI, og jobbet mye med irakiske flyktninger.

Referanse:

Gran, Espen (2008) Imagining the transnationals lives of Iraqi Kurds, doktoravhandling, Universitetet i Oslo.