- Det kastes om seg med begreper som «likeverdige tjenester for alle», og «aktive, selvstendige eldre» i offentlige planer og dokumenter. Men, hvordan ønsker eldre immigranter å ha det i alderdommen, og hva opplever de som viktig for sin livskvalitet? spør kronikkforfatterne.  (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)
- Det kastes om seg med begreper som «likeverdige tjenester for alle», og «aktive, selvstendige eldre» i offentlige planer og dokumenter. Men, hvordan ønsker eldre immigranter å ha det i alderdommen, og hva opplever de som viktig for sin livskvalitet? spør kronikkforfatterne. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)

Kronikk: God helse for alle er et felles ansvar

Vi må legge til rette for gode fellesskap, også for eldre immigranter.

Published

Dette er forskningen bak kronikken:

Antonovsky, A. (1996). The salutogenic model as a theory to guide health promotion. Health Promotion International, 11(1), s. 11-18.

Dalgard, O.S. & Sveeass, N. (2010). Fra psykisk stress til sosial mestring. I: Kumar, B. & Viken, B. (Red.), Folkehelse i et migrasjonsperspektiv. Bergen: Faktabokforlaget. Ingebretsen, R., Thorsen, K. & Myrvang, V. (2015). Livsmot og mismot blant aldrende kvinner med innvandrerbakgrunn: «Møteplasser er viktig! Det er kjempeviktig» Tønsberg: Aldring og helse.

Helse- og omsorgsdepartementet. (2015). Folkehelsemelding Mestring og muligheter. (Meld. St. 19 2014-2015). 

Kumar, B. & Viken, B. (2010). Folkehelse i et migrasjonsperspektiv. Bergen: Fagbokforlaget

Myskja, A. (2018) s. 29., Ungdomskilden -12 gode valg for livet. Oslo: J.M. Stenersens Forlag AS

Mæland, J.G. (2016). Forebyggende helsearbeid. Folkehelsearbeid i teori og praksis. Oslo: Universitetsforlaget.

Spilker, R. & Kumar, B. (2016). «Eldre i et ukjent landskap : sluttrapport fra prosjektet Eldre innvandrere og demens NAKMI-Rapport nr.2 2016. Oslo: Nasjonal kompetanseenhet for migrasjons- og minoritetshelse.

Sudmann, T.T. (2017). Aktivitet og fellesskap for eldre. Oppsummering av kunnskap og forskningsresultater som del av kunnskapsgrunnlaget for Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre. Senter for omsorgsforskning rapportserie nr. 06/2017.

Sverre, B. L. (2106). Migrasjon og helse. En etnografisk studie av eldre pakistanske kvinner i det norske samfunnet (Doktorgradsavhandling). Universitetet i Oslo, Oslo.

Norge har flere år på rad blitt rangert til verdens beste land å bo i. Kanskje ikke så rart, når folkehelsearbeidet de siste årene har rettet større fokus mot faktorer som fremmer helsen, fremfor et sykdomsrettet fokus.

Allikevel viser det seg å være en tett kobling mellom hvilken posisjon i samfunnet du har og hva slags helse du kan forvente å ha.

Det kastes om seg med begreper som «likeverdige tjenester for alle», og «aktive, selvstendige eldre» i offentlige planer og dokumenter. Men, hvordan ønsker eldre immigranter å ha det i alderdommen, og hva opplever de som viktig for sin livskvalitet? Dette er viktig kunnskap når vi vet at populasjonen og sykdomsbilder i årene fremover vil se annerledes ut med økt antall eldre og mer mangfold i eldrebefolkningen.

Vi vet for lite om eldre immigranters tanker og meninger om hva som er en god alderdom? Og hva menes egentlig med aktive eldre? Er det å gå på fjellet eller å være aktive i foreninger? For noen kan en god alderdom bety å engasjere seg i eget liv; gå på biblioteket, være sammen med familie og barnebarn eller å delta i kulturelle aktiviteter. For andre vil det kanskje bety å trekke seg tilbake og leve på minner fra fortiden.

Lite kunnskap om eldre immigranter

Når forskning viser at forekomst av sykdom øker mer hos de eldre i minoritetsbefolkningen enn hos eldre i majoritetsbefolkningen, og at immigranter føler seg gamle mye tidligere, så spør vi oss om vi har nok kunnskap om eldre immigranter. Vet vi hvordan de ønsker å ha det i alderdommen?

På tross av økning i antall eldre immigranter i årene fremover er det svært mangelfull kunnskap om immigranters psykiske og fysiske helse. I en av medforfatternes doktorgradsavhandling påpekes det at kunnskapen om eldre immigranters helseressurser og helsefremmende atferd er mangelfull. Hvordan kan vi nå mål om god helse for alle, likeverdige helsetjenestetilbud og brukermedvirkning i utvikling av helsefremmende tiltak? Hvilke barrierer og ressurser for helsefremming blant eldre immigranter forekommer, og hva anses som en god alderdom for den enkelte? Hvordan motivere den enkelte til endring av kosthold og livsstil, som det ofte refereres til i det helsefremmende arbeidet rettet mot immigranter, når det ikke tas utgangspunkt i hva som for dem er meningsfullt, håndterbart og forståelig?

Forskning viser at ressurser er ujevnt fordelt i samfunnet, også blant immigranter. Det å ha mulighet til å bruke sine ressurser er viktig for å oppleve meningsfullhet og helse. Sosiologen Aaron Antonowsky mente at mennesker alltid vil bli utsatt for påkjenninger og møte motstand i livet, men at vi har ulike måter å håndtere livets utfordringer på. Ifølge Antonowsky er det de som har bygget opp et forsvar, motstandsressurser, som har størst mulighet for å bevare en god helse. Han mente at de som anser tilværelsen som meningsfull, håndterbar og forståelig, kan få en opplevelse av sammenheng som er vesentlig for å fremme helsen.

Mange utfordringer med å eldes i et nytt land

Eldre immigranter er en sammensatt og mangfoldig gruppe både hva angår innvandrerstatus, sosioøkonomiske og helsemessige forhold. Ifølge Statistisk sentralbyrå utgjør innvandrerbefolkningen i Norge 17,3 prosent av befolkningen og kommer fra 221 land. Om lag 100.000 innvandrere er over 50 år i Norge.

Forskning viser at det å eldes i et nytt land innebærer mange utfordringer som blant annet språkvansker, sosial isolasjon og ensomhet, som kan resultere i dårligere helse. En frivillig eller ufrivillig migrasjonsprosess, kan oppleves positivt eller negativt, men den fører ofte med seg identitetsproblemer og belastninger. Immigranter kan utsettes for helsemessige belastninger ved å ha opplevd traumer, negative livshendelser, mangel på arbeid, misforhold mellom forventninger og realitet, mangel på sosial støtte, diskriminering og problemer knyttet til kulturell tilpasning. Slik det kommer fram i en av medforfatternes avhandling, foregår det en sosial og økonomisk utstøting av eldre immigranter, hvor de får liten innflytelse, begrenset mulighet til deltagelse, samt manglende tilhørighet, som totalt sett innebærer en helserisiko.

Myter om eldre fra andre kulturer og land

Det eksisterer mange myter om eldre fra andre kulturer, som skaper ytterligere belastninger og større avstand til majoritetsbefolkningen, og som setter begrensninger for deltagelse i helsefremmende tiltak. Dette kan være myter som at familien tar seg av dem, eller de er her for kort og etter hvert vil flytte hjem igjen. En myte kan også være at det er få av dem her, eller at de helst vil være blant sine egne. 

Det er ikke kulturer som møtes, men mennesker

Med fare for å gjøre mennesker vi møter mer forskjellige enn de egentlig er, bør begrepet kulturforskjeller brukes med omhu. Det trenges videre diskusjon som omhandler spørsmål om hvorvidt begrepet «kultur» skaper barrierer mer enn det bygger bro og skaper fellesskap mellom mennesker.

Det er ikke kulturer som møtes, men mennesker. Det må forhandles om hva som skal defineres som felles mening i det norske samfunnet gjennom dialog mellom de ulike etniske minoritetsgruppene og majoritetsbefolkningen.

Mestring avhenger av hvordan du blir møtt

Hvordan immigranter mestrer belastningene og tilpasningen til nytt land, avhenger av individuelle og sosiale ressurser. I tillegg viser både nasjonal og internasjonal forskning at hvordan man blir møtt i mottakerlandet kan ha større konsekvenser for helse, livskvalitet og mestring, enn ens bakgrunn og migrasjonsprosess.

Immigranter er ofte ressurssterke personer som har hatt mot til å bryte opp fra eget hjemland, og de har ressurser som mottakerland både kan ha nytte og glede av å investere i. Aaron Antonowsky mente at man kunne hjelpe folk å mestre sin tilværelse ved å fokusere på ressurser fremfor problemer. Studier viser at når det legges til rette for at den enkelte kan få anvende sine ressurser og få delta i sosiale nettverk, kan det fremme helsen.

De viktige møteplassene

Flere forskere påpeker at det bør rettes større fokus på tilrettelegging av egnede møteplasser for eldre immigranter. Det vises til at gjennom å delta på møteplasser kan en utvikle sosiale relasjoner, bearbeide følelser, oppleve tilhørighet og få bekreftet egen identitet. Videre kan det motivere til økt aktivitet, og det kan innebære at en får dekket behov for informasjon om temaer som helse, helsetjenester og det norske samfunnet. Det medfører også muligheter til å kunne få dele egen kunnskap og egne erfaringer, noe som kan styrke selvtillit og mot. Lokale møteplasser kan være lavterskeltilbud i regi av kommunen, eller det kan også være frivillige migrantorganisasjoner med støtte fra kommunen eller ideelle organisasjoner.

Det er en debatt om hvorvidt frivillige migrantorganisasjoner bidrar til integrering eller segregering. Flere forskere, deriblant en av medforfatterne, mener slike organisasjoner kan fungere som «sosialiseringsagenter», det vil si som kulturelle mellomledd mellom immigrantene og majoritetssamfunnet, hvor en kan oppleve trygghet og tilhørighet og få mot nok til å delta på andre arenaer i samfunnet. En av medforfatternes studie viser at eldre pakistanske kvinner via en migrantorganisasjon kan skape samvær og samhandling som fremmer egen helse og gir kraft til å påvirke forhold som har betydning for deres helse og livskvalitet. Med andre ord, møteplassen innebærer empowerment, til tross for barrierer, motstand, mangel på forståelse for sine plager, og ulike syn på helse.

Men, hvorfor er det så få eldre immigranter som oppsøker de sosiale møteplassene som opprettes? Vi hevder at skal vi lykkes i det helsefremmende folkehelsearbeidet overfor eldre immigranter må vi sørge for at de deltar både i planlegging og medvirkning av helsefremmende tiltak. Vi mener at folkehelsearbeidet må ha en tilnærming der fokuset rettes mot de eldre immigrantenes egne ressurser.  Verdien selvstendighet som vektlegges både fra helsepolitisk og helseprofesjonelt hold, samsvarer ikke nødvendigvis med hva som gir god helse for alle. Vi mener at å legge til rette for «gode fellesskap» er en bedre tilnærming som kan imøtekomme behov hos mange eldre, også hos eldre immigranter.