Nesten 74 prosent i den svenske undersøkelsen er positive til etnisk mangfold, noe som er en økning på seks prosent siden fjoråret.

På den andre siden har også flere fått svært negative holdninger. I 2013 har seks prosent svart at de er helt mot et etnisk mangfold i Sverige – mot fem prosent i 2012.

– På kort sikt ser man en viss polarisering i holdningene til mangfold, men de langsiktige tendensene viser snarere at de positive holdningene ligger stabilt rundt 70 prosent, mens andelen med ekstremt negative holdninger også ligger relativt stabilt, med rundt fem prosent av den svenske befolkningen, sier Orlando Mella, professor i sosiologi ved Uppsala universitet.

Han er en av initiativtakerne til den årlige undersøkelsen Mångfaldsbarometern.

Generelt positive

En majoritet av svenskene støtter innvandrernes kulturelle, språklige og sosiale rettigheter i Sverige.

Samtidig mener et flertall at religiøse friskoler motvirker integrering, og bare seks prosent tar helt eller delvis avstand fra denne påstanden.

Det finnes også en utbredt mistanke om at det er sosiale goder som er årsak til at innvandrerne kommer til Sverige, men i 2013 tar enda flere – 38 prosent – avstand fra dette. Generelt sett er svenskene mer positive til etnisk mangfold når det kommer til arbeid og bosetting i år enn i fjor.

Nesten tre firedeler av svenske kvinner har gode erfaringer med innvandrere som arbeidskollegaer eller skolekamerater, mens 67 prosent av mennene føler det slik.

Universitetsutdannede oppgir også å ha en bedre opplevelse av mangfoldet enn de med lavere utdannelse. I alle de fire aldersgruppene man har målt, har de positive holdningene økt.

I år har 762 tilfeldig utvalgte personer deltatt i undersøkelsen og svart på rundt 30 spørsmål på et spørreskjema som er sendt ut og samlet inn per post.

– De er et statistisk representativt utvalg. Dette er personer som representerer hele Sverige, sier Mella.

Ikke økende polarisering i Norge

– Mye av dette kan også gjelde for Norge - bortsett fra økningen i andelen av de som er ekstremt negative. Dette kan jo karakteriseres som en økende polarisering i Sverige, og det kan jeg ikke si er så veldig tydelig i Norge, sier forsker i Statistisk sentralbyrå (SSB), Svein Blom.

–Men selvfølgelig har vi også i Norge en del som gir uttrykk for svært innvandrerkritiske holdninger.

Også Integrerings- og mangfoldsdirektoratets integreringsbarometer for 2012 viste tendenser til en positiv utvikling i den norske befolkningens holdninger siden forrige undersøkelse i 2010.

Resultatene fra årets barometer er ennå ikke kjent, da innsamlingsperioden fremdeles er i gang og heller ikke Statistisk sentralbyrås (SSB) årlige undersøkelse av holdninger til integrering og innvandring i 2013 er ennå offentliggjort.

Et klart flertall, 80 prosent, sluttet i 2012 opp om påstanden «Innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv» - noe som var en signifikant økning fra 2011, da 75 prosent mente det samme.

73 prosent mente at innvandrere flest beriker det kulturelle livet i landet, men bare 7 prosent syntes det burde bli lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge.

Mer kontakt – mer positivitet

– Jo mer kontakt vi har med innvandrere, jo mer positive blir vi til mangfold, sier Katarina Heradstveit, underdirektør ved analyseavdelingen hos IMDi.

– De største endringene sammenlignet med målingen i 2010 er at færre er kritiske til innvandringsvolumet. Færre mener også at innvandring utgjør en trussel mot det norske verdigrunnlaget. Samtidig viser et annet funn at det er langt mer vanlig å mene at integreringen fungerer dårlig enn å mene at den går bra, sier Heradstveit.

Nesten halvparten, 46 prosent, mener at integreringen fungerer ganske dårlig, mens 22 prosent mener den fungerer meget bra.

Jevne trender

– Trendene siden 2005 er imidlertid ganske stabile – holdningene er ganske stabile fra år til år, når det ikke oppstår store konflikter i samfunnet, sier Mella om holdningssituasjonen i Sverige.

Denne stabiliteten preger også IMDIs integreringsbarometer, og SSB-forsker Svein Blom mener å se tegn til at  konjunkturene i landet påvirker synet på innvandring.

– I tillegg til at tendensen har vært i retning større aksept og toleranse siden 2005, kan det virke som det er lettere å si at det er greit med innvandrere når det går godt økonomisk i landet. Det kan virke som om rausheten da er større, sier han.