- Vi trenger å vite mer om hva som skal til for at flyktningene skal lykkes best mulig på arbeidsmarkedet, sier samfunnsøkonomen Oddbjørn Raaum. (Illustrasjonsfoto: Jeanette Dietl/Shutterstock/NTB scanpix.)
Innvandrere får norske bedrifter til å tenke nytt
Bedrifter som ansetter innvandrere, samarbeider mer internasjonalt og er mer innovative, ifølge forsker.
Over 40 000 oljejobber er forsvunnet de siste to årene, viser en oversikt fra DnB. Ekspertene er usikre på om bunnen er nådd. Spørsmålet nå er hvordan vi skal omstille oss for å skape nye arbeidsplasser og nye næringer.
Samtidig øker innvandringen. Over 16 prosent av befolkningen er enten innvandrere eller født i Norge av innvandrerforeldre, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Kan utenlandsk arbeidskraft hjelpe oss i omstillingen?
Som et kaleidoskop
Ja, mener forsker Marte Cecilie Wilhelmsen Solheim ved Universitetet i Stavanger. Hun forsker på hvordan ulike typer mangfold påvirker ulike former for innovasjon. Solheim har gjennomført spørreundersøkelser i over 500 norske bedrifter og sett på statistikk for hele landet.
– Innovasjon er nye kombinasjoner av allerede eksisterende kunnskap. Tenk deg et kaleidoskop, med mange små biter i forskjellige farger og former som danner et bilde. Bildet endrer seg dersom du snur eller rister på kaleidoskopet, sier Solheim.
For bedrifter handler det om å sette sammen kjent kunnskap eller mennesker i nye kombinasjoner, for å utnytte kunnskapen på en ny måte, ifølge forskeren.
– Innvandrere kan bidra med å endre bildet vi ser i kaleidoskopet. De ser ting i et annet lys og hjelper oss å sette sammen kunnskap på innovativ måte, sier Solheim.
Hvorfor mer internasjonale?
Solheims doktorgradsarbeid viser blant annet at firma med utenlandsk arbeidskraft samarbeider med flere internasjonale partnere. Hun har funnet faktorene som fører til dette.
– Innvandrere tilrettelegger for kontakt på en helt annen måte enn etnisk norske arbeidstakere. De har både profesjonelle og sosiale relasjoner som bedriftene nyter godt av. De snakker andre språk og kjenner de kulturelle kodene, forklarer hun.
Dermed bidrar de sterkt til at bedrifter kan knytte kontakter og eksportere varer og tjenester i et stort internasjonalt marked.
– Norge er en liten økonomi, som trenger å delta på det internasjonale markedet. Hvis vi bare vektlegger regionalt samarbeid, svekker det muligheten for eksport og innovasjon, sier Solheim.
Hun har sett at de bedriftene som bare samarbeider regionalt, sliter med å nå ut i det internasjonale markedet. For å oppnå suksess kan det hjelpe å ansette utenlandsk arbeidskraft med høy utdanning.
Må ha høy utdanning
Solheim presiserer at innvandrerne må ha nettopp høyere utdanning for at de skal kunne skape innovasjon. Hvis de har lav utdanning, oppnår ikke bedriften samme resultat. Innvandrerne må også komme i en posisjon hvor de kan påvirke.
– Vi vet at mange innvandrere blir ansatt i jobber som de er overkvalifisert for. Hvis de blir mer involvert, så kan det få positive resultater for bedriften, sier Solheim.
Sett på som fremmede
Solheim oppfatter det som et paradoks at innvandrere med høyere utdanning og lang erfaring opplever at deres kompetanse ikke blir brukt.
De får ikke mulighet til å prøve seg, blir satt til rutinearbeid og føler ofte at sosiale relasjoner utenfor bedriften blir trukket inn. Siden de er utenforstående og fremmede i lokalsamfunnet, blir de sett på som det samme innenfor bedriften.
– Vi må tørre å satse på noen ukjente for å skape noe nytt. De sitter på verdifull kunnskap som vi trenger.
Mange innvandrere tar større sjanser og lykkes oftere som gründere. Hver femte nye gründer i Norge i 2012 var innvandrer, viser tall fra SSB.
En grunn kan være at de ikke får de jobbene de ønsker seg. En annen kan være at de er mer risikovillige ettersom de allerede har tatt en sjanse ved å komme til Norge. Eller det kan være fordi de evner å se mulighetene eller nye løsninger nettopp fordi de har andre briller på.
Utvikler nye produkter
Bedrifter med mange utenlandske ansatte og som samarbeider mye internasjonalt, er også mer nyskapende. Solheims forskning viser at det gjelder både produktinnovasjon og prosessinnovasjon.
Sistnevnte omfatter nye måter å gjøre ting på, som mer effektiv arbeidsflyt, smartere organisering, logistikk og prosedyrer.
Men det er på produktinnovasjon hun fant den største gevinsten.
– Bedrifter som samarbeider mye internasjonalt, har større grad av radikal produktinnovasjon. Det betyr at de nye produktene har kraften til å endre et eksisterende marked eller skape et helt nytt marked, forklarer hun.
Hun trekker fram droner som et eksempel på radikal produktinnovasjon. Droner har i løpet av kort tid blitt et uunnværlig verktøy innen flere felt, som jordbruk, olje- og gassindustrien og filmbransjen.
–Vi er avhengige av høy grad av innovasjon og internasjonalt samarbeid for å lykkes, særlig siden vi er et lite land i utkanten av Europa. Ved å bruke innvandreres kompetanse og kunnskap kan vi lettere oppnå suksess, sier Solheim.
Referanse:
Marte Cecilie Wilhelmsen Solheim: Innovation, space, and diversity. Doktoravhandling, Universitetet i Stavanger (2017)
