Det er neppe noen hemmelighet at det lønner seg å kjenne yrkesaktive når du skal søke jobb. De kan både tipse om stillinger som ikke lyses ut og legge inn et godt ord for deg hos sjefen.

Men det er vanskelig å kartlegge kontaktene til jobbsøkerne på en systematisk måte. Det har svenske forskere likevel prøvd å gjøre.

I 2009 spurte Statistiska centralbyrån nærmere 1600 svenske ungdommer om de kjente noen i 40 ulike yrker.

Ungdommene hadde bakgrunn fra Sverige, Iran og landene i det tidligere Jugoslavia.

19-åringene står på terskelen til arbeidslivet, uten noen særlig jobberfaring eller utdanning å skilte med.

Da vil det å kjenne mennesker i ulike yrker øke sjansen for å få jobb, trodde forskerne. Og det kan se ut til at de hadde rett.

Studien bekrefter at det er en klar sammenheng mellom å kjenne mange i sentrale posisjoner og sannsynligheten for være i arbeid.

Det er langt større fare for at du er arbeidsledig dersom du mangler slike kontakter.

Mange unge utenfor

Arbeidsledigheten blant unge i Norge har steget det siste året. I første kvartal av 2016 var arbeidsledigheten blant 15-24-åringer på elleve prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

I Sverige er den enda høyere, særlig for en del av dem som har innvandrerbakgrunn. I februar i år var 19 prosent svensker mellom 15 og 24 år ledige, ifølge Statistiska centralbyrån.

Hva kan hjelpe dem med å komme i jobb?

De svenske forskerne har sjekket at forskjellene mellom gruppene i studien ikke skyldes vanlige forklaringer på arbeidsledighet, som utdanning og karakterer, foreldres utdanning og inntekt, bosted, personlighetstrekk, helse eller tidligere jobberfaring. Men det kan være andre faktorer som påvirker.

Særlig viktig for innvandrere

Effekten av kontakter er særlig stor for unge med innvandrerbakgrunn fra Iran, som er gruppa med færrest arbeidsledige av de tre gruppene. Disse har et sterkt nettverk i flere yrker, og drar sannsynligvis nytte av det.

– Dette er en viktig og solid studie, sier Ida Drange, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), til forskning.no.

– Den klarer å vise hvor viktig nettverk er for ansettelse, kanskje særlig for innvandrere.

Hun forsker på minoriteter i arbeidslivet, men kjenner ikke til lignende studier fra Norge.

• Les også: Barn av innvandrere bruker lengre tid på å få jobb

Det er langt mellom studier som faktisk måler nettverk direkte, forklarer Drange. Når forskere skal forstå hvorfor innvandrere har vanskeligere for å komme inn på arbeidsmarkedet enn andre nordmenn, er en av forklaringene gjerne at de mangler kontakter.

Men Drange forteller at norske forskere sjelden kartlegger hvem arbeidssøkerne kjenner. De ser heller på foreldres utdanning og hva slags jobb de eventuelt har, hvilke skoler de unge har gått på eller type nabolag de bor i.

Ikke bare arbeidsledige

Arbeidsledighet kan være kritisk for dem som ennå ikke har kommet inn på arbeidsmarkedet, skriver de svenske forskerne. Det påpekte også kunnskapsdirektøren i NAV tidligere i år.

– Hvis vi ikke får unge i jobb, risikerer mange å stå utenfor arbeidslivet hele livet. Særlig de som faller ut av skolen, er i faresonen, sa Yngvar Åsholt til Dagbladet.

Den registrerte ledigheten gir ikke alltid et godt bilde på situasjonen. De svenske forskerne har undersøkt om ungdommene er i noen form for aktivitet, så de fanger opp flere enn dem som har meldt seg som arbeidsledige. 34 prosent av ungdommene i studien var ledige i 2009, da arbeidsledigheten for 15-24-åringer lå på 25 prosent.

Men det kan være mange grunner til at 19-åringer står utenfor jobb og skole.

– Det kan hende at noen tar et friår, eller at det er mangel på læreplasser som skaper høyere ledighet, sier forsker Ida Drange.

Venner kan påvirke

Skal du inn i arbeidslivet, er det ikke bare et profesjonelt nettverk som gjelder. Vennene dine kan også påvirke om du får jobb.

De svenske forskerne viser til tidligere studier som tyder på at en vennegjeng med arbeidsledige kan gi mindre driv mot jobbsøking enn om du omgir deg med yrkesaktive.

Det å ha mange arbeidsledige venner kan påvirke ungdommenes tilnærming til arbeidsledighet, tror også Ida Drange ved HiOA.

– Det senker kanskje terskelen for hva som er akseptabelt. Det kan bli lettere å gå hjemme om du ikke er den eneste, sier Drange.

– Men det handler ikke nødvendigvis om å drive dank. Vennegjengen mangler kanskje kompetanse om jobbsøking.

Ungdommene i studien ble bedt om å liste opp de fem vennene som de tilbrakte mest tid sammen med.

Og det viste seg at det er mer sannsynlig at du er arbeidsledig dersom vennene dine er det – for noen grupper.

Det gjelder nemlig ikke alle ungdommene. Det har stor betydning for gruppa fra det tidligere Jugoslavia, som i størst grad er arbeidsledige, men bare litt for opprinnelig svenske og ikke i det hele tatt for iranerne.

Studien kan heller ikke si noe om årsakssammenhenger. Kanskje arbeidsledige velger venner i samme situasjon, framfor at arbeidsledige venner påvirker dem. Eller at det ligger andre grunner bak sammenhengen.

Iranere får jobb

De svenske forskerne har ikke noen god forklaring på hvorfor det har mye å si for noen ungdommer at vennene deres er arbeidsledige, men ingenting å si for andre.

Hvorfor gir ikke ledige venner økt risiko for arbeidsløshet blant iranere?

Forskerne tror det kan skyldes hvem du kjenner utenfor den nærmeste vennegjengen. Ungdommene fra det tidligere Jugoslavia tilhører muligens miljøer som ikke kan hjelpe dem med å komme i jobb.

• Les også: Har det blitt vanskeligere for ungdom å få seg jobb?

Alle ungdommene har både innvandrervenner og svenske venner, så det handler ikke om å være isolert som innvandrer. Kanskje heller om å være del av et ressurssvakt miljø.

– Det kan henge sammen med at den iranske gruppa er mer ressurssterk enn den med bakgrunn i det tidligere Jugoslavia, sier Jens Rydgren, en av forskerne bak studien, i en pressemelding.

Ulike forventninger?

Sosiologiprofessoren ved Stockholms universitet tror den iranske gruppa mer effektivt kan mobilisere familie og utvidet slekt for å finne jobb. Men dette har han ikke forsket på, understreker han.

Holdningene til utdanning og arbeid kan også være annerledes hos denne gruppa enn blant iranerne.

– Kanskje er det ulike forventninger til hva ungdommene skal oppnå, sier Ida Drange.

Hun synes forklaringen høres sannsynlig ut, men at det kan være mange andre årsaker til at gruppene kommer ulikt ut.

Drange konstaterer at de svenske forskerne ikke kan si noe om hvilke mekanismer som skaper høyere arbeidsledighet blant ungdommene.

– Dersom venners ledighet var viktig for arbeidsledigheten generelt, burde vi sett en effekt for alle de tre gruppene.

Referanse:

Martin Hällsten, Christofer Edling og Jens Rydgren: Social capital, friendship networks, and youth unemployment. Social Science Research, online 11. juni 2016. DOI: 10.1016/j.ssresearch.2016.06.017. Sammendrag.