Annonse

Høye innvandrerlån

Mange innvandrere i Norge har lånt mye penger, og kan få store problemer om rentene stiger eller arbeidsledigheten øker.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Levekårsundersøkelsen blant innvandrere 2005/2006 viste at rundt 60 prosent av alle innvandrerhusholdninger eier sin egen bolig. (Foto: (Illustrasjon: OBOS))

Flere innvandrergrupper i Norge har en lånebyrde som gir grunn til bekymring, ifølge en forskningsartikkel publisert i Statistisk Sentralbyrås magasin Samfunnsspeilet.

Norge har en boligpolitikk og et boligmarked som i stor grad oppmuntrer folk til å eie sin egen bolig. Leiemarkedet vårt er lite i forhold til andre sammenlignbare land, og for å skaffe seg egen bolig, er de aller fleste avhengig av å ta opp lån. Dette gjelder både etniske nordmenn og innvandrere.

Alvorlige problemer

Innvandrere i Norge er en svært sammensatt gruppe. Det gjenspeiler seg også i atferden på lånemarkedet og boligmarkedet. Men generelt viser det seg at jo lenger innvandrere har bodd her, jo mer gjør innvandrere som andre nordmenn når de må låne penger.

– Noen grupper innvandrere i Norge har likevel så høy opplåning i forhold til husholdningsinntekt at det er grunn til å være bekymret, advarer Dag Ellingsen, senioranalytiker ved Oxford Research, som har skrevet saken i Samfunnsspeilet.

– Om renten går oppover eller flere blir arbeidsledige, kan vi risikere at en stor lavinntektsgruppe i den norske innvandrerbefolkningen får alvorlige problemer.

– For mange kan gjeldsbyrden da bli så høy at de umulig vil klare å betale renter og avdrag på lånene sine. Vi kan få den samme umulige situasjonen for låntakerne som vi så i forbindelse med subprime-lånene som ble gitt til lavinntektsgrupper i USA.

Noen låner mye

Særlig mye gjeld i forhold til husholdningsinntekt har innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre, med bakgrunn fra Pakistan, Sri Lanka og Iran. Det samme gjelder i noe mindre grad innvandrere fra Tyrkia.

En firedel av husholdningene med bakgrunn fra Pakistan, Sri Lanka og Iran har en lånebyrde som er tre ganger inntekten eller høyere. Det er nesten dobbelt så mange som i befolkningen som helhet.

En tidel av husholdningene med innvandrere fra de samme tre landene, har en gjeldsbyrde som er fem ganger inntekten eller høyere.

Lite spillerom

– Personer eller husholdninger med relativt høy inntekt kan takle høye finanskostnader gjennom et mer nøkternt konsum av slikt som mat, klær og reiser. Har du et lavt konsum fra før, er spillerommet mye mindre. Dette gjelder mange i innvandrerbefolkningen, forteller Ellingensen.

– Vi vet fra tidligere at dersom vi får økt arbeidsledighet, så er innvandrere gjerne også de som først må ut i ledighet.

Ellingsen deltar i et større forskningsprosjekt om integrering av innvandrere på boligmarkedet, finansiert av Sørlandets kompetansefond. 

Han har funnet at innvandrere fra land som Bosnia-Hercegovina, Serbia, Chile og Vietnam har en gjeld i forhold til husholdningsinntekt som er mer lik resten av befolkningen.

Husbanken

– I innvandrerbefolkningen er det en stor gruppe som på grunn av relativt lav inntekt bare får låne en begrenset del av det de trenger til boligkjøp i banken. Spørsmålet for mange blir dermed hvor mye ekstra de får låne av Husbanken og kommunen.

– For ganske mange skaper denne ekstra lånemuligheten en grei vei inn i boligmarkedet. Men samtidig risikerer vi at offentlige organer bidrar til å gi folk en gjeldsbyrde som kan bli umulig for mange å betale tilbake, sier forskeren.

Han mener banker og offentlige organer dermed hjelper en lavinntektsgruppe inn i et dyrt boligmarked gjennom å gi dem høye lån, samtidig som høyere renter og økt arbeidsledighet risikerer å skape en stor gruppe husholdninger som kan få alvorlige gjeldsproblemer.

– Generelt ser det ikke ut til at innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn har særlig problemer med å skaffe seg lån. Snarere virker det som at mange har en lånebyrde som tyder på at kredittverdigheten deres er overvurdert, mener Ellingsen.

Somaliere låner lite

Om lag tre av fire norske husholdninger eier sin egen bolig. Mange av dem som ikke eier egen bolig er studenter.

Levekårsundersøkelsen blant innvandrere 2005/2006 viste at om lag 60 prosent av alle innvandrerhusholdninger eier sin egen bolig. Unntaket er innvandrere fra Somalia og Irak, hvor kun henholdsvis 16 og 28 prosent ikke måtte leie en bolig.

Det er innvandrere fra de samme to landene som peker seg ut med lite gjeld.

– Spesielt somaliere oppfattes som en gruppe med lav kredittverdighet på grunn av lav sysselsetting og til dels mange familier med bare én forsørger. Dette er samtidig en gruppe vi vet opplever å bli diskriminert på leiemarkedet, sier Ellingsen.

Han forteller at i et boligmarked som i stor grad er basert på at man skal eie sin egen bolig, enten som selveier eller som borettslagsmedlem, og hvor boligen brukes til å bygge opp egen formue, kan det å ikke komme inn på dette markedet bidra til å låse noen innvandrergrupper inne i en tilværelse med både dårlig bokvalitet og reduserte levekår for barn og voksne. 

Islamsk renteforbud

Mange innvandrere til Norge er muslimer eller kommer fra muslimske land. Islam har et forbud mot renter, og forskerne i dette prosjektet har derfor spurt seg om dette forbudet er et hinder for at muslimske innvandrere i Norge låner penger til egen bolig, og slik kommer inn på det norske boligmarkedet.

De finner likevel lite som tyder på at tilknytning til islam hindrer muslimske innvandrere i å bli integrert på det norske boligmarkedet.

Referanse: 

SSB: Innvandrere og deres norskfødte barn på lånemarkedet. Mange låner mye

Powered by Labrador CMS