Operasjonssentralen sender ut en melding om at skyting pågår på en videregående skole. Flere skudd er avfyrt, og det meldes om skadde personer inne i bygget. Siste observasjon av gjerningsmannen er da han gikk inn gjennom hovedinngangen. Politistudentene løper inn i bygget.

Vernebrillene studentene har på seg er utstyrt med et kamera som fanger opp situasjonen fra deres egen synsvinkel.

– Vi ønsket å finne ut om videoopptak underveis i øvelsen og systematisk gjennomgang av hvordan de løste oppgaven i etterkant, kan forbedre studentens erfaringslæring og refleksjonsnivå, forklarer Joshua Phelps, førsteamanuensis ved Politihøgskolen og Bjørknes.

• Les også: Slik kan politiet beregne hvor kriminaliteten vil skje

Reflekterte og lærte mer

Politistudentene var gjennom tre ulike øvelser. I etterkant gikk forskergruppen gjennom opptakene sammen med studentene, i par.

Resultatene viser at studentene med kamerabriller reflekterte og lærte mer om kommunikasjon i løpet av de tre øvelsene de gikk gjennom sammenlignet med gruppen som ikke brukte briller. Studien viser også at gruppen som fikk kamerabriller, fikk større utbytte av treningen med tanke på risikofylte beslutninger som måtte tas i løpet av øvelsen.

Så egen atferd med nye briller

I intervjusituasjonen skulle studentene legge egne reaksjoner og valg under lupen. De fikk spørsmål som: Hva tenkte du når du fikk melding om skyting pågår? Oppfattet du at det var en såret person i gangen?

Studentene med kamera så større forbedringspotensialer ved kommunikasjonen de hadde med makker og med publikum. 

– I etterkant viste studentene i kameragruppen til at de ville endret valgene han eller hun tok knyttet til kommunikasjon underveis i større grad enn sammenligningsgruppen, forteller Phelps.

• Les også: Politiet bruker oftere hemmelige metoder

Dette er så vidt vi vet den første studien der metoden med kamerabriller er blitt benyttet systematisk i politiutdanning. Metoden i denne konteksten er utviklet av Sophie Le Bellu og Saadi Lahlou ved London School of Economics (LSE), og har blant annet blitt brukt til å studere hvordan politiet i England møter publikum.

Phelps ser på det som positivt at studenter ønsker å gå gjennom egne valg og refleksjoner på en systematisk måte, men legger til at undervisning med kroppsbærende kamera er krevende, både for studenter og undervisningspersonale.

– Å bruke denne metoden i undervisning krever at studenter er villige til å iføre seg kameraet, og det må legges til rette for å følge opp med intervjuer i etterkant.

Kroppsbærende kamera benyttes i andre typer utdanninger og er også blitt brukt i operativ polititrening tidligere.

Referanse:

Phelps, Joshua M.,mfl. Experiential Learning and Simulation-Based Training in Norwegian Police Education: Examining Body-Worn Video as a Tool to Encourage Reflection i Policing, 20. juni, 2016. Sammendrag